var det overgrep?

[Gjest jentepå22]

For en tid siden ba en venn meg komme på besøk. Dagen jeg skulle tilbake var jeg et psykisk vrak og ville derfor ikke dra. Dette sa jeg men jeg ble fort konfrontert med at det ville være en stor skuffelse , jeg hadde jo lovt , det ville være dårlig gjort etc . Så jeg valgte å dra. Når jeg kom dit tenkte jeg at det kunne være deilig å ha noen å prate med. Slik ble det ikke. Han gjorde hele tiden tilnærmelser som jeg godtok stilltiende. Jeg ble som lammet. . Men jeg signaliserte ikke tydelig nok. Det hele endte med at jeg rotet med personen. I dag angrer jeg fryktelig over det som skjedde og har vel stort sett tatt all skyld på min rygg. Enda sliter jeg med skyldfølelse at jeg ikke sa tydelig nei, Etter det som skjedde har jeg også begynt å straffe meg selv og kuttingen er ute av kontroll.

Grunnen til at jeg tar dette litt tungt er at jeg en periode i livet mitt rotet med mange gutter og søkte etter kjærlighet på alle de gale stedene. Jeg var sikker på at jeg hadde lagt det bak meg. Men vips så er jeg tilbake i det gamle mønsteret. Noe jeg ikke vil. Egentlig lurer jeg på hvordan jeg skal bli kvitt den vonde skyldfølelsen som plager meg sånn?

[Hawkwind]

Det er vanskelig å gi svar på ditt første spørsmål her. Om du som så mange andre ikke takler konfrontasjoner; og er livredd for å ytre ordet nei, vil det nok juridisk sett ikke bli regnet som et overgrep.

Men hvordan man bedømmer en slik situasjon såvel juridisk som etisk, avhenger mye av hva personen du besøkte visste om deg og din fortid.

I forhold til det -store- spørsmålet; så er det vanskeligere. Terapi og behandling er en del av løsningen - mennesker du kan være fortrolige med og som du tør å åpne deg for helt klart en annen viktig del av et svar på det spørsmålet.

For jeg antar at du egentlig søker bekreftelse på at det som har skjedd ikke var din skyld; samt at du ønsker å bli akseptert og respektert uten noen form for fordømmelse...?