kommer ikke over det..

[Gjest lost&confused]

har møtt en fyr...greit...har problemer med å stole på ham..blir totalt paranoid..tenker hele tiden at han ikke egentlig vil ha meg det er abre et dumt veddemål eller noe og at jeg kommer til å bli såra..men iblant synes jeg at jeg ser i øynene hans at han hfaktisk er glad i meg..

har følt det sånn hele helgen...

og i dag holdt det på å skje.. jeg holdt på å ligge med ham, men klarte detikke..når han tok på meg kjente jeg bare fingrene til den jævelen for et år siden, når han kysset meg kjente jeg ikke hans lepper,men de samme som tvang seg på meg...og når jeg så på ham kunne a nsiktet hans plutselig forandre seg...kommer det alltid til å være sånn??...

kommer det aldri til å bli bra igjen?

[taus]

Du spør om det alltid kommer til å være sånn, og det gjør det vel egentlig. Men ikke på samme måte. Jeg hadde det på noe lignende måte da jeg traff min kjæreste, og jeg tenkte at dette kunne det vel ikke bli noe forhold av.

Men det vil avta mer etter hvert som du blir tryggere på kjæresten din. Og kanskje du kan fortelle han noe om hva du har vært gjennom tidligere, det vil få han til å forstå bedre. Og utifra mine erfaringer vil det føles betryggende at han vet.

Men helt bra kommer det vel aldri til å bli, men det vil bli bedre etter hvert... det er iallefall min erfaring.

[Gjest lost&confused]

Du spør om det alltid kommer til å være sånn, og det gjør det vel egentlig. Men ikke på samme måte. Jeg hadde det på noe lignende måte da jeg traff min kjæreste, og jeg tenkte at dette kunne det vel ikke bli noe forhold av.

Men det vil avta mer etter hvert som du blir tryggere på kjæresten din. Og kanskje du kan fortelle han noe om hva du har vært gjennom tidligere, det vil få han til å forstå bedre. Og utifra mine erfaringer vil det føles betryggende at han vet.

Men helt bra kommer det vel aldri til å bli, men det vil bli bedre etter hvert... det er iallefall min erfaring.

takk for svar!

har problemer med å bli trygg på ham..ikke på grunn av ham i seg selv,men på grunn av meg.. jeg har vel ikke verdens beste tro på meg selv, mye paranoia ute og går og det gjør det ikke lettere...

han vet ikke noe om meg tidligere...vil jeg at han sakl vite det? bør jeg fortelle? vil han forandre syn på meg hvis jeg forteller det? vil han synes jeg er skitten? uverdig?

er bare så redd...

[André22]

Du spør om det alltid kommer til å være sånn, og det gjør det vel egentlig. Men ikke på samme måte. Jeg hadde det på noe lignende måte da jeg traff min kjæreste, og jeg tenkte at dette kunne det vel ikke bli noe forhold av.

Men det vil avta mer etter hvert som du blir tryggere på kjæresten din. Og kanskje du kan fortelle han noe om hva du har vært gjennom tidligere, det vil få han til å forstå bedre. Og utifra mine erfaringer vil det føles betryggende at han vet.

Men helt bra kommer det vel aldri til å bli, men det vil bli bedre etter hvert... det er iallefall min erfaring.

Hei. Ser ut som du, taus har jobbet litt med problemene dine... du kan kansjke hjelpe meg... Spørsmålet er ganske enkelt, problemet er det absolutt motsatte. Kjæresten min har blitt voldtatt og misbrukt. Spørsmålet mitt er så enkelt som Hvordan kan jeg hjelpe henne? Hvordan skal jeg oppføre meg? Hva skal jeg ikke gjøre? Er vanvittig glad i henne, og er livredd for å gjøre noe galt og miste henne. Hun sier selv hun har problemer med å uttrykke følelser. Er ganske vanskelig å prate med henne om det. Har du noen råd til en forelsket håpefull? Oppfordrer alle til å svare meg som tror de har noe å si.

[taus]

takk for svar!

har problemer med å bli trygg på ham..ikke på grunn av ham i seg selv,men på grunn av meg.. jeg har vel ikke verdens beste tro på meg selv, mye paranoia ute og går og det gjør det ikke lettere...

han vet ikke noe om meg tidligere...vil jeg at han sakl vite det? bør jeg fortelle? vil han forandre syn på meg hvis jeg forteller det? vil han synes jeg er skitten? uverdig?

er bare så redd...

Hei

Jeg vet jo ikke hvor lenge du har kjent han og hvor lenge dere har vært sammen... Men tror du ikke at du vil føle deg tryggere på han med tiden?

Du spør om han kommer til å forandre syn på deg, og det er akkurat som å lese mine egne tanker, for det tenker jeg veldig mye også. Og jeg tenker at hvis jeg forteller han noe så vil han synes jeg er ekkel og at han vil synes jeg er like ekkel som jeg noen ganger føler meg. Men jeg har ikke opplevd at det er tilfelle. Jeg vet ikke om det er det rette for deg å fortelle han noe, men da jeg valgte å gjøre det så føltes det godt etterpå, spesielt da han ikke vendte seg ryggen til. Men likevel så tok det flere dager før jeg hørte noe fra han etter at jeg hadde snakket med han om det. Han sa at han var nødt til å la det sige inn og tenke over det.

Men når jeg mener å fortelle så er det ikke detaljer, det er jeg ikke noe flink å snakke om, ikke om hendelser heller. Men om følelser, om hvordan jeg har det idag og tanker jeg har hatt tidligere. Og det er vel kanskje nok for at han skal føle seg trygg på deg også. det kan jo skje at han tror at det er han det er noe i veien med hvis du skyver deg unna og sånn....

Og hvis denne fyren virkelig liker deg så tror jeg nok at han vil like deg etterpå også. Og han vil nok ikke synes du er uverdig heller, for det er det bare du som tenker om deg.

Men det er jo også om du vil at han skal vite, for hvis du helst vil at han ikke skal vite noe så er det jo ikke noe vits å gjøre det... Men jeg synes det er veldig godt å vite at han vet, selv om vi ikke snakker så mye om det så er det godt å vite det. For da er det bare nok å si at idag så er det en sånn dag, også er det nok liksom...

Jeg vet ikke om dette hjelper deg så mye, men det er min erfaring... også må du vite at tankene dine er helt normale, jeg tenker slik stadig vekk..

[kozy]

Hei

Jeg vet jo ikke hvor lenge du har kjent han og hvor lenge dere har vært sammen... Men tror du ikke at du vil føle deg tryggere på han med tiden?

Du spør om han kommer til å forandre syn på deg, og det er akkurat som å lese mine egne tanker, for det tenker jeg veldig mye også. Og jeg tenker at hvis jeg forteller han noe så vil han synes jeg er ekkel og at han vil synes jeg er like ekkel som jeg noen ganger føler meg. Men jeg har ikke opplevd at det er tilfelle. Jeg vet ikke om det er det rette for deg å fortelle han noe, men da jeg valgte å gjøre det så føltes det godt etterpå, spesielt da han ikke vendte seg ryggen til. Men likevel så tok det flere dager før jeg hørte noe fra han etter at jeg hadde snakket med han om det. Han sa at han var nødt til å la det sige inn og tenke over det.

Men når jeg mener å fortelle så er det ikke detaljer, det er jeg ikke noe flink å snakke om, ikke om hendelser heller. Men om følelser, om hvordan jeg har det idag og tanker jeg har hatt tidligere. Og det er vel kanskje nok for at han skal føle seg trygg på deg også. det kan jo skje at han tror at det er han det er noe i veien med hvis du skyver deg unna og sånn....

Og hvis denne fyren virkelig liker deg så tror jeg nok at han vil like deg etterpå også. Og han vil nok ikke synes du er uverdig heller, for det er det bare du som tenker om deg.

Men det er jo også om du vil at han skal vite, for hvis du helst vil at han ikke skal vite noe så er det jo ikke noe vits å gjøre det... Men jeg synes det er veldig godt å vite at han vet, selv om vi ikke snakker så mye om det så er det godt å vite det. For da er det bare nok å si at idag så er det en sånn dag, også er det nok liksom...

Jeg vet ikke om dette hjelper deg så mye, men det er min erfaring... også må du vite at tankene dine er helt normale, jeg tenker slik stadig vekk..

for sent..har ikke fortal, men han har allerede støtt meg bort...

men takk for tanker og svar!!1