overgrep og matproblem

[taus]

Jeg vet ikke helt hvor mye dette har med overgrepene å gjøre, men jeg vet at det er en sammenheng.

I et år nå har jeg regelmessig overspist og kastet opp. Det har stadig blitt oftere, spesielt etter at jeg rundt juletider fortalte min mor om hendelser mellom meg og min far. Jeg føler at jeg mister litt kontrollen over spisingen, noe jeg liker dårlig.

For to år siden var det likedan, men da spiste jeg alt for mange tabeletter regelmessig, og kuttet meg med barberblad på kroppen. Jeg har sluttet med det, men dette er liksom litt likedan fordi jeg sitter og fantaserer om overspisingen. Og jeg tenker at kanskje den uroen jeg føler inni kroppen kanskje vil følge med opp med alt oppkastet...

Det føles som en befrielse fra alle tankene og tomheten i kroppen. Men hvordan skal jeg slutte med det nå når jeg har kommet så godt inni det? Vil det stabilisere seg hvis jeg bare blir flinkere å takle de vanskelige periodene mine? Hvis jeg begynner å snakke mer åpent med menneskene rundt meg? er dette noe jeg kan snakke med kjæresten min om?

det jeg lurer på er om det er noen som har det på samme måte med mat etter å ha blitt utsatt for overgrep. Hvordan skal jeg komme meg ut av det før det blir for ille. For det er ikke selve problem med mat og slanking. Det er bare en utvei, en måte å takle de vanskelige dagene og stundene... men så har det bare tatt litt over hånd synes jeg...

[vanilje]

Jeg har det nesten på samme måte som deg for tiden. Jeg har mistet kontrollen på maten igjen og bruker mat for å dempe følelsene etter overgrepene. Jeg vet at det er dette som skjer, men jeg klarer ikke styre det på noen måte.

Jeg vet ikke helt, men jeg tror det viktigste blir å få bearbeidet det som ligger bak spiseproblemet. Min erfaring er at spisetrøbbelet bare vil komme tilbake om man overser grunnene. Men... å drive å trøble med maten er ikke bra for kroppen, så ikke la det løpe helt løpsk.

Dette er litt av mine tanker, dvs mine rasjonelle tanker... inni meg så tenker jeg masse ufornuftig som gjør at dette ikke er så lett å komme ut av.

Prøv å se om du kan appellere til fornuften din, så skal jeg appellere til min.

Lykke til!

[cathinka1365380177]

Heisann!

Jeg vet ikke om jeg har så mange råd, men jeg kjenner meg veldig godt igjen.

På meg virker det å spise i perioder veldig beroligende,jeg spiser helt til jeg blir så kvalm at jeg ikke orker mer,og da er det en befrielse å få kastet den oppatt, føler at jeg får alt opp ilag med maten. Alle vonder følelser, at jeg føler meg så skitten, så ekkel, osv. Og når det er over så føler jeg meg bare ren! Men det varer ikke lenge, bare en liten stund.

Jeg tror at når du får bearbeidet det som har skjedd, det som ligger bak spiseproblemene, så vil det bli bedre, mye bedre! Det er ikke enkelt, jeg vet, men jeg er sikker på at du vil klare det!!

Jeg har også drevet med selvskading, og piller, nå er det lange perioder uten noe særlig mat, det føles mye renere å være tom, og jeg har full kontroll da,men så kommer jeg over i perioder der jeg bare spiser og spiser.,og kaster opp.Det at jeg mister kontrollen- det liker virkelig ikke jeg heller! Men når jeg får kasta det opp, så føles det litt som å få tilbake kontrollen igjen.

Jeg tror vi gjør det vi klarer, vi reagerer som vi gjør fordi vi føler at det er det eneste som hjelper? eneste måte få det bedre på der og da? - men dette er bare på kort sikt.

Det ble sikkert bare mye rot dette, men jeg vil du skal vite at du ikke er alene, jeg forstår deg.

Du reagerer normalt, på en unormal situasjon. Husk det, det er ikke din feil!

Stå på!