Jeg savner en mamma

[Gjest Theos]

Jeg savner sånn å ha en mamma. jeg savner så inderlig tryggheten til en stor trygg mamma. En jeg kan ringe til når angsten, redselen og depresjonen legger sitt uberegnelige lokk over sjelen min.

Når jeg er redd. Når jeg er så redd at jeg i ren redsel gjør dumme ting. Å som jeg savner en mamma.

Når hele det velmenende hjelpeapparatet ikke blir velmemenede nok. De er så snille, men så sier de: Du Theos, jeg må avslutte nå for neste klient venter på meg.

Det hadde aldri mamma gjort! En mamma hadde åpnet hele favnen og tatt i mot all min fortvilelse. Lyttet. Helt til jeg hadde følt meg trygg og sterk nok til, atter en gang, gå ut i verden.

Det er det mammaer er til for. Jeg savner mamma. Jeg vil savne henne resten av livet, og så etter at hun er død.

Mamma lever, men hun er ikke mamma for meg. Hun var aldri det.

Jeg kommer aldri over sorgen. Jeg håper med tiden jeg lærer å leve med den.

[Gjest Magna]

Det finnes utrolig mange av oss her som ikke har en mamma som vi tenker en mamma skal være, Theos.

Jeg har en mamma jeg også som aldri i sitt liv har vist meg noe kjærlighet.

Og savnet er ubeskrivelig. Men du bekriver det på en god måte.

Kjærligheten må du og jeg finne hos noen andre mennesker. Vi må leve med savnet.

Du skal også vite Theos, at myten om den gode mor er betydelig overdrevet.

Du finner kjærlighet hos andre, husk det.

Det må vi. Vi gir ikke opp.

[Gjest mia-veronica]

Det finnes utrolig mange av oss her som ikke har en mamma som vi tenker en mamma skal være, Theos.

Jeg har en mamma jeg også som aldri i sitt liv har vist meg noe kjærlighet.

Og savnet er ubeskrivelig. Men du bekriver det på en god måte.

Kjærligheten må du og jeg finne hos noen andre mennesker. Vi må leve med savnet.

Du skal også vite Theos, at myten om den gode mor er betydelig overdrevet.

Du finner kjærlighet hos andre, husk det.

Det må vi. Vi gir ikke opp.

Jeg har en mamma, men likevel ikke. Hun har aldri vært "tilstede", fordi hun lever i sin egen lille verden. Men jeg er heldig for jeg har en vidunderlig pappa og mange søsken. Jeg tror mamma hadde vært en god mamma, hvis hun hadde fått være frisk. Jeg er mest av alt lei meg for at hun ikke har fått være en slik mamma alle mødre drømmer om å være......

Det er godt at jeg ikke er alene om å savne en mamma som er tilstede.

[goliane]

Kjære deg!

Ble rørt av det du skriver.

Er mamma selv, men vet ikke om jeg greier være en sånn mamma som den du beskriver, selv om jeg er veldig glad i ungene mine.

Håper mange mammaer leser det du skriver, sånn at de skjønner hvor viktig det er å være der for ungene sine, og hvor viktig det er å akseptere ungene sine akkurat sånn som de er.

Vet mamma'n din hvilken flott datter hun har?

Sender deg en stor moderlig trøsteklem.

[goliane]

Det finnes utrolig mange av oss her som ikke har en mamma som vi tenker en mamma skal være, Theos.

Jeg har en mamma jeg også som aldri i sitt liv har vist meg noe kjærlighet.

Og savnet er ubeskrivelig. Men du bekriver det på en god måte.

Kjærligheten må du og jeg finne hos noen andre mennesker. Vi må leve med savnet.

Du skal også vite Theos, at myten om den gode mor er betydelig overdrevet.

Du finner kjærlighet hos andre, husk det.

Det må vi. Vi gir ikke opp.

Et nydelig svar!

Det fins så mange flotte jenter på dette forumet at det er helt fantastisk!

Tenk at dere har blitt sånne kloke, omsorgsfulle personer uten å ha støtte fra en mamma.

Vær stolte av dere sjøl!

[Gjest trrrish]

dette var veldig trist og rørende skrevet..*tørke en tåre*

[Gjest ikke undertegnet]

Tror ikke det er så mange som har en 'sjelsfrende' i sin mor. Er en heldig har en et akseptabelt forhold...

Min mor hadde et helt annet livssyn enn meg. Jeg godtok hennes, men hun godtok ikke mitt. Jeg tok hensyn og pratet om hennes ting. Hun hunne ikke prate om annet enn sitt eget. Men hun var veldig glad imeg og gjorde alt hun kunne for meg på alle andre måter. Elsket barna mine. Da fikk vi en felles interesse.

Mor-/datter-forholdet er noe av det mest sensitive og vanskelige som finnes tror jeg.

Selv har jeg bare gutter. Har ikke greid å være en slik mor jeg _ville_. Tror ikke det er mange som makter det. Kun korte perioder. Jeg har gitt barna mye godt, og jeg har gjort dem mye vondt. Ikke med vilje selvfølgelig.

Det viktigste jeg har gjort for dem er å få dem til å skjønne at min kjærlighet er uforbeholden samme hvordan det går med dem. At den ikke henger sammen med om jeg er sint, nervøs, misfornøyd med ting de gjør eller ikke gjør.

Og at alle mennesker er forskjellige. At de har sin egenverdi selv om de er ulik alle andre. Og også ulik oss foreldre.

Men jeg har mye dårlig samvittighet. Og en angst for at de skal slite psykisk siden de har vokst opp med ei nervøs mor. Far har også hatt sine ting som har påvirket dem.

En mors dilemma...

Får håpe de vil være like tilgivende mot oss foreldre når de blir voksne som jeg har vært mot mine foreldre. Jeg bærer heldigvis ikke nag til noen av dem, selv om de gjorde mye som 'skadet' meg. Fordi jeg vet at de gjorde det av samme grunner osm jeg har gjort 'gale' ting. De ville det beste, men greide bare det nestbeste. Og slik er det vel med de fleste. Jeg vet iallefall at mine foreldre elsket meg over alt annet. Kanskje det er det som gjør at en tåler en større grad av 'forskjellighet'.

[Gjest Magna]

Et nydelig svar!

Det fins så mange flotte jenter på dette forumet at det er helt fantastisk!

Tenk at dere har blitt sånne kloke, omsorgsfulle personer uten å ha støtte fra en mamma.

Vær stolte av dere sjøl!

Takk goliane. Takk for gode ord. Jeg lever på gode ord og tar alt til mitt hjerte nå.

Jeg har også tre barn. Jeg håper jeg har klart å være en mor for dem.

Jeg fikk litt kjærlighet av min far, men han døde så altfor tidlig og jeg var så ung da.

Nå har jeg en mann som er glad imeg, og vi kan gi hverandre kjærlighet.

Men jeg kjenner at det er noe jeg ikke har fått, noe fra ei mor. Nå er jeg 50 år selv og enda sitter det i. det er rart.

Men uforbeholden kjærlighet er det viktig å formidle. Jeg gjør det hele tiden med mine unger.

Noen ganger må kjærlighetsbudskapet gis inn med teskeer. Jeg tror ikke på kjærlighet som ikke blir vist. Det er på linje med ingen kjærlighet.

Du klarer å gi ungen dine kjærlighet. Slik sier min psykolog at det er slik du bekriver.

[goliane]

Takk goliane. Takk for gode ord. Jeg lever på gode ord og tar alt til mitt hjerte nå.

Jeg har også tre barn. Jeg håper jeg har klart å være en mor for dem.

Jeg fikk litt kjærlighet av min far, men han døde så altfor tidlig og jeg var så ung da.

Nå har jeg en mann som er glad imeg, og vi kan gi hverandre kjærlighet.

Men jeg kjenner at det er noe jeg ikke har fått, noe fra ei mor. Nå er jeg 50 år selv og enda sitter det i. det er rart.

Men uforbeholden kjærlighet er det viktig å formidle. Jeg gjør det hele tiden med mine unger.

Noen ganger må kjærlighetsbudskapet gis inn med teskeer. Jeg tror ikke på kjærlighet som ikke blir vist. Det er på linje med ingen kjærlighet.

Du klarer å gi ungen dine kjærlighet. Slik sier min psykolog at det er slik du bekriver.

Du sier opplevelser i barndommen preger deg ennå. Sånn er det med oss alle. Derfor er det så viktig at unger blir sett.

Du har rett i det at en må VISE kjærlighet. En må vise ungene at en er glad i dem slik som de er.

Høres ut som du er en bevisst og god mamma.

Har ei datter som sitter i fengsel, og en sønn som nettopp er ferdig med en universitetsutdannelse. Er like glad i begge to, og like STOLT av begge to.

Hun som sitter i fengsel har gjort en stor innsats for å bli frisk og for å begynne å bygge opp en ny tilværelse. Like stor prestasjon det, som å fullføre et studium.

Det er godt å være så glad i noen som en er i ungene sine!

[Gjest Theos]

Du sier opplevelser i barndommen preger deg ennå. Sånn er det med oss alle. Derfor er det så viktig at unger blir sett.

Du har rett i det at en må VISE kjærlighet. En må vise ungene at en er glad i dem slik som de er.

Høres ut som du er en bevisst og god mamma.

Har ei datter som sitter i fengsel, og en sønn som nettopp er ferdig med en universitetsutdannelse. Er like glad i begge to, og like STOLT av begge to.

Hun som sitter i fengsel har gjort en stor innsats for å bli frisk og for å begynne å bygge opp en ny tilværelse. Like stor prestasjon det, som å fullføre et studium.

Det er godt å være så glad i noen som en er i ungene sine!

Så mange nydelige ord dere har skrevet alle sammen. Jeg tenkte jeg skulle svare litt i dag morges da jeg logget meg inn, men så kom tårene slik i veien...det ble umulig å se hva jeg skrev.

Det er rart å tenke på at andre har det som meg, og samtidig ganske trøstende.

Det mest grunnleggende behovet et barn har (ved siden av mat og klær da) er ubetinget kjærlighet. Helst fra foreldrene. Uteblir kjærligheten, uteblir fort den sunne mentalhygenen. Tror jeg.

Vel,vel sånn er det. Takk for all den nydelige responsen.

*Klem til den som vil ha*

[goliane]

Så mange nydelige ord dere har skrevet alle sammen. Jeg tenkte jeg skulle svare litt i dag morges da jeg logget meg inn, men så kom tårene slik i veien...det ble umulig å se hva jeg skrev.

Det er rart å tenke på at andre har det som meg, og samtidig ganske trøstende.

Det mest grunnleggende behovet et barn har (ved siden av mat og klær da) er ubetinget kjærlighet. Helst fra foreldrene. Uteblir kjærligheten, uteblir fort den sunne mentalhygenen. Tror jeg.

Vel,vel sånn er det. Takk for all den nydelige responsen.

*Klem til den som vil ha*

Godt med en klem, selv om den kommer via nettet!