Ligg unna...

[fudge]

Om du ikke vil høre på drittprat, så burde du ligge unna dette innlegget.

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

-

Glem det... jeg finner ikke ordene likevel.. (

Er bare så SINT! For ALT!! Hele tiden! Stakkars de menneskene som må være i nærheten av meg!! Jeg finner ikke ut av noen ting... jeg skjønner ikke. Forstår ikke hva som trigger meg (

Jeg har aldri vært sånn før.

Jeg skulle bodd i en hule langt oppe i fjellet hvor ingen trengte å bli utsatt for meg.

[Gjest kaj]

Men kjære deg!! hva har skjedd?? hvorfor er du så sint og lei deg?

[fudge]

Men kjære deg!! hva har skjedd?? hvorfor er du så sint og lei deg?

Jeg skulle ønsker jeg forstod det selv, men jeg finner ikke noen konkret ting å peke på.. Blir bare forvirret for jeg forstår ikke mine egne følelser og reaksjoner.

Bare et ras av ekle, ukjente følelser som kommer fra ingensteds nå for tiden.

[Gjest kaj]

Jeg skulle ønsker jeg forstod det selv, men jeg finner ikke noen konkret ting å peke på.. Blir bare forvirret for jeg forstår ikke mine egne følelser og reaksjoner.

Bare et ras av ekle, ukjente følelser som kommer fra ingensteds nå for tiden.

Jeg er ikke akkurat i godt humør for tiden selv. Været har sinnsykt mye og si for min del. Blir det ikke sommer snart kommer det til å klikke. Jeg er dritlei av å jobbe og vil bare grave meg ned under dynen. Men jeg har heldigvis en god kjæreste som holder meg oppe. Det er godt å snakke til noen. Det må du gjøre, om så det skulle være her inne!!

[fudge]

Jeg er ikke akkurat i godt humør for tiden selv. Været har sinnsykt mye og si for min del. Blir det ikke sommer snart kommer det til å klikke. Jeg er dritlei av å jobbe og vil bare grave meg ned under dynen. Men jeg har heldigvis en god kjæreste som holder meg oppe. Det er godt å snakke til noen. Det må du gjøre, om så det skulle være her inne!!

Takk, men det er ikke så lett å snakke når en ikke en gang selv skjønner noe av det som foregår.

[Gjest kaj]

Takk, men det er ikke så lett å snakke når en ikke en gang selv skjønner noe av det som foregår.

Ikke engang i hvilken retning problemene ligger heller??

[Nica]

Takk, men det er ikke så lett å snakke når en ikke en gang selv skjønner noe av det som foregår.

vennen...

klarer du ikkje sette ord på noe som skjer nå..?

Tror nok folk takler å være i nærheten av deg, skal du se!

prøver å ligge litt styrke her ---> til deg eg....

*klem*

[Hawkwind]

Er du sint på andre, eller deg selv?

Er det en slags selvhat-følelse (jge fortjener ikke ditten eller datten; og blir sint for å se til at jeg ikke får ditten og datten - og derved skape bekreftelse på dette)

eller

er det en sint på alt og alle følelse (sinne du egentlig har overfor andre/annet som tas ut på de rundt deg)

eller

er det noe helt annet...?

...

Med et forsøk på å forsøke å gi vekk ord og beskrivelser

[fudge]

Er du sint på andre, eller deg selv?

Er det en slags selvhat-følelse (jge fortjener ikke ditten eller datten; og blir sint for å se til at jeg ikke får ditten og datten - og derved skape bekreftelse på dette)

eller

er det en sint på alt og alle følelse (sinne du egentlig har overfor andre/annet som tas ut på de rundt deg)

eller

er det noe helt annet...?

...

Med et forsøk på å forsøke å gi vekk ord og beskrivelser

Jeg blir sint, trist, lei, irritert for ting som jeg ikke forstår hvorfor jeg reagerer slik på. Så blir jeg sint på meg selv fordi jeg reagerer slik...

Så går det kanskje ut over andre når jeg vet at det ikke er berettiget - så blir jeg sint på meg selv for det og.

Så prøver jeg å finne ut hvor jeg skal rette følelsene, men finner ikke ut av det - så blir jeg sint på meg selv for det og.

Så prøver jeg å skyve følelsene vekk - noe jeg alltid før har klart utmerket fint - men får det ikke til.

Så blir jeg sint på meg selv for det og.

Og når jeg går rundt og er slik.. og det kanskje går ut over andre - så er det likevel ingen som blir sint på _meg_ for det. Så da skal jeg gå rundt med evig dårlig samvittighet da?

Neitakk.. Så siden ingen vil bli sint på meg, eller "straffe" meg for det, så må jeg jo gjøre det selv - så blir jeg sint for det og.

Logisk, ja?

[Nica]

Jeg blir sint, trist, lei, irritert for ting som jeg ikke forstår hvorfor jeg reagerer slik på. Så blir jeg sint på meg selv fordi jeg reagerer slik...

Så går det kanskje ut over andre når jeg vet at det ikke er berettiget - så blir jeg sint på meg selv for det og.

Så prøver jeg å finne ut hvor jeg skal rette følelsene, men finner ikke ut av det - så blir jeg sint på meg selv for det og.

Så prøver jeg å skyve følelsene vekk - noe jeg alltid før har klart utmerket fint - men får det ikke til.

Så blir jeg sint på meg selv for det og.

Og når jeg går rundt og er slik.. og det kanskje går ut over andre - så er det likevel ingen som blir sint på _meg_ for det. Så da skal jeg gå rundt med evig dårlig samvittighet da?

Neitakk.. Så siden ingen vil bli sint på meg, eller "straffe" meg for det, så må jeg jo gjøre det selv - så blir jeg sint for det og.

Logisk, ja?

åååååhh...vennen... skulle ønske du såg kor du kunne retta sinnet ditt! tviler på at det er du som skal ha det egentlig.... ingen som skal straffe deg, vennen. Du er flott! Du er ei fantastisk jente og det er mange som er glad i deg! Du trenger ikkje være perfekt - du trenger ikkje alltid gjøre de rette tingene - men du er deg, og det er kjempeflott!

Det er LOV å være sint, og det er viktig, men det er òg viktig å forsøke å få ut det sinnet,...på andre måter enn å skade eller "straffe" seg sjøl... prøv å kanalisere sinnet der det hører hjemme, om du klarer å se kor det er...

*klemmer*

[bravura]

Det er lov å være sint og lei. Det er også høyst tilgivelig å være litt ubehagelig mot de nærmeste i slike perioder. De som er glad i deg vil vite at du ikke mener noe vondt, du har bare sterke følelser som trenger å slippes ut.

Men det er viktig at du bearbeider sinnet ditt. At du finner ut hvem som egentlig fortjener det og fokuserer det dithen... Det vil hjelpe deg et skritt videre. Lykke til

[Hawkwind]

Jeg blir sint, trist, lei, irritert for ting som jeg ikke forstår hvorfor jeg reagerer slik på. Så blir jeg sint på meg selv fordi jeg reagerer slik...

Så går det kanskje ut over andre når jeg vet at det ikke er berettiget - så blir jeg sint på meg selv for det og.

Så prøver jeg å finne ut hvor jeg skal rette følelsene, men finner ikke ut av det - så blir jeg sint på meg selv for det og.

Så prøver jeg å skyve følelsene vekk - noe jeg alltid før har klart utmerket fint - men får det ikke til.

Så blir jeg sint på meg selv for det og.

Og når jeg går rundt og er slik.. og det kanskje går ut over andre - så er det likevel ingen som blir sint på _meg_ for det. Så da skal jeg gå rundt med evig dårlig samvittighet da?

Neitakk.. Så siden ingen vil bli sint på meg, eller "straffe" meg for det, så må jeg jo gjøre det selv - så blir jeg sint for det og.

Logisk, ja?

Det er forsåvidt logisk - du retter alt sinne mot deg selv, og graver deg nedover i en spiral hvor du straffer deg selv for å være sint, og dermed blir mer sint på deg selv...

Problemstillingen som sådan blir vel om du tillater deg å ha følelser - og især såkalt negative følelser - og hvorfor du anser at du ikke skal/bør ha sinne eller andre "negative" følelser.

Et underliggende problem deri er vel hvorfor du føler det er rett å straffe deg selv for å ha slike "negative" følelser...og nærliggende i den forbindelse er vel om du har erfart straffereaksjoner tidligere i livet når slike "negative" følelser har kommet frem...

Og ja, vet jeg skriver rotete her nå, men håper du forstår hva jeg mener...?

[fudge]

Det er forsåvidt logisk - du retter alt sinne mot deg selv, og graver deg nedover i en spiral hvor du straffer deg selv for å være sint, og dermed blir mer sint på deg selv...

Problemstillingen som sådan blir vel om du tillater deg å ha følelser - og især såkalt negative følelser - og hvorfor du anser at du ikke skal/bør ha sinne eller andre "negative" følelser.

Et underliggende problem deri er vel hvorfor du føler det er rett å straffe deg selv for å ha slike "negative" følelser...og nærliggende i den forbindelse er vel om du har erfart straffereaksjoner tidligere i livet når slike "negative" følelser har kommet frem...

Og ja, vet jeg skriver rotete her nå, men håper du forstår hva jeg mener...?

Jeg forstår hva du mener - selvom jeg ikke liker det.

Jeg vet ikke om det er der det hører hjemme.

[neuni]

det med den hula oppi fjellet kjenner eg igjen, av og til tenker eg at eg skulle vært eneboer fordi eg ikkje klarer å omgås folk uten å gjere enten meg sjølv eller andre vondt.

eg trur det hawk seier er viktig - om det å våge å ha negative følelser. sinne, irritasjon, være lei, sur, gretten, misfornøyd...at det er lov å være det, og vise det. også når man (tilsynelatende) ikkje har nokon grunn for å føle sånn. dei som er glade i deg slutter ikkje å være det fordet.

ærlighet er meir enn å ikkje juge. eg prøver å lære meg til å vise kva eg føler - å være ærlig mot meg og andre. men det er vanskelig, for da kan eg risikere å gjere nokon vondt. og det er det verste i heile verden (trur eg liksom). men eg kan ikkje liste meg på tå gjennom tilværelsen. og dessuten veit eg at det er vondt å være den som ikkje får vite om tanker og følelser.

aner ikkje om detta var nyttig eller ikkje...*surrete i hue*

*klem*

[huufsa]

hei, vennen min...

Har egentlig ikke noe fornuftig å si... -men vil bare fortelle at jeg tenker på deg...

Håper du snart 'finner roen' med deg selv.

*klem*

[Gjest Tanker i natten... fra meg til deg]

Jeg blir sint, trist, lei, irritert for ting som jeg ikke forstår hvorfor jeg reagerer slik på. Så blir jeg sint på meg selv fordi jeg reagerer slik...

Så går det kanskje ut over andre når jeg vet at det ikke er berettiget - så blir jeg sint på meg selv for det og.

Så prøver jeg å finne ut hvor jeg skal rette følelsene, men finner ikke ut av det - så blir jeg sint på meg selv for det og.

Så prøver jeg å skyve følelsene vekk - noe jeg alltid før har klart utmerket fint - men får det ikke til.

Så blir jeg sint på meg selv for det og.

Og når jeg går rundt og er slik.. og det kanskje går ut over andre - så er det likevel ingen som blir sint på _meg_ for det. Så da skal jeg gå rundt med evig dårlig samvittighet da?

Neitakk.. Så siden ingen vil bli sint på meg, eller "straffe" meg for det, så må jeg jo gjøre det selv - så blir jeg sint for det og.

Logisk, ja?

Jeg tror (jeg -vet- faktisk) at dette er en helt naturlig og sunn fase i "veien videre", kjære fudge`n. Jeg vil tro det gjør svært vondt for deg å ha det slik, derfor er det viktig at du snakker om dette til dine nærmeste. Dersom de vet bakgrunnen til ditt sinne (hvilket har med din traumatiske bakgrunn å gjøre) kan de lettere forstå/ være der/ gi deg det du trenger...hvilket er kjærlighet.

Det vil sikkert gjøre deg sprekkeferdig av sinne når jeg sier at jeg er oppriktig glad for at din gjemte aggresjon -omsider- ser dagens lys.

(Nåja.. dine nærmeste får sikkert så ørene flagrer, men jeg er fullt overbevist om at de tåler det

På en annen side, -jeg forstår at dette skaper frustrasjon og fortvilelse hos deg. Men om jeg forteller deg at den fasen du er i nå (jeg har fulgt innleggene dine skjønner du) er sunn og naturlig.. kan du forsøke å høre på meg da?

Dette er noe du må igjennom.. Og jeg skulle så inderlig gjerne se at du slapp, men dette er viktig å gå igjennom for å finne deg selv igjen.. Og det er det du vil, det vet jeg.

Hold ut..

Jeg lover deg at bedre tider vil komme.

[fudge]

Jeg tror (jeg -vet- faktisk) at dette er en helt naturlig og sunn fase i "veien videre", kjære fudge`n. Jeg vil tro det gjør svært vondt for deg å ha det slik, derfor er det viktig at du snakker om dette til dine nærmeste. Dersom de vet bakgrunnen til ditt sinne (hvilket har med din traumatiske bakgrunn å gjøre) kan de lettere forstå/ være der/ gi deg det du trenger...hvilket er kjærlighet.

Det vil sikkert gjøre deg sprekkeferdig av sinne når jeg sier at jeg er oppriktig glad for at din gjemte aggresjon -omsider- ser dagens lys.

(Nåja.. dine nærmeste får sikkert så ørene flagrer, men jeg er fullt overbevist om at de tåler det

På en annen side, -jeg forstår at dette skaper frustrasjon og fortvilelse hos deg. Men om jeg forteller deg at den fasen du er i nå (jeg har fulgt innleggene dine skjønner du) er sunn og naturlig.. kan du forsøke å høre på meg da?

Dette er noe du må igjennom.. Og jeg skulle så inderlig gjerne se at du slapp, men dette er viktig å gå igjennom for å finne deg selv igjen.. Og det er det du vil, det vet jeg.

Hold ut..

Jeg lover deg at bedre tider vil komme.

"Jeg vil tro det gjør svært vondt for deg å ha det slik, derfor er det viktig at du snakker om dette til dine nærmeste. Dersom de vet bakgrunnen til ditt sinne (hvilket har med din traumatiske bakgrunn å gjøre) kan de lettere forstå/ være der/ gi deg det du trenger...hvilket er kjærlighet."

Hvordan kan jeg snakke med noen i det hele tatt når jeg ikke har _noen_ ord? Det eneste jeg har er et enormt følelses-kaos! Det eneste jeg har er ordløse lyder, tårer og en lyst til å denge i stykker alt som kan ødelegges...

Hvordan kan man _snakke_ da...?

Og nå jeg prøver - så kommer det bare dumme tanker som ikke egentlig hører hjemmer her, men som jeg bruker som en "grunn" til å være som jeg er.

[Hawkwind]

det med den hula oppi fjellet kjenner eg igjen, av og til tenker eg at eg skulle vært eneboer fordi eg ikkje klarer å omgås folk uten å gjere enten meg sjølv eller andre vondt.

eg trur det hawk seier er viktig - om det å våge å ha negative følelser. sinne, irritasjon, være lei, sur, gretten, misfornøyd...at det er lov å være det, og vise det. også når man (tilsynelatende) ikkje har nokon grunn for å føle sånn. dei som er glade i deg slutter ikkje å være det fordet.

ærlighet er meir enn å ikkje juge. eg prøver å lære meg til å vise kva eg føler - å være ærlig mot meg og andre. men det er vanskelig, for da kan eg risikere å gjere nokon vondt. og det er det verste i heile verden (trur eg liksom). men eg kan ikkje liste meg på tå gjennom tilværelsen. og dessuten veit eg at det er vondt å være den som ikkje får vite om tanker og følelser.

aner ikkje om detta var nyttig eller ikkje...*surrete i hue*

*klem*

...nikker gjenkjennende til din beskrivelse av de emosjonelle dilemmaer...

[Hawkwind]

Jeg forstår hva du mener - selvom jeg ikke liker det.

Jeg vet ikke om det er der det hører hjemme.

Du bør nok snakke med de rundt deg om disse følelsene - og dere bør forsøke å grave litt i dem sammen.

Hva gjør at det kommer opp slike følelser nå?

Forandring av livssituasjon; kan føre til at det dukker opp slike følelser. Også forandringer til det bedre/tryggere - hvis man har negativt erfaringsgrunnlag fra før av.

En del har en ubevisst selvdestruktivsmekanisme som trår i kraft om man begynner å føle tilhørighet til et annet menneske, muligens utløst av frykten for den praktiske og emosjonelle binding som oppstår når man føler en sterk tilhørighet.

Mulighetene er mange, dette kun få av mange.

Det viktige er å vise følelsene, snakke om dem - forsøke å finne ut hvorfor; og hva som kan gjøres med dem. Undertrykking er ingen løsning, ei heller isolering og innadvendthet.

Håper du (med hjelp fra andre) makter å ta tak i problemet - og at du greier å snu om det selvdestruktive til noe konstruktivt.

[karin2]

Hei! Det er bare sunt å gi slipp på sånne følelser, kanskje de har ligget undertrykt lenge og endelig får slippe ut? Jeg var selv forferdelig sint en stund på alle som gjorde meg vondt da jeg var liten, og det gikk utover de som var rundt meg da. Men nå har jeg det mye bedre. Jeg husker jeg gikk lange turer i skogen og gikk og kjeftet for meg selv, det hjalp faktisk. Lykke til videre