Ligg unna...

[Gjest Tanker i natten... fra meg til deg]

"Jeg vil tro det gjør svært vondt for deg å ha det slik, derfor er det viktig at du snakker om dette til dine nærmeste. Dersom de vet bakgrunnen til ditt sinne (hvilket har med din traumatiske bakgrunn å gjøre) kan de lettere forstå/ være der/ gi deg det du trenger...hvilket er kjærlighet."

Hvordan kan jeg snakke med noen i det hele tatt når jeg ikke har _noen_ ord? Det eneste jeg har er et enormt følelses-kaos! Det eneste jeg har er ordløse lyder, tårer og en lyst til å denge i stykker alt som kan ødelegges...

Hvordan kan man _snakke_ da...?

Og nå jeg prøver - så kommer det bare dumme tanker som ikke egentlig hører hjemmer her, men som jeg bruker som en "grunn" til å være som jeg er.

Tårene dine..stillheten din.. sinnet ditt.. fortvilelsen din, det er også ord. Men de rundt deg trenger å vite at det ikke er dem du er sint på. Som jeg skrev i natt.. om de vet grunnen, om de vet at det ikke er dem du føler sinne mot -kan de lettere støtte deg/være der og gå denne veien sammen med deg. Men, du må innvitere dem med.

Jeg vet det er vanskelig, men du trenger dem nå - -og de trenger deg.

Ditt sinne, som du i høyeste grad retter mot deg selv, trenger du å få hjelp til å plassere der det hører hjemme, nemlig mot de menneskene som har påført deg den dype smerten du sitter med.

I slike sammenhenger kan det være godt å ha en tredjeperson, en uavhvengig person, å dele dette med. En

terapeut som kan hjelpe deg gjennom dette.

Du har ingen dumme tanker kjære fudge. Du er en helt normal ung kvinne som går igjennom en vond og ensom reise.

Ikke gjem deg nå. Ikke skyv dem vekk fra deg. Bruk ord, uavhengig av hvor "dumme" du føler disse ordene dine er så er de dine.

Hviskende, små ord.. forsøk.

[fudge]

Tårene dine..stillheten din.. sinnet ditt.. fortvilelsen din, det er også ord. Men de rundt deg trenger å vite at det ikke er dem du er sint på. Som jeg skrev i natt.. om de vet grunnen, om de vet at det ikke er dem du føler sinne mot -kan de lettere støtte deg/være der og gå denne veien sammen med deg. Men, du må innvitere dem med.

Jeg vet det er vanskelig, men du trenger dem nå - -og de trenger deg.

Ditt sinne, som du i høyeste grad retter mot deg selv, trenger du å få hjelp til å plassere der det hører hjemme, nemlig mot de menneskene som har påført deg den dype smerten du sitter med.

I slike sammenhenger kan det være godt å ha en tredjeperson, en uavhvengig person, å dele dette med. En

terapeut som kan hjelpe deg gjennom dette.

Du har ingen dumme tanker kjære fudge. Du er en helt normal ung kvinne som går igjennom en vond og ensom reise.

Ikke gjem deg nå. Ikke skyv dem vekk fra deg. Bruk ord, uavhengig av hvor "dumme" du føler disse ordene dine er så er de dine.

Hviskende, små ord.. forsøk.

Takk..

Kjenner jeg deg...?

[fudge]

Hei! Det er bare sunt å gi slipp på sånne følelser, kanskje de har ligget undertrykt lenge og endelig får slippe ut? Jeg var selv forferdelig sint en stund på alle som gjorde meg vondt da jeg var liten, og det gikk utover de som var rundt meg da. Men nå har jeg det mye bedre. Jeg husker jeg gikk lange turer i skogen og gikk og kjeftet for meg selv, det hjalp faktisk. Lykke til videre

Det er ikke så lett å slippe dem ut når jeg ikke forstår hva som trigger disse følelsene og hvor jeg skal rette dem.

Jeg vet bare at de som er rundt meg ikke fortjener å få dem rettet mot seg - derfor prøver jeg heller å holde dem igjen.

[fudge]

hei, vennen min...

Har egentlig ikke noe fornuftig å si... -men vil bare fortelle at jeg tenker på deg...

Håper du snart 'finner roen' med deg selv.

*klem*

Takk, huufsa. Du er god!

[fudge]

det med den hula oppi fjellet kjenner eg igjen, av og til tenker eg at eg skulle vært eneboer fordi eg ikkje klarer å omgås folk uten å gjere enten meg sjølv eller andre vondt.

eg trur det hawk seier er viktig - om det å våge å ha negative følelser. sinne, irritasjon, være lei, sur, gretten, misfornøyd...at det er lov å være det, og vise det. også når man (tilsynelatende) ikkje har nokon grunn for å føle sånn. dei som er glade i deg slutter ikkje å være det fordet.

ærlighet er meir enn å ikkje juge. eg prøver å lære meg til å vise kva eg føler - å være ærlig mot meg og andre. men det er vanskelig, for da kan eg risikere å gjere nokon vondt. og det er det verste i heile verden (trur eg liksom). men eg kan ikkje liste meg på tå gjennom tilværelsen. og dessuten veit eg at det er vondt å være den som ikkje får vite om tanker og følelser.

aner ikkje om detta var nyttig eller ikkje...*surrete i hue*

*klem*

Alltid godt å høre om noen som forstår noe av det man føler på.

Problemet med å vise følelsene er når man ikke vet hvem, hvor eller hvorfor det er riktig å vise dem.

[fudge]

åååååhh...vennen... skulle ønske du såg kor du kunne retta sinnet ditt! tviler på at det er du som skal ha det egentlig.... ingen som skal straffe deg, vennen. Du er flott! Du er ei fantastisk jente og det er mange som er glad i deg! Du trenger ikkje være perfekt - du trenger ikkje alltid gjøre de rette tingene - men du er deg, og det er kjempeflott!

Det er LOV å være sint, og det er viktig, men det er òg viktig å forsøke å få ut det sinnet,...på andre måter enn å skade eller "straffe" seg sjøl... prøv å kanalisere sinnet der det hører hjemme, om du klarer å se kor det er...

*klemmer*

Tusen takk, Nica.