klarer ikke si nei

[Gjest viola]

Da jeg var 12 år misbrukte en onkel meg. DEt var ikke noe alvorlig men han tok på meg på upassende steder og kom med seksuelle hentydninger. Jeg trodde lenge at dette ikke betydde noe. Men nå er jeg begynt å tenke om at dette kan ha hatt noe med hvordan mitt forhold til menn er i dag. Jeg har ekstremt problemer med å si nei og kommer stadig i situasjoner hvor jeg ikke greier å si nei. Jeg angrer og angrer så veldig etterpå. Hos meg er det alltid slik at jeg føler meg presset til å gi etter også gjør jeg det. JEg har hele tiden klandret meg selv for å ikke greie å si sterkt nok i fra. Og jeg kan jo ikke kalle det overgreå når jeg ikke sier i fra?

burde jeg søke hjelp ?

kan jeg kontakte et av støttesenterene? eller er min opplevelse for lite

[Nica]

du skriver: "Da jeg var 12 år misbrukte en onkel meg. DEt var ikke noe alvorlig men han tok på meg på upassende steder og kom med seksuelle hentydninger. "

det var ikkje noe alvorlig? syns at det at en onkel gjør noe slik mot en 12'åring er veldig alvorlig eg! Faktisk så er det straffeparagrafer som sier at dette er også en overtredelse mot norske lover... men mest av alt var det en overtredelse av dine grenser!

ja, synes absolutt du skulle snakket med noen om dette - og det meste henger sammen. Om dette er den grunnen til ditt forhold til gutter nå, er ikkje så lett å svare på, men tror ikkje at du skal se bort ifra at store deler av grunnen til at du bl.a har vanskelig for å si nei, og sette grenser, er at grenser ble brutt og ikkje respektert tidligere.. men eg er ingen psyk....

snakk med noen som vet du! håper du møter noen som forstår deg... *klem*

[bravura]

Først av alt, et overgrep er et overgrep. Lite eller stort, så vil det i de aller fleste tilfeller ha konsekvenser for den utsatte. Du burde absolutt snakke med noen om dette. SMI er et flott sted å starte. Du kan enten ringe eller stikke innom et av sentrene deres.

Når det kommer til dette å si nei, så har jeg det på akkurat samme måte. Jeg presterer å plassere meg selv i situasjoner som jeg ikke ønsker og som jeg på ingen måte vet hvordan jeg skal komme meg ut av, for nei er det uhørt å si.

Grenser er det første jeg har begynt å jobbe med i terapien og i samtaler med SMI.

Uansett, lykke til, jeg håper du snakker med noen om dette

[huufsa]

Hei, viola...

Jeg kjenner meg igjen... -og det som skjer med meg, er at når jeg kommer i en slik 'situasjon' så havner jeg tilbake til det stadiet jeg var på når jeg visste at 'nei' ikke var noen mulighet... - at jeg kom 'best ut av det' hvis jeg var snill og føyelig, og gjorde det som var forventet av meg. Det blir det samme med deg, tror jeg... for når viola og huufsa var små jenter, hadde de ikke 'lov til' å sette de grensene vi så sterkt instinktivt følte at vi hadde krav på...

Fint hvis du prøver å få hjelp til dette, viola.. jeg håper det går bra med deg!

*klemmer*