Orker ikke mer ydmykelse ...DIXI Hjelp meg..

[firebird1365380441]

Om 2 dager må jeg dra tilbake til fengselet jeg for tiden sitter i. Har vært hjemme i noen dager og det har vært deilig. Men nå begynner tankene på det at jeg må "strippe" når jeg kommer tilbake, bli glodd på av folk i uniform mens jeg må sette meg på huk i fullstendig naken tilstand, med en person foran meg og en bak meg.Jeg må ofte ta flere "knebøy" etter hverandre og hoste, slik at de skal se at jeg ikke har gjemt noe oppi meg. Det er så helt for jævlig ydmykende og gjør ikke akkurat at jeg får bearbeidet de overgrepene jeg opplevde da jeg var lita. Jeg får selvmordstanker, blir selvdestruktiv, får sinneutbrudd, flashbacks , selvhatet vokser og blir stadig større og mere destruktivt. Føler meg så liten, stygg og hjelpesløs, får ikke en gang bestemme over min egen kropp! Jeg har aldri ruset meg eller brukt noen former for dop, men fordi andre gjør det, blir vi som er stoffrie også strippet.

Jeg har vært i det Helvetet i 3 år nå , og selv om jeg snart kommer ut, så vet jeg ikke om jeg orker dette mer. Det tar fra meg selvfølelsen min og respekten for min egen kropp - som jeg bare hater mer og mer.

Hvis de har en mistanke om at jeg skjuler noe, kan se sende meg på legevakta til G.U , med mannelige betjenter med inn. Og hvis det ikke er kvinner på jobb når jeg kommer tilbake, kan de mannelige betjentene strippe/visitere meg.

Jeg fatter ikke at det er lov til å gjennomføre slike ydmykende ting , selv om det jo er et fengsel. Det burde finnes andre måter å foreta en slik kroppsvisitasjon på, f.eks ved et gjennomlysningsapparat med lavdose røntgen.

Jeg vet ikke om jeg greier å reise tilbake denne gangen. Sist gang fikk jeg kjeft fordi jeg "virket aggressiv og sytende". Jeg fikser det bare ikke mer. Minnene og flashbackene tar kvelertak på meg. Og det er ingen hjelp å få. Til og med de gangene jeg har vært på SMI har jeg blitt tvunget til å kle av meg og sette meg på huk. Vitsen med å gå dit blir jo helt borte da.

Akkurat nå vil jeg bare ta en stor overdose, gå ned på E6'en og håpe at en trailer kjører over meg.Orker ikke mere, men vet at jeg ikke kan kødde noe til nå.

Men jeg fikser det ikke, orker ikke, vil ikke, ...

Vil bare være liten, få trøst og gjemme meg. Jeg er så skitten, stygg.

Er dette prisen jeg må betale for at jeg en gang var psyk?

beklager at jeg syter slik , jeg vet jo at jeg har fortjent det.

Er bare så sliten av de greiene nå, er redd for å skade meg selv slik at jeg skal slippe å reise tilbake.

[Gjest Stå på!]

Nå er ikke jeg noen fagperson, men svarer deg alikevel. Håper det er i orden. :-)

Prøv å se det fra fengselet sin side. Så lenge det kommer stoff innenfor, er de dessverre nødt til å sjekke alle som er ute på perm, enten de er tidligere misbrukere eller ikke. Det er ingen ønskesituasjon, men rutiner som er nødt til å gjennomføres. Men det skal vel alltid være kvinnelige betjenter på vakt, så du slipper å strippe foran betjenter av motsatt kjønn? Vet betjentene om din bakgrunn med overgrep så de kan opptre hensynsfullt og med respekt?

Har ingen problemer med å forstå at det føles forferdelig ydmykende for deg. Og det er nok dessverre slik det er, at det er prisen man må betale for at man har havnet der man er. Kan bare si til deg at du MÅ holde ut, se framover til du skal ut derfra, for det er vel ikke så lenge igjen. STÅ PÅ OG HOLD UT! Ikke la deg knekke av kjipe rutiner! Tror du er ei beintøff jente som kommer til å greie deg bra, jeg! :-)

[DIXI]

Kjære Firebird!

Forstår godt at du gruer deg til det du vet du må gjennom, og at det føles både nedverdigende og destruktivt. Alle ville føle det ved en slik undersøkelse, uavhengig av hva man har gjennomgått tidligere. Skulle ønske det var et opplegg med kvinnelige voktere tilstede, selv om jeg kjenner at jeg for min del ikke hadde blitt i bedre humør om det var en kvinne som stod ansvarlig for denne undersøkelsen! Det er mer situasjonen enn personen, tror du ikke det?

Hva med å gå inn for å få det til å gå så lettvindt og enkelt som mulig denne gangen? Ikke protestere eller klage på et system du likevel ikke klarer å endre, men spille med og få det unnagjort så raskt som det er mulig? Bite i deg kommentarer og protester, og bare stille og rolig gjøre det de ber om? Svømme med strømmen, i stedet for mot, om du skjønner hva jeg mener. Kanskje du ville overraske både deg selv og de ansvarlige?

Jeg har pinadø ingen andre gode råd til deg jeg, og det føles frustrerende. Jeg har vært på besøk i fengsel en rekke ganger, og har alltid blitt behandlet på en veldig hyggelig måte, men det er vel fordi jeg ikke er en insatt?? I bunn og grunn skulle man jo tro at alle blir behandlet like respektfullt, men at det er systemet som ødelegger for deg som er innsatt? Det med at man får som fortjent er en floskel jeg synes gir en flau smak i munnen, på samme måte som "Tiden leger alle sår" og "Shit happens". Slike utsagn irriterer noe grenseløst. Som om ting blir bedre av det????? Stå på, tenk fremover, og la fortid være fortid. Du kan ikke endre på det som har skjedd likevel.

Det er viktig at du ikke gir opp nå som du snart er ved målet. Hvem er det da som vinner til syvende og sist? Du er en smart jente, du er flink til å skrive og flink til å ordlegge deg!!! Hvor lenge har du igjen? Du vet det er mange her inne som støtter deg, som bryr seg om hvordan det går med deg og hvordan du har det. Kjenn litt på den følelsen!

Sender masse styrke og en lang, god klem!

Vennlig hilsen Grete :-)

[huufsa]

Du sier at du " vet at du har forjent det"...??? Det VET du vel at du ikke har...!!! Du vet jo selv at du ikke gjemmer stoff!! Du vet selv at du er stoffri..!!

Kjære snille deg... Følg Grete's råd... - få det unnagjort så fort som mulig!

Skjønner hvor jævli' det er... Men du er snart FRI !!

*varm og god trøsteklem*