Medikamentkultur i Norge vs. i USA

[Gjest Windsong]

Jeg har en del nettkontakt med amerikanere som sliter med angstproblemer. Inntrykket jeg får av dem er at synet på bruken av benzodiazepiner er ganske annerledes der borte enn her. Her i Norge har jeg inntrykk av at legene nesten er redde for å skrive ut slike medikamenter fordi de er vanedannende om man bruker dem feil.

Men er denne avhengighetsrisken sååå stor, eller er det de amerikanske legene som gir blanke i om pasientene deres blir avhengige?

Selv synes jeg det er greit å ha noe Sobril eller Valium liggende til akuttbruk. For tiden blir det et par tabletter i uka gjennomsnittlig. Mitt inntrykk er at det ikke er et faretruende forbruk. Eller tar jeg feil her??

Legen sa han ville sette strek for b-preparater etter siste resept, så hva gjør jeg da om jeg ikke blir bedre snart? Enkelte dager er jeg så utafor av angst at jeg har mest lyst til å krype under senga og bli der. Tar jeg noe beroligende klarer jeg å fungere slike dager også.

Når legen uttrykker et så skeptisk syn på denne type medisiner, tør jeg ikke diskutere det med han heller! Nå har jeg gått på Efexor i snart to uker (150 mg fra sist mandag), men merker liten effekt. I forgårs følte jeg meg ikke så værst, men i går og i dag var/er dårlige dager. Har ikke tydd til piller ennå. Sitter heller hjemme med fortrukne gardiner og prøver å rømme inn i Internett verdenen, må spare på de pillene jeg har. Er redd for å gjøre meg avhengig av dem. Dette har jeg sagt til legen min, så jeg tror ikke han ser på meg som potensiell misbruker. Likevel føler jeg nesten som en...

Nevner jeg dette for mine amerikanske venner får de sjokk. Hvorfor er det så store forskjeller?

[Sør]

Hei Windsong,

Jeg tror sannheten ligger et sted imellom. De farmasøytiske firmaene er sterke i USA, og det har nok ført til en "fiks det med piller" kultur.

På den annen side finnes det fremdeles i dag i Norge en sterk puritansk/pietistisk kulturarv, som har et "noget spesielt" syn på "falske måter" å lindre smerter på. Synet på slikt kan være rimelig ekstremt i Norge.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Ser man på noe så enkelt som antibiotika er det mye mer liberalt i USA. Der får man antibiotika over en lav sko enten de har effekt eller ikke.

Her til lands snakkes det om ressistente bakterier og legene er mer restriktive.

I amrerikansk kultur er det lavere terskel for å bruke smertestillende av alle kategorier. Det er flere medikamenter som ikke er reseptbelagte. F.eks allergimedisiner. Generelt er terskelen for å putte i seg piller lavere i USA enn i Norge.

Medaljens bakside ved det amerikanske systemet er at du har flere skader og dødsfall pga feil medisinbruk & og blanding av medisiner som ikke skal blandes.

Pillemissbruk i Norge kontra USA kjenner jeg ikke til noen statistikk på.

Selv ser jeg på vanedannende medisiner som noe man skal være svært varsom med. Kun brukes til unntakstilstand, f.eks tannlege om tannlegeskrekk. Bør ikke brukes til å løse hverdagsproblemer da det blir vanskelig å begrense bruken. Da kan man fort bli avhengig.

God bedring. Håper du etter hvert får effekt av efexor.

[Gjest tod]

Hei Windsong,

Jeg tror sannheten ligger et sted imellom. De farmasøytiske firmaene er sterke i USA, og det har nok ført til en "fiks det med piller" kultur.

På den annen side finnes det fremdeles i dag i Norge en sterk puritansk/pietistisk kulturarv, som har et "noget spesielt" syn på "falske måter" å lindre smerter på. Synet på slikt kan være rimelig ekstremt i Norge.

Med vennlig hilsen

Det siste du sier syns jeg er et meget godt poeng, tidligere var en jo også temmelig restriktiv til smertebehandling med morfin hos døddsyke pasienter ut fra en ideologi som nok gikk på tvers av de fleste pasienters ønsker.

Ellers til det du sier om legemiddelindustriens sterke stilling i USA - dette er utvilsomt riktig; men det spiller også en rolle at psykiske lidelser i større grad ses på som biologiske forstyrrelser i USA. Dermed blir medikamentelle løsninger betrakta som de mest adekvate. I hvilken grad legemiddelindustrien har vært med på å utbre denne oppfatingen er jo en annen sak.

[Gjest Windsong]

Ser man på noe så enkelt som antibiotika er det mye mer liberalt i USA. Der får man antibiotika over en lav sko enten de har effekt eller ikke.

Her til lands snakkes det om ressistente bakterier og legene er mer restriktive.

I amrerikansk kultur er det lavere terskel for å bruke smertestillende av alle kategorier. Det er flere medikamenter som ikke er reseptbelagte. F.eks allergimedisiner. Generelt er terskelen for å putte i seg piller lavere i USA enn i Norge.

Medaljens bakside ved det amerikanske systemet er at du har flere skader og dødsfall pga feil medisinbruk & og blanding av medisiner som ikke skal blandes.

Pillemissbruk i Norge kontra USA kjenner jeg ikke til noen statistikk på.

Selv ser jeg på vanedannende medisiner som noe man skal være svært varsom med. Kun brukes til unntakstilstand, f.eks tannlege om tannlegeskrekk. Bør ikke brukes til å løse hverdagsproblemer da det blir vanskelig å begrense bruken. Da kan man fort bli avhengig.

God bedring. Håper du etter hvert får effekt av efexor.

Jeg ser absolutt ikke på medisin som en løsning av hverdagsproblemer. Men noen ganger trenger jeg det for i det hele tatt å komme meg ut av leiligheten min. Avhengig er det siste jeg ønsker å bli.

[Sør]

Det siste du sier syns jeg er et meget godt poeng, tidligere var en jo også temmelig restriktiv til smertebehandling med morfin hos døddsyke pasienter ut fra en ideologi som nok gikk på tvers av de fleste pasienters ønsker.

Ellers til det du sier om legemiddelindustriens sterke stilling i USA - dette er utvilsomt riktig; men det spiller også en rolle at psykiske lidelser i større grad ses på som biologiske forstyrrelser i USA. Dermed blir medikamentelle løsninger betrakta som de mest adekvate. I hvilken grad legemiddelindustrien har vært med på å utbre denne oppfatingen er jo en annen sak.

Hei,

Ifølge pietismen/puritanismen er det jo "nobelt å lide". Kvinner skulle ihvertfall ikke få smertestillende ved fødselen (det var "unaturlig"), og selv idag er det mange som må få smertestillende på hvit (ikke blå) resept.

Poenget må vel være at man skal ta tablettene hvis de øker livskvaliteten til pasienten "etter at bivirkningene er tatt med"?

Slik det er nå, virker det som om mange har et "religiøst" (og ikke fakta-basert) forhold til smertestillende.

Med vennlig hilsen

[PieLill]

Jeg ser absolutt ikke på medisin som en løsning av hverdagsproblemer. Men noen ganger trenger jeg det for i det hele tatt å komme meg ut av leiligheten min. Avhengig er det siste jeg ønsker å bli.

Beklager, jeg ordla meg klønete.

Med hverdagsproblemer mente jeg problemer man har ofte, ikke det man kanskje vanligvis refererer til som hverdagsproblemer.

Altså om jeg hadde flyskrekk takler jeg det gjerne med valium om jeg fløy fire ganger i året. Om jeg derimot måtte fly fire ganger i uken ville jeg nok sett meg om etter en annen løsning.

Likedan om jeg er følelsesmessig svært slått ut flere ganger i uken ville jeg for eget vedkommende vært redd for å bruke valium eller lignende fordi jeg kunne fått problemer med å sette grenser for bruken. Kanskje jeg ville valgt å dra dyna over hodet iblant.

Dette (og heller ikke det forrige jeg skrev) er ikke ment som et hint til deg om hvor dine grenser bør gå. Jeg har heller ingen formening om at du har et slepphent forhold til slike tabletter.

Forsøkte bare å skissere omtrent hvor jeg trekker mine grenser, om det kunne være av interesse for deg.

Beklager igjen at jeg ordla meg så klønete.

[Gjest Windsong]

Beklager, jeg ordla meg klønete.

Med hverdagsproblemer mente jeg problemer man har ofte, ikke det man kanskje vanligvis refererer til som hverdagsproblemer.

Altså om jeg hadde flyskrekk takler jeg det gjerne med valium om jeg fløy fire ganger i året. Om jeg derimot måtte fly fire ganger i uken ville jeg nok sett meg om etter en annen løsning.

Likedan om jeg er følelsesmessig svært slått ut flere ganger i uken ville jeg for eget vedkommende vært redd for å bruke valium eller lignende fordi jeg kunne fått problemer med å sette grenser for bruken. Kanskje jeg ville valgt å dra dyna over hodet iblant.

Dette (og heller ikke det forrige jeg skrev) er ikke ment som et hint til deg om hvor dine grenser bør gå. Jeg har heller ingen formening om at du har et slepphent forhold til slike tabletter.

Forsøkte bare å skissere omtrent hvor jeg trekker mine grenser, om det kunne være av interesse for deg.

Beklager igjen at jeg ordla meg så klønete.

Det er greit

Nå tok jeg poenget, og er egentlig enig.

[PieLill]

Det er greit

Nå tok jeg poenget, og er egentlig enig.

Fint

Håper du snart finner medisiner med optimal virkning og minimal bivirkning. Eller aller helst, at du ikke lengre trenger medisiner.

mvh

[Gjest trrrish]

skulle ønske jeg bodde i USA, da hadde jeg blitt pøst på med piller jeg også;D

[happy1365380345]

Hei

Har vært på en del amerikanske nettsider som omhandler temaet angst, og forstått som deg at "benzo" er et medikament som brukes mye oftere i behandling av angst der enn her.

Jeg vet av erfaring at "benzo" er absolutt det som fungerer best for meg. Jeg har GAD, og bruker kun vival for å holde dette i sjakk.

Nå ligger vel ikke jeg i noen faresone når de gjelder overforbruk av medikamenter og min lege er ikke av dem som praktiserer en ekstrem, restriktiv policy når det gjelder dette.

Det er også gjort en undersøkelse i senere tid (husker ikke hvor jeg leste det, for jeg spretter jo hit og dit) som viser at det er ikke selve preparetet i seg selv som er den største faren, da "benzo" sjelden har alvorlige bivirkninger.

Den "farligste" greia er jo et evnt avhengighetsforhold til preparatet. Det blir ei krykke for å mestre. Har ei venninne som er innlagt til avvenning for øyeblikket, men nå skal det sies at hun ikke bare har brukt vival.

Jeg har prøvd antidepressiva og aldri hatt så mye angst i hele mitt liv, og aldri vært så dårlig som jeg ble av de pillene. Måtte bare slutte....

Så for meg fungerer vival utrolig godt de gangene jeg har akutt behov for dem.

[Gjest Windsong]

Hei

Har vært på en del amerikanske nettsider som omhandler temaet angst, og forstått som deg at "benzo" er et medikament som brukes mye oftere i behandling av angst der enn her.

Jeg vet av erfaring at "benzo" er absolutt det som fungerer best for meg. Jeg har GAD, og bruker kun vival for å holde dette i sjakk.

Nå ligger vel ikke jeg i noen faresone når de gjelder overforbruk av medikamenter og min lege er ikke av dem som praktiserer en ekstrem, restriktiv policy når det gjelder dette.

Det er også gjort en undersøkelse i senere tid (husker ikke hvor jeg leste det, for jeg spretter jo hit og dit) som viser at det er ikke selve preparetet i seg selv som er den største faren, da "benzo" sjelden har alvorlige bivirkninger.

Den "farligste" greia er jo et evnt avhengighetsforhold til preparatet. Det blir ei krykke for å mestre. Har ei venninne som er innlagt til avvenning for øyeblikket, men nå skal det sies at hun ikke bare har brukt vival.

Jeg har prøvd antidepressiva og aldri hatt så mye angst i hele mitt liv, og aldri vært så dårlig som jeg ble av de pillene. Måtte bare slutte....

Så for meg fungerer vival utrolig godt de gangene jeg har akutt behov for dem.

Heisann!

Hmmm... MER angst AV antidepressiva?? Trodde man etter hvert skulle oppleve det motsatte med slike medisiner?? Jeg bruker pr tiden Efexor, og har følt meg som en adrenalinbombe siden jeg begynte med det. Tror jeg skal ta en alvorsprat med psykiateren min i morgen...

Har diagnosene GAD/panikklidelse selv, og er enig i at benzo er det som hjelper best på de virkelig dårlige dagene. Men det er nok skummelt lett for en del å utvikkle en psykisk avhengighet til benzo-preparatene siden de hjelper så godt. Er ganske redd for å gå i den fella selv. Må vel etter hvert bare bite tenna sammen, og heller forsøke å lære meg angstmestringsteknikker. Nå virker det ekstremt vanskelig, men på den andre siden er jeg for sta til at jeg vil la angsten vinne over meg.

[happy1365380345]

Heisann!

Hmmm... MER angst AV antidepressiva?? Trodde man etter hvert skulle oppleve det motsatte med slike medisiner?? Jeg bruker pr tiden Efexor, og har følt meg som en adrenalinbombe siden jeg begynte med det. Tror jeg skal ta en alvorsprat med psykiateren min i morgen...

Har diagnosene GAD/panikklidelse selv, og er enig i at benzo er det som hjelper best på de virkelig dårlige dagene. Men det er nok skummelt lett for en del å utvikkle en psykisk avhengighet til benzo-preparatene siden de hjelper så godt. Er ganske redd for å gå i den fella selv. Må vel etter hvert bare bite tenna sammen, og heller forsøke å lære meg angstmestringsteknikker. Nå virker det ekstremt vanskelig, men på den andre siden er jeg for sta til at jeg vil la angsten vinne over meg.

Hei

Vi har tydeligvis samme lidelse. Og det er riktig at som du sier at angsten er økende i oppstartfasen ved bruk av antidepressiva. For min del så stoppet det ikke der og jeg fikk andre bivirkninger i tillegg som gjorde at det var uholdbart for meg å fortsette på disse medikamentene. Forsøkte Zoloft og Seroxat med samme erfaring.

Mao jeg anbefaler ikke deg å slutte med denne type medikamenter fordi jeg har fått en sjelden bivirkning av disse. Det må prøves ut over litt tid og så må evnt bivirkninger veies opp mot fordeler og se om man kan leve med dem.

For meg er ikke antidepressiva et alternativ og vival fungerer kjempegreit for meg.