Hva bør jeg gjøre for å komme ovenpå igjen?

[AngelRose]

Jeg er 22, går mot 23. Jeg var frem til november i år samboer med en mann som var voldelig og som kuet meg totalt psykisk. På alle mulige måter, og jeg følte hele tiden at jeg ble løyet for. Dette varte i 4 år. Jeg ventet og håpet på at han ville være utro eller lign.. slik at jeg hadde en reell grunn for å gå(??). Det er tross alt ikke lett å bryte ut..Det endte med at det var jeg som var utro mot han. Med en venn fra jobb. Jeg klarte å komme meg vekk og innrømte selvfølgelig dette med en gang.

Jeg kom meg vekk, men hadde det ikke spesiellt godt med meg selv. Jeg flyttet også for meg selv og det gikk litt over stokk og stein.. trives relativt dårlig alene.

Jeg hadde et forhold til han jeg hadde hatt sex med en liten stund etter bruddet, men vi bestemte oss for å slutte da hele greia gikk ut på sex. Jeg hadde ikke fått noe varme, kyss eller sex det siste året av mitt forrige forhold.

Rett før jul traff jeg min store kjærlighet. Velger å kalle det for det, ettersom det er det jeg føler. En drøm i oppfyllelse.. en snill gutt som var interessert i meg. Han ville holde igjen.. ikke gå fort frem. Han hadde fått litt info om hva jeg hadde vært igjennom. Men jeg kastet meg ut i det av hele meg... Vi ble sammen på nyttårsaften.

Jeg koste meg og trivdes kjempegodt sammen med han. Men jeg trivdes ikke alene.

Den 10.januar var jeg på party med jobben.Jeg danset og koste meg. Ble for full. Skulle ta bussen hjem og satt da sammen med han jeg hadde hatt et forhold til etter forrige brudd. Det endte opp med at vi kysset og uten å fortelle i detaljer (vi hadde ikke sex) men gikk over grensen.

Jeg dro på byen. Skulle egentlig dratt hjem til gutten min. Men kom meg ikke hjem før sent. Festet med flere venner på byen, pratet ferdig med gjeldende person om at dette var feil og at jeg ville ha min gutt. Og dro hjem til han.....

Jeg fortalte ingenting da. Jeg fulgte råd fra andre... og holdt det inne i meg. Vi hadde det veldig fint sammen. Og følelsene for gutten min ble bare sterkere og sterkere.... Jeg fant meg selv, ble lykkelig. Trygg på meg selv. Begynte å tenke på fremtid, begynte å tenke på videre utdannelse. Fikk skikkelig lyst på livet.....

Men det måtte jo komme, jeg kunne ikke klare å holde dette inni meg. Jeg er jo en ærlig person. Jeg angret så utrolig, hadde enormt dårlig samvittighet. Og kunne ikke fatte hvordan det kunne ha skjedd... ettersom jeg i etterkant ikke kunne falle meg inn å gjøre noe sånt. Jeg var kanskje i følelsesmessig ubalanse den gangen det skjedde.... Jeg har ikke pratet med så mange om ting som jeg har vært igjennom.

Jeg fortalte det meste til gutten min. Og han tok pause fra meg, og måtte tenke. Vi traff hverandre igjen etter mange dager og pratet. Og etter en pause en stund kunne vi nok bli sammen igjen. Men jeg hadde en detalj til som jeg ikke hadde fortalt.. og det ble litt for mye for han. Og det ble endelig pause. Hvorfor jeg ikke fortalte alt på en gang.. det vet jeg ikke. Jeg fikk råd om å la være.. men klarte ikke det. Alt for ærlig.

Det kan være mulig.. om en stund når alt er roet seg.. at vi kan prøve igjen. Jeg elsker han høyt, og vet han bryr seg om meg også. Han har alltid fortalt meg hvor mye han er glad i meg. Og følelsene forsvinner ikke bare... Men tilliten er borte!!

Problemet mitt nå, er at jeg ikke er konfortabel med meg selv og det jeg har gjort. Jeg får ikke fred med meg selv.. Ikke før han kan tilgi meg tror jeg. Jeg er kvalm av meg selv, uvel over meg selv. Jeg har ren samvittighet, men føler allikevel ikke det. Det er sikkert dårlig samvittighet og anger jeg føler... Men, jeg føler meg dårlig. Noen tips? Noe jeg kan gjøre for å føle meg bedre...?? Hvordan kan jeg jobbe med meg selv og bygge meg opp etter dette?

Jeg har på toppen av det hele verdens mest enorme kjærlighetssorg....

[leenie]

Slutt og syns synd på deg selv, først og fremst.