fremtiden...

[irre]

Hva vil skje?? Er drit lei gå i den samme smørja. Tenker, graver og grubler.

Har gått til hjelp nå, ei, hennes form for å hjelpe meg har vært å lære meg å tenke annerledes på ting og tenke vidre... Har ikke en eneste gang pratet om selve problemet, og om 14 dager er jeg liksom ferdig hos henne for en stund.. Er forvirret, fatter ikke dette helt, har dette hjulpet?

Det føles iallefall ikke sånn nå, er ikke vitsen å kunne prate om DET?? Jeg veit ikke..

Hva gjør jeg???, er faen så lei av å ikke kunne ha det bra, ikke kunne føle meg på topp og ikke minst ha overskudd...

Det er ikke lett, de faens idiotene som har gjort vondt, lever vidre bare, først igjennom et helvete noen år mens det pågår, neida IKKE nok med det, det er jo et sant mareritt etterpå i lang tid og..

Unnskyld, men er så utrolig lei:( le iav å ikke ha det bra.......

*irre gråter nå*

[Korall]

Hei irre.

Vil bare si at jeg forstår hvordan du har det. Det er så utrolig mye frustrasjone, og hjelpesløshet som preger en. Slitsomt at man ikke kan ha det bra, når msn liksom vil det så gjerne! Hadde det bare fantes et stort viskelær som kunne viske bort alt det vonde...

Vil bare gi deg en stor god klem.

Jeg føler med deg!!!

[agapetos]

Hei irre.

Vil bare si at jeg forstår hvordan du har det. Det er så utrolig mye frustrasjone, og hjelpesløshet som preger en. Slitsomt at man ikke kan ha det bra, når msn liksom vil det så gjerne! Hadde det bare fantes et stort viskelær som kunne viske bort alt det vonde...

Vil bare gi deg en stor god klem.

Jeg føler med deg!!!

Kjære deg!

Det gjør meg vont å lese innlegget ditt, for jeg liker ikke å vite at andre går igjennom samme helvete som jeg har levd i og delvis fortsatt lever i. Men tro meg når jeg forteller deg, og jeg snakker av erfaring, det kommer bedre tider. Men still krav! Krav til deg selv, til psykologen, til folk rundt deg. For du fortjener å ha det godt. Og det skal du få! Men det krever enormt. Også av deg. Tro på at du skal klare det, da har du tatt første skritt. Nevn for psykologen hva du tenker.Fortell henne hva du ønsker å prate om. Drit i om du snart er ferdig. Om det så er siste gang, så kan det hende det føles godt å få sagt det en gang for alle.

Jeg har tro på deg, og det er det nok flere som har.

Ha tro på deg selv også. For du er like vakker og verdifull som alle oss andre.

Klemmer i fleng, fra Agapetos.

[Messy]

*Messy gråter også nå*

Vil bare sende deg en liten oppmuntring:)

[soya1365380375]

Hei irre...

Da jeg gikk til psykolog for et par år siden, følte jeg det på samme måte. Han pratet om ting som for meg virket totalt uvesentlig for mine problemer. Jeg vet den dag i dag ikke om det hadde noen hensikt.. Kan ikke huske at vi snakket om selve greia EN gang! Trodde man gikk i terapi for å prate om selve problemet, roten til alt det vonde.. som for meg er incest.. Det er nok en teknikk de bruker for å få oss til å prate eller no.. Vet ikke jeg.. Kanskje du kan prøve en annen psykolog? Jeg angrer på at jeg ikke gjorde det med en gang, føler at det blir for tungt å starte på igjen nå. Tror det er lettere å bli ferdig med ting om man tar det med en gang!

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver om å sette grenser.. Det er kjempe vanskelig! Men husk at det er DIN kropp, og det er DU som bestemmer! Jeg sliter med å sette grenser for meg selv i alle mulige situasjoner. Både når det gjelder jobb, venner, sex osv.. Men det går fremover! Jeg skjønner nå at jeg kommer til å gå under hvis jeg ikke lærer meg det magiske ordet; NEI! Er jo egentlig ikke så vanskelig å si det.. Begynn å bli litt mer egoistisk, tenk på hva som er best for deg selv. Ikke la noen gjøre noe mot deg som du ikke vil! Det er du som bestemmer..