Gjest Redsel Skrevet 12. november 2000 Del Skrevet 12. november 2000 Jeg skriker men mitt blikk møter ikke deres blikk. De levende. Tårene har tørket ut, jeg gråter ikke mer, selv om jeg er redd. Jeg skriker enda en gang. Noe stopper meg. Jeg tenker; ingen kan hjelpe likevel. Sliten og trett synker jeg sammen, orienterer meg mot noe langt borte. Som om jeg er i ferd med å dø. Ser bort fra de som forsøker. Ber dem la meg dra. Stille. Uten ord. Ingen krefter til å kjempe. Jeg vil. Jeg vil. Leve. Men jeg avviser dem, de som prøver å holde meg fast. Jeg klarer ikke å klamre meg til dem alene. Kjære psykologen min. Vær så snill, hold meg fast til jeg greier å klamre meg til livet selv!! Har jeg lov til å be om det? nhd, andre, hva mener dere? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Redsel Skrevet 12. november 2000 Del Skrevet 12. november 2000 Jeg skriker men mitt blikk møter ikke deres blikk. De levende. Tårene har tørket ut, jeg gråter ikke mer, selv om jeg er redd. Jeg skriker enda en gang. Noe stopper meg. Jeg tenker; ingen kan hjelpe likevel. Sliten og trett synker jeg sammen, orienterer meg mot noe langt borte. Som om jeg er i ferd med å dø. Ser bort fra de som forsøker. Ber dem la meg dra. Stille. Uten ord. Ingen krefter til å kjempe. Jeg vil. Jeg vil. Leve. Men jeg avviser dem, de som prøver å holde meg fast. Jeg klarer ikke å klamre meg til dem alene. Kjære psykologen min. Vær så snill, hold meg fast til jeg greier å klamre meg til livet selv!! Har jeg lov til å be om det? nhd, andre, hva mener dere? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 12. november 2000 Del Skrevet 12. november 2000 Selvsagt har du lov til å be om det. Psykolgen din holder deg fast til livet inntil du selv er i stand til å leve det.......om du lar han/hun få lov. ................ De hundrede fioliner. En vår skal endog det fattigste hjerte eie. En stjerne skal våke over de mørkeste veie. En drøm skal senke sig over det usleste leie. Der venter oss alle bak øde år en time av nådig smerte. O, hvad vi hører og ser og forstår ved cellens ensomme kjerte, når engelen Sorg over jorden går! Og engang kommer den hellige natt, da evighetens sordiner forvandler den bitreste kval, du har hatt, til hundrede fioliner. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 12. november 2000 Del Skrevet 12. november 2000 Selvsagt har du lov til å be om det. Psykolgen din holder deg fast til livet inntil du selv er i stand til å leve det.......om du lar han/hun få lov. ................ De hundrede fioliner. En vår skal endog det fattigste hjerte eie. En stjerne skal våke over de mørkeste veie. En drøm skal senke sig over det usleste leie. Der venter oss alle bak øde år en time av nådig smerte. O, hvad vi hører og ser og forstår ved cellens ensomme kjerte, når engelen Sorg over jorden går! Og engang kommer den hellige natt, da evighetens sordiner forvandler den bitreste kval, du har hatt, til hundrede fioliner. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 13. november 2000 Del Skrevet 13. november 2000 Kjære redsel. Kjenner meg litt igjen. Tror vi er på besøk i helvete... Men vi skal ut,--- det tar bare litt tid.... Skal tenke på deg. Sender deg en varm trøste klem... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 13. november 2000 Del Skrevet 13. november 2000 Kjære redsel. Kjenner meg litt igjen. Tror vi er på besøk i helvete... Men vi skal ut,--- det tar bare litt tid.... Skal tenke på deg. Sender deg en varm trøste klem... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 13. november 2000 Del Skrevet 13. november 2000 Selvsagt har du lov til å be om det. Psykolgen din holder deg fast til livet inntil du selv er i stand til å leve det.......om du lar han/hun få lov. ................ De hundrede fioliner. En vår skal endog det fattigste hjerte eie. En stjerne skal våke over de mørkeste veie. En drøm skal senke sig over det usleste leie. Der venter oss alle bak øde år en time av nådig smerte. O, hvad vi hører og ser og forstår ved cellens ensomme kjerte, når engelen Sorg over jorden går! Og engang kommer den hellige natt, da evighetens sordiner forvandler den bitreste kval, du har hatt, til hundrede fioliner. Kjære NHD -Det var et nydelig svar... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 13. november 2000 Del Skrevet 13. november 2000 Selvsagt har du lov til å be om det. Psykolgen din holder deg fast til livet inntil du selv er i stand til å leve det.......om du lar han/hun få lov. ................ De hundrede fioliner. En vår skal endog det fattigste hjerte eie. En stjerne skal våke over de mørkeste veie. En drøm skal senke sig over det usleste leie. Der venter oss alle bak øde år en time av nådig smerte. O, hvad vi hører og ser og forstår ved cellens ensomme kjerte, når engelen Sorg over jorden går! Og engang kommer den hellige natt, da evighetens sordiner forvandler den bitreste kval, du har hatt, til hundrede fioliner. Kjære NHD -Det var et nydelig svar... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Redsel Skrevet 13. november 2000 Del Skrevet 13. november 2000 Selvsagt har du lov til å be om det. Psykolgen din holder deg fast til livet inntil du selv er i stand til å leve det.......om du lar han/hun få lov. ................ De hundrede fioliner. En vår skal endog det fattigste hjerte eie. En stjerne skal våke over de mørkeste veie. En drøm skal senke sig over det usleste leie. Der venter oss alle bak øde år en time av nådig smerte. O, hvad vi hører og ser og forstår ved cellens ensomme kjerte, når engelen Sorg over jorden går! Og engang kommer den hellige natt, da evighetens sordiner forvandler den bitreste kval, du har hatt, til hundrede fioliner. Takk nhd og thinkerbell for svarene, og for det fine diktet nhd. Jeg blir bare så redd når "det" skjer -turene i helvete. Men vet du nhd, det hjalp å lese det diktet, du virker snill. Jeg tror jeg skal kopiere det og vise det til psykologen, men jeg tør ikke helt å spørre han enda om jeg får lov til å være hengitt han så lenge jeg ikke kan "gå" selv. Fordi det knekker meg bare ned hvis vedkommende avviser. vennlig hilsen 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Redsel Skrevet 13. november 2000 Del Skrevet 13. november 2000 Selvsagt har du lov til å be om det. Psykolgen din holder deg fast til livet inntil du selv er i stand til å leve det.......om du lar han/hun få lov. ................ De hundrede fioliner. En vår skal endog det fattigste hjerte eie. En stjerne skal våke over de mørkeste veie. En drøm skal senke sig over det usleste leie. Der venter oss alle bak øde år en time av nådig smerte. O, hvad vi hører og ser og forstår ved cellens ensomme kjerte, når engelen Sorg over jorden går! Og engang kommer den hellige natt, da evighetens sordiner forvandler den bitreste kval, du har hatt, til hundrede fioliner. Takk nhd og thinkerbell for svarene, og for det fine diktet nhd. Jeg blir bare så redd når "det" skjer -turene i helvete. Men vet du nhd, det hjalp å lese det diktet, du virker snill. Jeg tror jeg skal kopiere det og vise det til psykologen, men jeg tør ikke helt å spørre han enda om jeg får lov til å være hengitt han så lenge jeg ikke kan "gå" selv. Fordi det knekker meg bare ned hvis vedkommende avviser. vennlig hilsen 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ulva Skrevet 13. november 2000 Del Skrevet 13. november 2000 Forstår så alt for godt hva du mener! Føler det samme behovet for å klamre meg til terapeuten min. Men han legger ansvaret tilbake på meg, samtidig som han forsikrer meg om at han ikke skal overgi meg til meg selv. Av og til kjenner jeg at jeg kan vokse på ansvaret, andre ganger synker jeg ned i fortvilelse fordi jeg ikke vet om jeg kan klare dette. Vi er overlatt til å stole på deres dyktighet og empati. Får håpe for oss alle at vi ikke svikter oss selv, og at de kan bære noe for oss mens vi gjenfinner oss selv og vår egen styrke. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ulva Skrevet 13. november 2000 Del Skrevet 13. november 2000 Forstår så alt for godt hva du mener! Føler det samme behovet for å klamre meg til terapeuten min. Men han legger ansvaret tilbake på meg, samtidig som han forsikrer meg om at han ikke skal overgi meg til meg selv. Av og til kjenner jeg at jeg kan vokse på ansvaret, andre ganger synker jeg ned i fortvilelse fordi jeg ikke vet om jeg kan klare dette. Vi er overlatt til å stole på deres dyktighet og empati. Får håpe for oss alle at vi ikke svikter oss selv, og at de kan bære noe for oss mens vi gjenfinner oss selv og vår egen styrke. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 18. november 2000 Del Skrevet 18. november 2000 ..går det med deg? Har tenkt på deg.. Du skrev på en slik måte at jeg nesten falt av stolen.. klem 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 18. november 2000 Del Skrevet 18. november 2000 ..går det med deg? Har tenkt på deg.. Du skrev på en slik måte at jeg nesten falt av stolen.. klem 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Redsel Skrevet 23. november 2000 Del Skrevet 23. november 2000 ..går det med deg? Har tenkt på deg.. Du skrev på en slik måte at jeg nesten falt av stolen.. klem Siden du spør så... Kort fortalt, det kommer ikke til å gå. Jeg har vanskelig for å forestille meg et liv der fremme. Ut av tunellen. Blir vel gal snart. Folk er som døde. De eksisterer ikke. Bare psykologen er levende. Jeg befinner meg på en annen klode enn de. Grusomt skremmende å tenke på hva de ser. En levende død. En gang blir det kanskje sommer. Jeg lever ikke mer. Det som skjer, skjer ikke meg. Jeg er ikke her... Kort fortalt. Det virker ikke som om psykiatere og psykologer kan hjelpe alle sinnstilstander... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Redsel Skrevet 23. november 2000 Del Skrevet 23. november 2000 ..går det med deg? Har tenkt på deg.. Du skrev på en slik måte at jeg nesten falt av stolen.. klem Siden du spør så... Kort fortalt, det kommer ikke til å gå. Jeg har vanskelig for å forestille meg et liv der fremme. Ut av tunellen. Blir vel gal snart. Folk er som døde. De eksisterer ikke. Bare psykologen er levende. Jeg befinner meg på en annen klode enn de. Grusomt skremmende å tenke på hva de ser. En levende død. En gang blir det kanskje sommer. Jeg lever ikke mer. Det som skjer, skjer ikke meg. Jeg er ikke her... Kort fortalt. Det virker ikke som om psykiatere og psykologer kan hjelpe alle sinnstilstander... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 24. november 2000 Del Skrevet 24. november 2000 Siden du spør så... Kort fortalt, det kommer ikke til å gå. Jeg har vanskelig for å forestille meg et liv der fremme. Ut av tunellen. Blir vel gal snart. Folk er som døde. De eksisterer ikke. Bare psykologen er levende. Jeg befinner meg på en annen klode enn de. Grusomt skremmende å tenke på hva de ser. En levende død. En gang blir det kanskje sommer. Jeg lever ikke mer. Det som skjer, skjer ikke meg. Jeg er ikke her... Kort fortalt. Det virker ikke som om psykiatere og psykologer kan hjelpe alle sinnstilstander... Skulle ønske jeg kunne bidra med et eller annet slik at situasjonen din ble noe enklere.. Jeg bare aner ikke hva.. Føler meg komplett hjelpeløs. Fraser som: "-Du må se håpet i det håpløse.." og "-Du må se mening i det meningsløse.." blir ord uten betydning og kraft i en slik stund... Nettopp fordi man ikke er i stand til å se lenger en nesetippen. Og det er ikke rart du ikke klarer det!! Du er vettskremt. Du må og ha lov til å være skremt.. Jeg vil være ytterst forsiktig med å gi deg råd,- i og med at jeg ikke kjenner din situasjon eller er kvalifisert til å gi råd. - - -Det jeg derimot kan og vil si deg er at; slipp noen inn!! Jeg er overbevist du har noen som banker på.. gi dem en sjanse...gi deg selv en sjanse. Leste du diktet "Fra en annen virkelighet" av Gunvor Hofmo? Jeg la det inn her forrige helg. Ta en titt på det. Varm klem 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
thinkerbell Skrevet 24. november 2000 Del Skrevet 24. november 2000 Siden du spør så... Kort fortalt, det kommer ikke til å gå. Jeg har vanskelig for å forestille meg et liv der fremme. Ut av tunellen. Blir vel gal snart. Folk er som døde. De eksisterer ikke. Bare psykologen er levende. Jeg befinner meg på en annen klode enn de. Grusomt skremmende å tenke på hva de ser. En levende død. En gang blir det kanskje sommer. Jeg lever ikke mer. Det som skjer, skjer ikke meg. Jeg er ikke her... Kort fortalt. Det virker ikke som om psykiatere og psykologer kan hjelpe alle sinnstilstander... Skulle ønske jeg kunne bidra med et eller annet slik at situasjonen din ble noe enklere.. Jeg bare aner ikke hva.. Føler meg komplett hjelpeløs. Fraser som: "-Du må se håpet i det håpløse.." og "-Du må se mening i det meningsløse.." blir ord uten betydning og kraft i en slik stund... Nettopp fordi man ikke er i stand til å se lenger en nesetippen. Og det er ikke rart du ikke klarer det!! Du er vettskremt. Du må og ha lov til å være skremt.. Jeg vil være ytterst forsiktig med å gi deg råd,- i og med at jeg ikke kjenner din situasjon eller er kvalifisert til å gi råd. - - -Det jeg derimot kan og vil si deg er at; slipp noen inn!! Jeg er overbevist du har noen som banker på.. gi dem en sjanse...gi deg selv en sjanse. Leste du diktet "Fra en annen virkelighet" av Gunvor Hofmo? Jeg la det inn her forrige helg. Ta en titt på det. Varm klem 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.