Sliten, trist, men glad.

[agapetos]

Hei, alle sammen. Sitter hjemme i stua etter en kjempegøy uke som fersk butikksjef. Har virkelig storkost meg, fått massemasse skryt om hvor flinke jeg er. Har rett og slett hatt det helt fantastisk gøy. Stortrives i ny jobb. Men jeg bærer jo med meg en historie som faktisk ikke går vekk selv om jeg storkoser meg på jobb og konser om den. Kveldene har gått veldig greit, selv om jeg har vært aleine. Har prata _veldig_ mye med min kjære i sverige. Trist at det bare blir per telefon.. Men får jo se han snart.

Til tross for at jeg er forelska, har en fantastisk jobb og har fått besøk av både lillesøster, og begge besteveninne mine i dag, så er jeg trist. Kanskje fordi jeg er sliten. Tankeboksen vil liksom ikke helt slutte å surre. Den tomhetsfølelsen etter år med overgrep og voldtekter sitter så veldig i meg i kveld. Har lyst til å grine, men så passer det liksom ikke inn med kvelden. Både lillesøster og venninna mi har med seg typene sine, så jeg må liksom klare meg igjennom kvelden. Jeg gjør jo selvfølgelig det, og jeg gleder meg til de kommer alle sammen, men hadde klart å glede meg litt mer hvis ikke denne velkjente tristheten hadde kommet akkurat i kveld.

Ønsker et fang å gråte i. Men alle er så langt borte. Bestevenninna mi ser meg for den jeg er og takler dette sammen med meg. Godt er det. Hadde ikke klart dette uten henne.

Om vi bare kunne sluppet disse bøyene...

Klemmer i fleng, fra Agapetos

[Nica]

vennen..

skulle gjerne tilbudt deg et fang eg... men er dessverre litt langt unna eg også. Men håper du finner trøst i noe om kveldene og nettene alikevel... og du...du har lov å reagere sjøl om det er folk der altså (sjøl om eg skjønner ka du meiner).

Klemmer til snille gode agapetos som Nica savner masse!

[tsofia]

Hei. Jeg tror det er viktig å godta tristheten som en del av seg også. Selv om du har det greidt nå. Etter det jeg leser har du jo mye å bearbeide. Tristheten vil nok være med deg hele livet så det er bare å godta den. Gråte litt, men ikke bli der så alt for lenge.

Gråt er som renselse. Alle trenger å gråte og ha noen å støtte seg til i perioder. Det er deriomot flott at du ikke lar selvmelidinheten ta overhånd men gjøre det beste ut av det uansett fortid. Hva annet kan vi egentlig gjøre?

[agapetos]

vennen..

skulle gjerne tilbudt deg et fang eg... men er dessverre litt langt unna eg også. Men håper du finner trøst i noe om kveldene og nettene alikevel... og du...du har lov å reagere sjøl om det er folk der altså (sjøl om eg skjønner ka du meiner).

Klemmer til snille gode agapetos som Nica savner masse!

tusen takk tsofia og nica. det gjorde godt å lese hva dere skrev. jeg klarer meg jo. vet jo det at tristheten vil komme og gå, man må jo bare kjempe seg igjennom den. men det er bare så tungt når det står på. men jeg skal klare det. det skal jeg. koste hva det koste vil!

det fortjener jeg!

det fortjener vi alle!

men det er fortsatt vondt når minnene strømmer på. det kan jeg ikke snakke bort. bare kjempe meg gjennom..

vi har jo ikke annet valg. skal jo leve vi og!

Takksidig klem fra meg