det uendelige spørsmålet...

[huufsa]

Hvorfor får jeg ikke til livet mitt... -dette sliter meg ut!

Jeg vil så gjerne være som alle andre, men det er ikke håp for det...

Jeg avviser gode venner, men blir kjempelei meg når de finner seg andre venner... -eller rett og slett slutter å bry seg...

Ofte når jeg legger meg, håper jeg at det er siste gangen... -og ofte blir jeg skuffet når jeg våkner.... -enda en dag...

Dette er jo ikke riktig... -men jeg har jo fått hjelp! En stund så funket det også...

Forskjellen er at nå er jeg 'mere bevisst' problemet... -men har det egentlig hjulpet noe da..?

Nei... men.. -er det noe håp da..??!!!

Jeg trodde jeg hadde funnet den riktige veien å gå... -men nå har jeg virkelig gått meg vill...! (

*trist*

[Gjest viola]

det er ikke greit å ha det sånn som du har det nå! Men bare man holder ut vil det bli bedre etterhvert. Det er ihvertfall det jeg håper på!

Selv om du har problemer med kontakt med andre kan du kanskje prøve å akseptere å bli glad i deg akkurat slik du er nå , selv uten andres annerkjennelse . Jeg har funnet ut at det å ha et forhold til andre mennesker når en ikke er glad i seg selv er bortimot umulig. Jeg synes uansett du virker som en kjempegod person som fortjener masse glede i livet ditt . Noe du helt sikkert kommer til å oppleve. Kanskje forklare til de vennene at selv om du av og til trenger avstand og trekker deg bort betyr det ikke at du vil miste de . ?

[Gjest dukkelise]

Er så glad i deg vennen min.

Please huske du har meg her.

Vi har det så likt...redd for å være i veien..

Glad i deg!!!