Korleis klare å grine??

[martine1365379969]

Får veldig god hjelp av ho eg snakker med på smi, men vil så gjerne klare å grine... Ho prøvde ut ein ny måte med meg sisst gang. la to puter på gulvet, og ba meg tenke at det var situasjonen under overgrepet. Hun holdt meg i handa. var redd, ville skrive, ville bruke en stor hammer å slå med... men tørr ingen ting... vet at dette er noko me kjem til å jobba med. Kan stole 100% på ho.. men det er noko som er øydelagd sidan eg ikkje greier å grine. Nokon som har forslag til korleis det går ann å få kontakt med kjenslene?? har også prøvd puste teknikk...

[Devania]

Tør du å kjenne ordentlig på følelsene dine? Ikke bare med hodet, men med kroppen også? Jeg hadde det samme problemet, men etter et par ganger i gestaltgruppe løsnet det *s*

Lykke til vennen

[Nica]

min erfaring e at det ikkje e så veldig lurt og sitte å presse tårene frem når en ønsker å få de ut, men enda viktigere å la de få lov å komme når de vil, og de kan gjerne dukke opp på veldig upassende tidspunkt og steder... men, når du forteller om overgrepet...føler du da at du snakker om deg, at det er deg det gjelder, eller snakker du som om det var ei anna jente du snakker om? bare lurte... forsvarsteknikker vi har lært oss, kan jo være så ulike...

eg tror uansett at gråten vil komme når du er klar for det.. hvis du begynner å stresse med å klare det, blir det nok vanskelige å få kontakt med følelsene, fordi det blir sånn press på det...

[martine1365379969]

min erfaring e at det ikkje e så veldig lurt og sitte å presse tårene frem når en ønsker å få de ut, men enda viktigere å la de få lov å komme når de vil, og de kan gjerne dukke opp på veldig upassende tidspunkt og steder... men, når du forteller om overgrepet...føler du da at du snakker om deg, at det er deg det gjelder, eller snakker du som om det var ei anna jente du snakker om? bare lurte... forsvarsteknikker vi har lært oss, kan jo være så ulike...

eg tror uansett at gråten vil komme når du er klar for det.. hvis du begynner å stresse med å klare det, blir det nok vanskelige å få kontakt med følelsene, fordi det blir sånn press på det...

vel.. når eg snakker om det, så føles det meir som at eg står utanfor å ser at det skjer noko som eg ikkja greier å stansa... difor har me tatt i bruk 'skodespel' metoden. Dvs at det ligg to puter på gulvet, og dei skal forestilla situasjonen. Me står på sida. Ho eg snakker med held meg i handa. på den måten prøver me å nerma oss forsiktig. men det går så seint...

Korleis går d med deg foressten?

[Nica]

vel.. når eg snakker om det, så føles det meir som at eg står utanfor å ser at det skjer noko som eg ikkja greier å stansa... difor har me tatt i bruk 'skodespel' metoden. Dvs at det ligg to puter på gulvet, og dei skal forestilla situasjonen. Me står på sida. Ho eg snakker med held meg i handa. på den måten prøver me å nerma oss forsiktig. men det går så seint...

Korleis går d med deg foressten?

hei igjen

eg trur at når du virkelig skjønner at det er deg dette gjelder, at den lille jenta du forteller om, det er deg, da vil også følelsene komme, ihvertfall etterhvert. Det kan gjerne føles som det går sakte nå, skjønner veldig godt at du vil videre. Det er vel ikkje en plass en ønsker å være resten av livet...

Hvis du har lyst å få ut noen tanker eller noe, må du bare maile meg på [email protected] altså. Er her for deg hvis du vil!

Og det går bra med meg ;-) Takk for at du spør!

Har du forresten hørt Mary Mary med "Can't give up now"? Det e en god ikkje-gi-opp sang

Klemz Nica

[Gjest livet]

Hei!

Jeg er en jente på 19 år som aldri har grene siden jeg var barn...Jeg har brukt all frustrasjon og tanker til å utføre raseriutbrudd som ikke ligner noe....!! No i det siste har jeg faktisk greid å få ut noen tårer og grene litt, men jeg kjenner at det verste "hylet" sitter fast en plass inni meg som gjør alt mye verre!! Mange sier det gjør godt å få grine...men jeg kan ikke si jeg er enig...jeg for min del føler at jeg blir mer svak og er ikke i stand til å forsvare meg mot kommende farer....kun når jeg er i lag med en jeg vet jeg kan stole på og er i trygge omgivelser kan jeg greie å grine litt,men synst ikke noe om d fordi...!! Tårene og sorgen i gråt kommer en dag når du minst venter det...slik ble det i alle fall for meg....!! Jeg tror en bare må konfrontere alt å synst utrolig synd på seg selv (lov det) for å få det ut av og til...så kommer det lettere etter hvert...eller?! "Livet"