fjerne puppene?

[sprocket1365380446]

Jeg er ei jente i begynnelsen av tyveårene som har et problem som plager meg så mye at jeg ønsker å gjøre noe med det. Jeg hater puppene mine, eller pupper i det hele tatt, og ønsker å fjerne dem. Det har ingenting å gjøre med at jeg ønsker å være gutt, tvert om, men jeg har bare alltid sett på dem som noe ekkelt og fettlignende som stikker ut av kroppen.

Jeg syns de er ekle og vil heller dø enn å leve resten av livet med dem hengende foran ansiktet hver gang jeg ser meg i speilet uten klær.

Det jeg er usikker på er om noen lege i det hele tatt vil hjelpe meg for jeg vet det er et uvanlig ønske.

De fleste kvinner ønsker å ha disse greiene for resten av livet, og de skal sitte rett osv. Er det overhodet noen her som kjenner problemet og som vil si noe om det?

Jeg mener det seriøst og vil bare ha seriøse svar.

[Nyco]

Du må snakke med en psykolog. En eventuell operasjon må i så fall komme etter behandling der.

Finnes ikke en lege i landet som opererer bort en frisk og naturlig del av kroppen med mindre en psykolog sier at du ikke kan leve normalt om du ikke får dem fjerna.

Forhåpentligvis får psykologen deg på andre tanker først...

[sprocket1365380446]

Du må snakke med en psykolog. En eventuell operasjon må i så fall komme etter behandling der.

Finnes ikke en lege i landet som opererer bort en frisk og naturlig del av kroppen med mindre en psykolog sier at du ikke kan leve normalt om du ikke får dem fjerna.

Forhåpentligvis får psykologen deg på andre tanker først...

Jeg tenkte meg det. Det er bare det at hvis ikke en lege vil fjerne dem så vet jeg at jeg selv vil gjøre det, og resultatet kan bli noe verre. Jeg går allerede til psykolog på grunn av den oppveksten jeg har hatt, med overgrep og spiseproblemer og hele pakka og jeg har rett og slett sluttet å ta opp dette temaet med henne fordi hun innbiller seg at det bare vil gå over.

Bare jeg lærer å like meg selv var det en eller annen drittsekk som sa. Men det er bare ikke så enkelt. For jeg har hatet dem hele livet og kommer aldri til å kunne akseptere noe som ikke skal være på min kropp. Det er akkurat det samme som at folk ikke vil ha føflekker der selv om de er friske og uten kreft, fordi man liker ikke følelsene de bringer med seg, redsel for kreft etc.

Da må jo helsevesenet vurdere hva som er best, at noen skjærer dem vekk med kniv på egenhånd eller at de hjelper en. Et annet argument er at halve familien er døde av kreft, og jeg vil ikke ha kreft i disse greiene bare fordi ingen ville fjerne dem da de var friske.

Hvem skal bestemme om jeg skal leve med bryster eller ikke? Da burde det bli tvang å investere i brystimplantater når man er kreftoperert, likhet for alle!

Nå virker jeg kanskje sint og til og med rasende men dette er noe jeg føler sterkt for, og da burde helsevesenet akseptere dette. Så hindrer de i alle fall ett selvmord som ville blitt utført for noe som kunne vært løst enkelt.

[Nyco]

Jeg tenkte meg det. Det er bare det at hvis ikke en lege vil fjerne dem så vet jeg at jeg selv vil gjøre det, og resultatet kan bli noe verre. Jeg går allerede til psykolog på grunn av den oppveksten jeg har hatt, med overgrep og spiseproblemer og hele pakka og jeg har rett og slett sluttet å ta opp dette temaet med henne fordi hun innbiller seg at det bare vil gå over.

Bare jeg lærer å like meg selv var det en eller annen drittsekk som sa. Men det er bare ikke så enkelt. For jeg har hatet dem hele livet og kommer aldri til å kunne akseptere noe som ikke skal være på min kropp. Det er akkurat det samme som at folk ikke vil ha føflekker der selv om de er friske og uten kreft, fordi man liker ikke følelsene de bringer med seg, redsel for kreft etc.

Da må jo helsevesenet vurdere hva som er best, at noen skjærer dem vekk med kniv på egenhånd eller at de hjelper en. Et annet argument er at halve familien er døde av kreft, og jeg vil ikke ha kreft i disse greiene bare fordi ingen ville fjerne dem da de var friske.

Hvem skal bestemme om jeg skal leve med bryster eller ikke? Da burde det bli tvang å investere i brystimplantater når man er kreftoperert, likhet for alle!

Nå virker jeg kanskje sint og til og med rasende men dette er noe jeg føler sterkt for, og da burde helsevesenet akseptere dette. Så hindrer de i alle fall ett selvmord som ville blitt utført for noe som kunne vært løst enkelt.

Jeg kan ikke hjelpe deg, ei heller sette meg inn i de tankene du har.

Og jeg tror nokså bestemt at problemene dine er akkurat like store om du fjerner brystene. Om ikke enda større.

Prøv å ta det opp med behandleren din igjen.

[sprocket1365380446]

Jeg kan ikke hjelpe deg, ei heller sette meg inn i de tankene du har.

Og jeg tror nokså bestemt at problemene dine er akkurat like store om du fjerner brystene. Om ikke enda større.

Prøv å ta det opp med behandleren din igjen.

Det er kjempelurt å snakke med henne om det, så treffer hun den konklusjon at jeg må være gal og varsler samtlige plastikkleger i hele landet. Da er man vel lurere om man ikke nevner det for henne så tropper man opp på et privat sykehus som en hvilken som helst vanlig pasient som bare ikke trives med kroppen sin.

Man har lettere for å bli hørt da når man ikke forbindes med psykiatri...

Trist men sant!

[Nyco]

Det er kjempelurt å snakke med henne om det, så treffer hun den konklusjon at jeg må være gal og varsler samtlige plastikkleger i hele landet. Da er man vel lurere om man ikke nevner det for henne så tropper man opp på et privat sykehus som en hvilken som helst vanlig pasient som bare ikke trives med kroppen sin.

Man har lettere for å bli hørt da når man ikke forbindes med psykiatri...

Trist men sant!

Hør nå, hun trenger ikke varsle noen som helst. For det finnes ikke leger som vil gjøre et slikt inngrep uten en dokumentasjon, fra for eksempel en psykolog!

Prøv nå å snakke med behandler. Eller skriv et brev.

[sprocket1365380446]

Hør nå, hun trenger ikke varsle noen som helst. For det finnes ikke leger som vil gjøre et slikt inngrep uten en dokumentasjon, fra for eksempel en psykolog!

Prøv nå å snakke med behandler. Eller skriv et brev.

Det virker bare så meningsløst å snakke med henne når hun overhodet ikke er villig til å verken støtte det eller gi en slik erklæring. Hun er uenig fordi hun som behandler er forpliktet til å si at jeg er fin som jeg er og at jeg snart endrer mening. Jeg er i tjueårene og har hatt disse tankene siden jeg var rundt fjorten år.

Det som gjør vondt er at ingen er villig til å se det fra min side, og jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre enn å sulte dem bort eller fjerne dem selv.

Alle vil forandre synet mitt i stedet for å forstå det og det blir helt feil. Hva er meninga med å snakke med henne når hun åpenbart ikke vil akseptere det?

Det blir det samme som å gå til behandling bare for at de skal ha en sjanse til å hjernevaske meg.

Jeg er da et tenkende selvstendig individ og vet hva jeg vil. Det jeg i utgangspunktet ville med dette innlegget var om noen med erfaringer kunne hjelpe meg, noen som ikke vil omvende meg, men som aksepterer den avgjørelsen jeg har tatt. Og er det ikke noen som gjør det vet jeg dessverre at jeg må løse dette selv.

Jeg vet du mener det godt nyco, og takk for det, men for min del er avgjørelsen tatt og jeg leter bare etter en aksept for det. Og kanskje svar på mange av mine spørsmål!

[Nyco]

Det virker bare så meningsløst å snakke med henne når hun overhodet ikke er villig til å verken støtte det eller gi en slik erklæring. Hun er uenig fordi hun som behandler er forpliktet til å si at jeg er fin som jeg er og at jeg snart endrer mening. Jeg er i tjueårene og har hatt disse tankene siden jeg var rundt fjorten år.

Det som gjør vondt er at ingen er villig til å se det fra min side, og jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre enn å sulte dem bort eller fjerne dem selv.

Alle vil forandre synet mitt i stedet for å forstå det og det blir helt feil. Hva er meninga med å snakke med henne når hun åpenbart ikke vil akseptere det?

Det blir det samme som å gå til behandling bare for at de skal ha en sjanse til å hjernevaske meg.

Jeg er da et tenkende selvstendig individ og vet hva jeg vil. Det jeg i utgangspunktet ville med dette innlegget var om noen med erfaringer kunne hjelpe meg, noen som ikke vil omvende meg, men som aksepterer den avgjørelsen jeg har tatt. Og er det ikke noen som gjør det vet jeg dessverre at jeg må løse dette selv.

Jeg vet du mener det godt nyco, og takk for det, men for min del er avgjørelsen tatt og jeg leter bare etter en aksept for det. Og kanskje svar på mange av mine spørsmål!

Jeg lurer bare på; hva er det du mener blir så mye bedre om du fjerner brystene? Hvorfor overfører du alt som er vondt dit og ønsker å fjerne det kirurgisk?

Hva om du våkner opp fra en slik operasjon, ser deg i speilet og finner ut at smerten er der enda?

Og hvorfor brystene? Fordi de gjør deg til kvinne, den kvinnen du er? Slutter du å være denne kvinnen hvis brystene forsvinner? Nei det gjør du ikke.

Det finnes en diagnose for mennesker som har et ønske om å amputere en frisk kroppsdel, det være seg bryster eller annet. Jeg kan lite om dette. Men kanskje du kan spørre psykiateren inne på psykiatriforum.

Jeg håper du finner den hjelpen du trenger, uansett hva det blir :0)

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg lurer bare på; hva er det du mener blir så mye bedre om du fjerner brystene? Hvorfor overfører du alt som er vondt dit og ønsker å fjerne det kirurgisk?

Hva om du våkner opp fra en slik operasjon, ser deg i speilet og finner ut at smerten er der enda?

Og hvorfor brystene? Fordi de gjør deg til kvinne, den kvinnen du er? Slutter du å være denne kvinnen hvis brystene forsvinner? Nei det gjør du ikke.

Det finnes en diagnose for mennesker som har et ønske om å amputere en frisk kroppsdel, det være seg bryster eller annet. Jeg kan lite om dette. Men kanskje du kan spørre psykiateren inne på psykiatriforum.

Jeg håper du finner den hjelpen du trenger, uansett hva det blir :0)

Har du spesiellt store bryster,så de er plagsomme? Eller har du normal størelse på brystene?Er de store og tunge,kan jo noe gjøres,hvis ikke så glem det.Har noen i familien din dødd av brystkreft?Da forstår jeg din engstelse.Og du har krav på å bli tatt på alvor.Hvis ikke noe av dette er tilfelle. Er det nok helt andre ting som plager deg.Kanskje du skulle vise disse innleggene til din psykolog..Uansett lykke til....

[Gjest siljev]

Hvis ikke psykologen din er villig til å diskutere dette, bør du skufte behandler. Det er han/hennes oppgave og ta seg av ALLE vanskelige og tunge ting. Dessuten har psykologer absolutt taushetsplikt, så å ringe rundt til plastik kirurger har hun ikke lov til!

Men jeg må si jeg er enig med Nyco sitt siste innlegg. DU blir ikke en annen person om du fjerner brystene. Din personlighet og tanker og "baggasje" vil alltid være der. Men er om brystene er "uvanlig" på noen måte, bør du få en lege, ev fastlegen, til å se på det.Klem