Gjest ikke undertegnet Skrevet 4. mars 2003 Del Skrevet 4. mars 2003 Hei Jeg har det ikke så bra med meg selv, vi har nettopp fløtt til et nytt sted, og fått ny jobb, men trives ikke med noen av delene.. Og samboeren min har forelsket seg i en annen,mens han elsker meg... Plager meg no innmari.. Sover ikke om natta, spiser/drikker ikke, svetter mer nå en før. Eksen min var her får en mnd siden, og etter det har jeg prøvd å ta livet mitt engang... Hatt mye oppkastsyken og diare,slanker meg... Vet ikke hva jeg vil med livet... Legen skjønner da ingenting, prøvde å få sykmelding, men fikk ikke.. Klarer ikke å konsentrere meg på jobb, fordi jeg tenker bare på å forholdet våres til å fungere. Tenkte jeg skulle fri til ham... Men vet ikke hv jeg vil med livet eller alt... Har ingen flere krefter til å gå på jobb... Eneste jeg vet er at jeg elsker ham, og er glad i vennene mine... Håper dere kan svare meg så fort som mulig Mvh. Snoopygirl 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tigerlily1365380484 Skrevet 4. mars 2003 Del Skrevet 4. mars 2003 høres ikke kjekt ut det der. Jeg slet med det samme da jeg bodde et år i oslo med samboern min. jeg satte et ultimatum. Enten flyttet vi sammen tilbake til byen vi kom fra eller så kunne vi ikke fortsette. Jeg orket rett og slett ikke påkjenningen ved å ha et liv som svinget så mye. Resultatet er at vi flyttet tilbake der vi kom fra og har på nytt fått et stabilt og godt forhold. Jeg vet hvilke tanker og og fysiske reaksjoner du sliter med, eneste jeg kan si er at når alt er helt svart kan det bare bli lysere. Men det er kanskje like greit at du har jobben å gå til, dermed må du tvinge tankene bort en liten stund i hvertfall. Men du bør ikke finne deg i det der. den eneste det går utover er deg selv. jeg tror du får det bedre med deg selv om du prøver å starte for deg selv, på ny frisk og støtte deg på de nære vennene du har som vil støtte deg samme hva som skjer... men vær så snill.. ikke prøv å ta livet ditt.... jeg har mistet altfor mange venner på den måten og det gjør forferdelig vondt..... livet blir lysere selv om det ikke ser sånn ut akkurat nå... klem og varme tanker.... lykke til 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest ikke undertegnet Skrevet 5. mars 2003 Del Skrevet 5. mars 2003 høres ikke kjekt ut det der. Jeg slet med det samme da jeg bodde et år i oslo med samboern min. jeg satte et ultimatum. Enten flyttet vi sammen tilbake til byen vi kom fra eller så kunne vi ikke fortsette. Jeg orket rett og slett ikke påkjenningen ved å ha et liv som svinget så mye. Resultatet er at vi flyttet tilbake der vi kom fra og har på nytt fått et stabilt og godt forhold. Jeg vet hvilke tanker og og fysiske reaksjoner du sliter med, eneste jeg kan si er at når alt er helt svart kan det bare bli lysere. Men det er kanskje like greit at du har jobben å gå til, dermed må du tvinge tankene bort en liten stund i hvertfall. Men du bør ikke finne deg i det der. den eneste det går utover er deg selv. jeg tror du får det bedre med deg selv om du prøver å starte for deg selv, på ny frisk og støtte deg på de nære vennene du har som vil støtte deg samme hva som skjer... men vær så snill.. ikke prøv å ta livet ditt.... jeg har mistet altfor mange venner på den måten og det gjør forferdelig vondt..... livet blir lysere selv om det ikke ser sånn ut akkurat nå... klem og varme tanker.... lykke til Hei Tigerlily Jeg prøver å få tankene en annen plass når jeg er på jobb, men klarer det ikke, sliter så innmari får tide, trives ikke på jobb heller, det er så liten aldersforskjell med de jeg jobber med i forhold til meg selv... Vurdere å slutte... Men vet ikke... Jeg tror det hadde hjulpet som du sa, og flytte til et annet sted og starte på nytt sammen med ham. Men han ville ikke det, har foreslått det, men han vil ikke, eller så vet han ikke... Han sier han har følelser får meg, men han viser dem ikke, og det er ganske sårbart. Vi satt oppe i hele natt og pratet, men har ikke fått no svar på om vi fortsatt er sammen eller ikke, det er så jævlig vondt å gå rundt i denne uvisstheten.. Idag var jeg hjemme fra jobb igjen, klarer ikke å gå på jobb, kroppen vil ikke mer, bare slappe av... Og være sammen med ham resten av livet mitt... Har så mange problemer fra barndommen og fortiden som har dukket opp nå de siste ukene, at jeg ikke vet hva jeg gjør lenger, eller hvorfor jeg lever... Håper jeg få svar... Snoopygirl 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest mooooorten Skrevet 5. mars 2003 Del Skrevet 5. mars 2003 Hei Tigerlily Jeg prøver å få tankene en annen plass når jeg er på jobb, men klarer det ikke, sliter så innmari får tide, trives ikke på jobb heller, det er så liten aldersforskjell med de jeg jobber med i forhold til meg selv... Vurdere å slutte... Men vet ikke... Jeg tror det hadde hjulpet som du sa, og flytte til et annet sted og starte på nytt sammen med ham. Men han ville ikke det, har foreslått det, men han vil ikke, eller så vet han ikke... Han sier han har følelser får meg, men han viser dem ikke, og det er ganske sårbart. Vi satt oppe i hele natt og pratet, men har ikke fått no svar på om vi fortsatt er sammen eller ikke, det er så jævlig vondt å gå rundt i denne uvisstheten.. Idag var jeg hjemme fra jobb igjen, klarer ikke å gå på jobb, kroppen vil ikke mer, bare slappe av... Og være sammen med ham resten av livet mitt... Har så mange problemer fra barndommen og fortiden som har dukket opp nå de siste ukene, at jeg ikke vet hva jeg gjør lenger, eller hvorfor jeg lever... Håper jeg få svar... Snoopygirl Det høres såpass vanskelig ut at du,i tillegg til å skrive her, nok burde søke samtaleterapi for å få bearbeidet det du sliter med. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.