For sent...

[ulva]

Og nå sitter jeg her og sliter fordi jeg var så dum å slutte med medisinene. Problemet er at jeg ikke klarer å bli stabil igjen, selv etter at jeg har begynt med all medisinen. Bare sover, doper meg ned, og sover mer. Jeg orker bare ikke lever mer, og vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Føles dumt om jeg må ringe og be om enda en innleggelse fordi jeg droppet medisinene i tre dager - men jeg klarte å få rippet opp i så mye denne tiden at jeg ikke fungerer lenger. Har bare lyst til å sovne inn, sovne bort. Skal ikke ha time denne uka, fordi jeg fikk andre avtaler - så jeg får ikke snakket med psykiateren min heller.

Hva skal man gjøre når man oppriktig ikke ønsker å leve lenger, ikke orker mer? Terapeuten min har vel resignert, for han sier bare at det er mitt liv og jeg bestemmer. Da blir jeg litt oppgitt, for jeg føler at dette er sykdommen som fortærer meg, og ikke meg selv... Jeg klarer bare ikke livet. Så enkelt er det. Men det er jo ikke dermed sagt at jeg faktisk ønsker å dø. Men hva slags valg har jeg?

[Gjest sol og varme]

Hva slags sykdom er det du har?

vennlig hilsen

[frosken]

Valget er: Hold ut - slutt å handle på destruktive impulser! Om nødvendig, legg deg i senga og gjør ingenting annet enn å vente på at det blir litt bedre. Eller om du orker, gå deg en tur og få noen timer til å gå på den måten.

[ulva]

Valget er: Hold ut - slutt å handle på destruktive impulser! Om nødvendig, legg deg i senga og gjør ingenting annet enn å vente på at det blir litt bedre. Eller om du orker, gå deg en tur og få noen timer til å gå på den måten.

Ja, det er jo det jeg prøver på! Men så kommer disse sterke impulsene sammen med psykosene, og da er det kjørt. Jeg forsøker jo å overleve - og jeg doper meg ned, og håper det snart blir bedre. Det gjør det sikkert også, jeg må bare holde ut! Og det er lettere sagt enn gjort!

Ringte faktisk psykiateren min i dag, selv om jeg alltid føler meg til bry dersom jeg ber om noe ekstra. Og han syntes det var flott at jeg faktisk ringte for å snakke med ham om selvmordstankene. Så nå vurderer vi innleggelse inntil dette går over - han regnet med at medisinene ville virke som normalt om en ukes tid, så det er jo ikke så lenge... Han skulle ringe igjen i morgen, og hadde tid til å evt. ordne innleggelse da. Jeg vet nemlig ikke hva jeg vil akkurat nå. Vil helst ikke legges inn, men må helt klart ha noe mer enn det jeg har akkurat nå for å klare meg... Skal spørre om han har ekstra timer til meg til uka; det jeg virkelig føler jeg trenger er å få snakket med ham.

[frosken]

Ja, det er jo det jeg prøver på! Men så kommer disse sterke impulsene sammen med psykosene, og da er det kjørt. Jeg forsøker jo å overleve - og jeg doper meg ned, og håper det snart blir bedre. Det gjør det sikkert også, jeg må bare holde ut! Og det er lettere sagt enn gjort!

Ringte faktisk psykiateren min i dag, selv om jeg alltid føler meg til bry dersom jeg ber om noe ekstra. Og han syntes det var flott at jeg faktisk ringte for å snakke med ham om selvmordstankene. Så nå vurderer vi innleggelse inntil dette går over - han regnet med at medisinene ville virke som normalt om en ukes tid, så det er jo ikke så lenge... Han skulle ringe igjen i morgen, og hadde tid til å evt. ordne innleggelse da. Jeg vet nemlig ikke hva jeg vil akkurat nå. Vil helst ikke legges inn, men må helt klart ha noe mer enn det jeg har akkurat nå for å klare meg... Skal spørre om han har ekstra timer til meg til uka; det jeg virkelig føler jeg trenger er å få snakket med ham.

Skjønner at det nok kan være lettere sagt enn gjort - men øvelse gjør også mester... Den dagen du fullt ut har klart å bestemme deg for ikke å handle i forhold til dine destruktive impulser, så blir slike dårlige dager mindre truende.

Flott at du ringte psykiateren din. I morgen kan dere bli enige om hva som er best mht innleggelse eller ikke nå. Det virker i hele tatt som om du har et mer konstruktivt samarbeidsforhold til behandleren din nå enn før.

Ha det som best du kan, ulva:-)