Matproblemer og husproblemer.

[Gjest mimmy]

Jeg har et problem i forhold til mat blant annet. Jeg føler at jeg ikke klarer å få i meg sunn nok mat, og stresser mye med tanken på dette. Jeg synes også det er slitsomt å holde huset rent og ryddig, få klærne i orden og alt det andre som må ordnes i huset. Så jeg antar jeg har dårlig egenomsorg, jeg har også høyt blodtrykk og har hatt B-vitaminmangel. Sist jeg var hos legen (den 5. mars) ville hun ta blodprøver av meg igjen. Så jeg antar at jeg kan ha mangel på noe. Jeg er ofte syk med influensa, forkjølelse, muskelsmerter, diaré, en slags hodepine (ull i hodet).

Ofte har jeg ønsket meg hjelp hjemme, fordi jeg alltid er så sliten, eller at jeg ble innlagt. Men det sier de at jeg ikke er syk nok til. Ofte er det rotete hjemme, selv om mannen min gjør veldig mye av det som skal gjøres hjemme. Vi arbeider begge full tid.

Jeg har ikke turt å fortelle behandleren min hvor lite flink jeg er hjemme, ei heller om at jeg har vanskeligheter i forhold til å få i meg sunn mat.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har det akkurat som deg. Får ikke gjort noe i det hele tatt. Jobbet tidligere full tid og fikk da gjort alt. Men nå som jeg går bare hjemme (pga sykdom) har jeg ikke energi til noe. Det er frustrerende.

Jeg tror også det hadde vært bedre måte å hjelpe meg på å gi meg hjemmehjelp et par timer i uka. Det ville øket min livskvalitet å ha det rent rundt meg. (Ryddig har jeg gitt opp).

Ville ikke kostet samfunnet mer å gi meg det enn alle de andre behandlingene, som det i tillegg er tvilsomt at virker.

[Gjest mimmy]

Jeg har det akkurat som deg. Får ikke gjort noe i det hele tatt. Jobbet tidligere full tid og fikk da gjort alt. Men nå som jeg går bare hjemme (pga sykdom) har jeg ikke energi til noe. Det er frustrerende.

Jeg tror også det hadde vært bedre måte å hjelpe meg på å gi meg hjemmehjelp et par timer i uka. Det ville øket min livskvalitet å ha det rent rundt meg. (Ryddig har jeg gitt opp).

Ville ikke kostet samfunnet mer å gi meg det enn alle de andre behandlingene, som det i tillegg er tvilsomt at virker.

Så godt at det er flere som har det sånn...selv om det sikkert ikke er så spesiellt, friske mennesker har det kanskje slik av og til de også. Problemet er at det har vært slik så lenge for meg nå...

[frosken]

Omtrent slik tror jeg faktisk store deler av befolkningen har det...

[newbii]

Så godt at det er flere som har det sånn...selv om det sikkert ikke er så spesiellt, friske mennesker har det kanskje slik av og til de også. Problemet er at det har vært slik så lenge for meg nå...

hehe.. måtte le litt for meg selv når jeg leste dette Er jeg ikke aleine om å være et rotehuet da! Eks: fant ut i går at det var på tide å samle sammen litt tomflasker. 4 bæreposer med flasker som lå ut over hele stua! Sånn ser det ut hos meg

hehe.. men jeg får mine kick da! Da finner du ikke et støvkorn noe sted, så jeg trøster meg med at jeg er flink innimellom da hvertfall

[Gjest mimmy]

Omtrent slik tror jeg faktisk store deler av befolkningen har det...

Nei, jeg tror faktisk ikke det. Jeg tror faktisk ikke det er helt vanlig at når man kommer hjem fra jobb, så orker man egentlig ingenting annet enn å ligge på sengen, men så må man ta seg voldsomt sammen for å gjøre de tingene som faktisk trengs å gjøres. Men jeg kan faktisk, uten problemer, sove døgnet rundt.

[frosken]

Nei, jeg tror faktisk ikke det. Jeg tror faktisk ikke det er helt vanlig at når man kommer hjem fra jobb, så orker man egentlig ingenting annet enn å ligge på sengen, men så må man ta seg voldsomt sammen for å gjøre de tingene som faktisk trengs å gjøres. Men jeg kan faktisk, uten problemer, sove døgnet rundt.

Hvor omfattende slike problemer er, varierer selvfølgelig. Men at svært mange opplever mye av dette tror jeg faktisk er sant - særlig i perioder hvor det ikke skjer så mye ok i livet forøvrig.

Noen ganger synes jeg at det er en fare i at alminnelige problemer sykeliggjøres.

Det begynner etterhvert å bli relativt mange yrkesaktive par som kjøper seg rengjøring hjemme. Blant de jeg kjenner som gjør dette, var nettopp opplevelsen av å aldri komme ajour utslagsgivende.

Hvor plagsom din situasjon er, har jeg ingen oppfatning av.

[Gjest mimmy]

Hvor omfattende slike problemer er, varierer selvfølgelig. Men at svært mange opplever mye av dette tror jeg faktisk er sant - særlig i perioder hvor det ikke skjer så mye ok i livet forøvrig.

Noen ganger synes jeg at det er en fare i at alminnelige problemer sykeliggjøres.

Det begynner etterhvert å bli relativt mange yrkesaktive par som kjøper seg rengjøring hjemme. Blant de jeg kjenner som gjør dette, var nettopp opplevelsen av å aldri komme ajour utslagsgivende.

Hvor plagsom din situasjon er, har jeg ingen oppfatning av.

Det som er, er at jeg alltid har dårlig samvittighet for de tingene som jeg ikke klarer å ta, men som mannen min da må ta istedetfor. Og jeg har faktisk tenkt at vi skulle kjøpe oss husholdningstjenester, og har også foreslått det, men det har vi visst ikke råd til. Så jeg blir bare mer og mer sliten, men jeg tør ikke være hjemme syk heller, fordi da er jeg redd jeg ikke klarer å komme meg opp igjen. Men det verste er egentlig ikke dette med husarbeidet, det verste er at jeg tør ikke at noen kommer hjem til oss (venner, familie, slekt) fordi jeg ikke synes vi har det bra nok. Og slik har det vært hele voksenlivet mitt, men forskjellen er at før 99 så klarte jeg å ta meg sammen og allikevel invitere noen. Men nå tør jeg ikke det, fordi det plager meg veldig.

[frosken]

Det som er, er at jeg alltid har dårlig samvittighet for de tingene som jeg ikke klarer å ta, men som mannen min da må ta istedetfor. Og jeg har faktisk tenkt at vi skulle kjøpe oss husholdningstjenester, og har også foreslått det, men det har vi visst ikke råd til. Så jeg blir bare mer og mer sliten, men jeg tør ikke være hjemme syk heller, fordi da er jeg redd jeg ikke klarer å komme meg opp igjen. Men det verste er egentlig ikke dette med husarbeidet, det verste er at jeg tør ikke at noen kommer hjem til oss (venner, familie, slekt) fordi jeg ikke synes vi har det bra nok. Og slik har det vært hele voksenlivet mitt, men forskjellen er at før 99 så klarte jeg å ta meg sammen og allikevel invitere noen. Men nå tør jeg ikke det, fordi det plager meg veldig.

Kanskje en ide å senke kravene til hvor ryddig det må være for at det er bra nok? Eller diskutere med mannen din en arbeidsfordeling som kan fungere for dere begge?

Den dårlige samvittigheten tror jeg svært mange kjenner til...

[Gjest mimmy]

Kanskje en ide å senke kravene til hvor ryddig det må være for at det er bra nok? Eller diskutere med mannen din en arbeidsfordeling som kan fungere for dere begge?

Den dårlige samvittigheten tror jeg svært mange kjenner til...

Det samme sier mannen min. Men jeg klarer det bare ikke, jeg plages voldsomt av det, og snart skal vi selge huset også, og jeg har foreslått at vi ihvertfall da kunne ta oss råd til å leie inn noe hjelp. Jeg synes det er vanskelig nok med forandringer som det er. Og jeg har angst i forhold til å ordne ting selv, så det er vanskelig for meg å bestille slike ting også. I det hele tatt så er jeg veldig barnslig, jeg er så veldig veldig sliten. Jeg har et håp om at når vi får flyttet mer sentralt så blir det bedre. Jeg har blitt anbefalt å søke uføretrygd på grunnlag av den diagnosen jeg har, fordi jeg egentlig ikke har noen jobb, men er sysselsatt, og fordi det har vært så vanskelig for meg å få meg jobb, med så mye angst som jeg har. Jeg har gjennomgått kognitiv terapi, men det har bare delvis hjulpet. Så har jeg blitt lovt at jeg skulle få noen form for tilrettelegging, men det har ikke skjedd noe foreløpig, og i mellomtiden blir jeg altså bare mer og mer sliten.

[Cavatina]

Sørg for at du blir skikkelig sjekket ut med blodprøver! Det finnes faktisk sykdommer som kan gi slike utslag som muskel- og leddplager, tretthet, b-vitaminmangel, depresjon, angst, at man er så sliten at man ikke greier vanlige gjøremål til daglig etc. Hvorfor jeg nevner dette er fordi jeg selv har en slik sykdom, hypothyreose - lavt stoffskifte.

Det kan være mange andre tilstander også som gir seg slike utslag, så sørg for at det blir undersøkt.

[happy1365380345]

hehe.. måtte le litt for meg selv når jeg leste dette Er jeg ikke aleine om å være et rotehuet da! Eks: fant ut i går at det var på tide å samle sammen litt tomflasker. 4 bæreposer med flasker som lå ut over hele stua! Sånn ser det ut hos meg

hehe.. men jeg får mine kick da! Da finner du ikke et støvkorn noe sted, så jeg trøster meg med at jeg er flink innimellom da hvertfall

Hei

Forstår problemene dine. Har GAD og stort behov for avlastning i hverdagen av og til. Samboer har to barn og jeg 1. Vi er altså en familie på 5, og jeg er syk!

Jeg er under medisinsk rehabilitering og skulle egentlig hatt nok tid til både ditt og datt, men nei energien glimrer med sitt fravær.

Jeg sover feil (samboer er oppe med barna om morgenen).

Jeg tar etter skoletid, med lekser, lunsj og det som hører med. Middag tar vi ofte sammen og barna hjelper til å dekke på/rydde av etc.

Vasking var et kjempeproblem for meg tidligere, men jeg strekker ikke til lengre der -sånn er det - og det må jeg forholde meg til. Vi tar et felles sjau på søndager og jeg tar litt hver dag av klesvask og generell rydding.

Hvorfor er det så viktig for deg med denne strøkne fasaden? Er det noe du kan skjule deg bak?

Hvor mye skal man orke egentlig? Jeg er sååååååå sliten at jeg kunne sovet døgnet rundt selv, men er det en løsning da.

Drømmer om å bli kjørt til en hytte langt inn på fjellet, isolert fra omverdenen, uten tre spm om dagen om hva vi skal ha til middag *ler* Ingen tlf, bare stillhet - aaaaaaaahhhhhhhhhhhh

Det hadde vært no' det gitt.

Men når jeg tenker meg om så hadde jeg jo aldri turt og vært der alene. Hmmmmmm

Jeg blir her og sliter meg gjennom dagene. Og vet at jeg kunne selvfølgelig hatt det bedre (les - ikke vært syk), men jeg tror jeg hadde vært utrolig sliten for det.

[Gjest meg også]

Hei

Forstår problemene dine. Har GAD og stort behov for avlastning i hverdagen av og til. Samboer har to barn og jeg 1. Vi er altså en familie på 5, og jeg er syk!

Jeg er under medisinsk rehabilitering og skulle egentlig hatt nok tid til både ditt og datt, men nei energien glimrer med sitt fravær.

Jeg sover feil (samboer er oppe med barna om morgenen).

Jeg tar etter skoletid, med lekser, lunsj og det som hører med. Middag tar vi ofte sammen og barna hjelper til å dekke på/rydde av etc.

Vasking var et kjempeproblem for meg tidligere, men jeg strekker ikke til lengre der -sånn er det - og det må jeg forholde meg til. Vi tar et felles sjau på søndager og jeg tar litt hver dag av klesvask og generell rydding.

Hvorfor er det så viktig for deg med denne strøkne fasaden? Er det noe du kan skjule deg bak?

Hvor mye skal man orke egentlig? Jeg er sååååååå sliten at jeg kunne sovet døgnet rundt selv, men er det en løsning da.

Drømmer om å bli kjørt til en hytte langt inn på fjellet, isolert fra omverdenen, uten tre spm om dagen om hva vi skal ha til middag *ler* Ingen tlf, bare stillhet - aaaaaaaahhhhhhhhhhhh

Det hadde vært no' det gitt.

Men når jeg tenker meg om så hadde jeg jo aldri turt og vært der alene. Hmmmmmm

Jeg blir her og sliter meg gjennom dagene. Og vet at jeg kunne selvfølgelig hatt det bedre (les - ikke vært syk), men jeg tror jeg hadde vært utrolig sliten for det.

Den hyttedrømmen har jeg hatt i flere år også! Fred og ro og ingen ytre påvirkninger annet enn sus fra trærne og fuglekvitter.

Selvtillitten min er i ferd med å bryte helt sammen pga at jeg ikke orker noe. Det er jeg som har dagen fri. Men det er mannen min som gjør det meste som må gjøres hjemme.

Mine eneste plikter hjemme nå er å holde det ryddig og noenlunde støvfritt i stua og å skifte sengetøy. Ikke det engang greier jeg. Det er et slit. Da føler en seg ganske teit.

Problemet er jo at det er meg som mistrives mest med å ha det så 'løent' som vi har det. Som går og ser på det hele dagen og ikke makter å få gjort noe.

[Gjest ikke undertegnet]

På forum for almennmedisin står det i dag noe om betegnelsen utmattelsessyndrom. Foreslår at du leser dette og ser om du kjenner deg igjen i denne beskrivelsen.

[mariaflyfly]

Bare en liten ting: Etter at jeg begynte å jobbe fulltid, har jeg senket grensa betraktelig for hva jeg anser som "ryddig og reint" hjemme hos oss. Tror kanskje det er ganske vanlig...

[Gjest gunna]

Vi er nok mange med de problemene du beskriver, i mindre eller større grad. Det hjelper bare så lite at andre sliter også. Det er for ille å bruke hele tiden på å tenke over problemer som egentlig er først og fremst i ens eget hode. Jeg vet ikke hva slags behandling du får, men kan du prøve noe alternativt. Akupunktur, rosenterapi, aromaterapi osv. Du må få tak i tankene dine og sortere tanker og følelser. Det er lett for meg å si jeg vet det. Jeg sliter med mye av det samme som du og i tillegg har jeg store problemer på jobben for øyeblikket. Jeg gjenforteller det som har vært sagt til meg, og for en time siden bestilte jeg time hos akupunktur og har tenkt å prøve rosenterapi.

Lykke til, håper det ordner seg for deg.