Grå innleggelse...

[ulva]

Nå gruer jeg meg skikkelig til i morgen - blir kanskje innlagt. Skal snakke med psykiateren min om det. Jeg har virkelig IKKE lyst, men ser ingen annen utvei før medisinene stabiliserer meg igjen. Bør ikke ta mer enn en uke. Jeg har mer lyst til å bli hjemme og dø. Eller bare være hjemme og sove. Hvorfor skal allting være så vanskelig? Jeg kommer til å savne sønnen min, og jeg kommer til å miste enda en uke på skolen... Så må jeg slite enda mer når jeg kommer hjem igjen! Uff - en hel uke med tv-titting, kalde rom og slitsomme mennesker - jeg kan vanskelig se at man kan bli bedre av innleggelser! Men nå føler jeg at jeg må. Føler meg som alltid bedre, ettersom det er kveld/natt, men vet at alt kommer til å være like ille i morgen tidlige. Lurer på hvorfor det svinger slik med døgnet - ? Har tenkt at det kanskje er da medisindosen er lavest i blodet, men har hørt at dette gjelder generelt ved depresjon.

Nei, uff som jeg gruer meg! Får trøste meg med at det blir kortvarig, og at det i det minste kommer til å være en lettelse for mannen min og terapeuten min.

[hershel_momi]

Kanskje kommer du til å få en positiv overraskelse, at en innleggelse faktisk hjelper deg. Jeg håper for din skyld at det hjelper. Det er ikke sikkert at det er så dumt å være sammen med mennesker som kan hjelpe deg, være på et sted med faste rutiner og rolige omgivelser. Da får hjernen din slappe av litt. Alle inntrykkene som kommer utenfra blir satt på pause en stund, og hjernen din kan gå igjennom tankene dine uten forstyrrelser. Den kan rydde opp i rotet som sikkert er der. Det er ihvertfall bedre at du blir innlagt enn at du gjør noe fælt som ikke kan gjøres om, som det å dø. Sønnen din kommer sikkert til å savne deg han også, men han har mye mer bruk for en mamma som har det bedre med seg selv. Så når du kommer ut kan du være der mer for han. Og mer for deg. Hvil deg og samle litt krefter!