For et mislykka foster.

[tsofia]

For et mislykka foster.

Jeg har innsett det. Jeg blir aldri "voksen". Kommer aldri til å finne en voksen VERDIGHET.

Så her sitter jeg med meg selv. Uten klare grenser. Uten klarhet.

Folk er så onde. Bare river ned når de ser rustningen min ikke er solid nok. Bare meier ned og tråkker over uklare grenser.

Jeg var barnet som hadde livlig fantasi. Barnet som prøvde å si ifra,men som fikk høre at hun filma. De bare lo av meg.

Nå er det ingen som ler lenger. Nå stirrer de. Det er noe med henne. Hun er jo så rar. Se, de peker. Noen ler. For et mislykka foster.

[leenie]

Hvis du selv har uklare grenser, så er det jo ikke så rart om folk tråkker over dem... Folk trnger jo som regel nokså klar beskjed om hvor grensene går. Det er ikke SIKKERT at de er ondskapsfulle... Kommer selvfølgelig an på hvilke grenser du snakker om, men det er litt farlig å anta at folk er ondskapsfulle...

Og hva er voksen verdighet? Det er hvertfall ikke noe ALLE voksne har. Jeg ser for eksempel mange godt voksne, og også eldre som ikke tar ansvar for sine handlinger. Det er i mine øyne ikke særlig verdig, hvertfall.

Og jeg skjønner ikke det der med mislykka foster, for foster er du 100% garantert IKKE... Og heller mislykket. For hvem kan si at du er mislykket uten at de sammenligner deg med andre? Og da har de allerede begått første feilen, for bare du er du.

[martine1365379969]

kjenner meg igjen.. har ikkje så mange oppmuntrande ord. Høres ut som du har skamfølelse?? men me er verdifulle, me må berre våge å rpøve å tru det.. men veit det er tøft...

*forsiktig klem*

[tsofia]

kjenner meg igjen.. har ikkje så mange oppmuntrande ord. Høres ut som du har skamfølelse?? men me er verdifulle, me må berre våge å rpøve å tru det.. men veit det er tøft...

*forsiktig klem*

Ja jeg strever nok mye med skam. Takk for varet.

[tsofia]

Hvis du selv har uklare grenser, så er det jo ikke så rart om folk tråkker over dem... Folk trnger jo som regel nokså klar beskjed om hvor grensene går. Det er ikke SIKKERT at de er ondskapsfulle... Kommer selvfølgelig an på hvilke grenser du snakker om, men det er litt farlig å anta at folk er ondskapsfulle...

Og hva er voksen verdighet? Det er hvertfall ikke noe ALLE voksne har. Jeg ser for eksempel mange godt voksne, og også eldre som ikke tar ansvar for sine handlinger. Det er i mine øyne ikke særlig verdig, hvertfall.

Og jeg skjønner ikke det der med mislykka foster, for foster er du 100% garantert IKKE... Og heller mislykket. For hvem kan si at du er mislykket uten at de sammenligner deg med andre? Og da har de allerede begått første feilen, for bare du er du.

Jeg har kanskje ikke så store problemer med grenser når det kommer til å snakke. Verre blir det i RL. Dette blir ikke bedre av sosiale fobier, men jeg jober med saka. Blir bare så oppgitt av og til.

Når jeg tenker på verdighet. Tenker jeg på det å godta seg selv. Være hel. Jeg jobber også med saka. Og vil vel jobbe med den resten av livet.

Neida jeg er ikke noe foster. Forstår ikke hvorfor jeg skrev det. Ikke er jeg mislykka heller. Jobber med saka.

Takk for svar.