Hvordan hjelpe henne?

[Gjest ikke]

En jente som jeg er "tante" til (samboer med onkelen hennes) er blir misbrukt som barn. Hun er nå 17 1/2 år og plages mye av dette. Hun har et veldig godt forhold til meg og forteller meg alt. For å fortelle i korte trekk så ble hun mishandlet (tatt på, forsøkt voldtatt osv) av en gammel mann fra hun var ca. 6-9 år. Hun fortalte ingen dette før han døde for noen år siden. Foreldrene tok det ganske hardt, men fikk hjelp til henne ved det kommunale PPT. Hun gikk der til noen timer, men følte ikke hun fikk hjelp. Tror ikke hun helt klarte å åpne seg.

Nå, ca 2 år etter sliter hun enda. Det verste er at foreldrene ikke tror på henne. Hun går på videregående og helsesøster der har henvist henne til BUP. Hun fikk brev derfra hjem og ville ikke fortelle foreldrene hva det var. De presset henne og til slutt sa hun hva det var. Moren kunne ikke skjønne at det var nødvendig at hun gikk til psykolog for mannen hadde vel ikke forgrepet seg så på henne.

For meg er det uhørt at en mor kan si noe sånt. Hva mener dere som kjenner til alt dette? Jeg har ikke lest noen innlegg her, men regner med at de fleste her har opplevd lignende. Forholdet hennes til foreldrene er helt elendig. De bare krangler, kjefter og skriker til hverandre når hun er hjemme.

Burde jeg, som vet veldig mye om overgrepene, snakke med moren? Jenta vil ikke det, så jeg må i så fall gå bak ryggen hennes. Hva synes dere? Ønsker tilbakemeldinger og forslag. Spør gjerne mer om hva/hvordan osv overgrepene ble gjort slik at dere skjønner at det er en alvorlig sak.

På forhånd takk.

[Gjest Mistyeye]

Synes først og fremst det er bra at du (om ikke andre) tar dette alvorlig. Tydeligvis er du den hun kan betro seg til når det gjelder misbruket.

Jeg kan ikke forstå hennes mor, blir oppriktig trist av mennesker som ikke klarer å prøve å forstå engang. Synes ikke du skal prate med moren uten jentas samtykke, hun er stor nok til å bestemme det selv.

Her er nok du ressurspersonen, og du burde undersøke de forskjellige mulighetene for hjelp. Det er tydelig at jenta trenger noen.

Og du: hun har deg som start! Vær stolt av det!

[Gjest ikke]

Synes først og fremst det er bra at du (om ikke andre) tar dette alvorlig. Tydeligvis er du den hun kan betro seg til når det gjelder misbruket.

Jeg kan ikke forstå hennes mor, blir oppriktig trist av mennesker som ikke klarer å prøve å forstå engang. Synes ikke du skal prate med moren uten jentas samtykke, hun er stor nok til å bestemme det selv.

Her er nok du ressurspersonen, og du burde undersøke de forskjellige mulighetene for hjelp. Det er tydelig at jenta trenger noen.

Og du: hun har deg som start! Vær stolt av det!

Tusen takk for svar. Nå har det seg sånn at jeg tilfeldigvis også kjenner hun som er psykologen hennes. Har jobbet sammen med henne. Kanskje jeg burde snakke med henne og be henne kalle inn foreldrene til et møte? Det er jo bare noen måneder til hun blir 18 og på VOP kommer de jo ikke til å kalle inn foreldrene.

[frosken]

Synes ikke du skal gå bak ryggen på jenta og snakke med verken moren eller psykologen hennes. Enhver form for samtale om henne bør foregå etter at hun i det minste er informert om at du kommer til å gjøre det - og helst etter at hun har samtykket til det. Det går an å bruke myyyye tid på å motivere henne til å gi deg tillatelse til å ta kontakt.