Til Frosken

[Mimmy]

Tusen takk for alle svarene som jeg har fått av deg. Jeg har hatt problemer med å akseptere denne diagnosen jeg har fått, spesielt fordi jeg også har møtt noen med samme diagnose, og selv om jeg kjente meg igjen i noe av måten de var på, så var det et veldig sterkt møte, må jeg innrømme. Takk for tipset om habiliteringsteam blant annet. Jeg kommer til å spørre om det. Problemet tror jeg kanskje eksisterer i at det pr. tiden ikke er noe slikt noe der jeg bor, eller at det ikke er noen som kan ta ansvaret for det. Dette er noe jeg tilfeldigvis vet pga arbeidssituasjonen min. Men dette vet jeg at psykologen min også visste før hun ga meg denne diagnosen. Så det unnskylder henne egentlig ikke. Og gad vite om hun selv hadde godtatt å ha så elendig livskvalitet? Jeg vet at hun er på min alder, hun er født på samme fødselsdato som meg, bare 2 måneder tidligere. Så hun skulle ha god forståelse av hva ett menneske på min alder naturlig forventer seg av livet. Noe av problemet mitt består i sånn enorm angst jeg har for å bli avvist, samtidig som jeg ikke liker å være til bry for andre. Og det er nok en dårlig kombinasjon når man ønsker seg hjelp. Jeg har klart å oppnå noe av det jeg ønsker: jeg er med på malekurs (akrylmaling), og har faktisk hatt et maleri til utstilling i forbindelse med psykiatridagen. Jeg har dessuten klart å fått henvisning til fysioterapi - svømmetrening. Jeg skal møte hos fysioterapeut på mandag. Jeg skal nok også bli flinkere til å skrive ned de tingene jeg ønsker meg, for problemet mitt er blant annet at jeg glemmer ting som egentlig er viktige for meg, jeg er så lett å prate bort, og så er legetimen over.