Til frosken (2)

[Mimmy]

Svar på spørsmålene dine: ja, jeg er sysselsatt, men jeg har ikke personlig hatt noe med aetat å gjøre i den sysselsettingsprosessen, fordi jeg har hatt så sterk angst som jeg har hatt. Så jeg vet ikke hvem jeg skal kontakte, jeg får vondt i magen bare ved tanken på å ha med et nytt menneske å gjøre, som kanskje heller ikke er villig til å hjelpe meg. Jeg er blitt anbefalt å søke uføretrygd, så jeg har hentet søknad om det på trygdekontoret. Jeg har allikevel ønske om å arbeide, det er bare at da har jeg et økonomisk fundament for at vi skal kunne selge huset og flytte mere sentralt, uten at økonomien blir skadelidende. Hva jeg tror kunne hjelpe meg i hverdagen? En organiseringsplan eller husholdningsplan ville nok hjelpe, jeg sliter med å få til et sunt kosthold og generelt med å få ork til husarbeidet. Vi har diskutert å anskaffe hushjelp, men det har ikke blitt noe av. Jeg har høyt blodtrykk, så jeg skal (neste gang) hos legen ha 24-timers blodtrykkskontroll, fordi blodtrykket mitt har gått opp. Jeg kunne hatt god nytte av en slags skyssordning, slik at jeg kunne (av og til) dratt hjem fra jobb tidligere de gangene som jeg er ekstra sliten. Dermed kunne jeg unngått å få sammenbrudd, slik som jeg ofte får, og blir sittende på jobben og kjempe med gråten. Jobben min er et helt eget kapittel. Det er en jobb hvor jeg blir sittende og gjøre de samme tingene hele dagen, om og om igjen. Det er veldig kjedelig arbeide. Så jeg ønsker meg naturlig nok et mere interessant arbeide. Nevnte jeg at jeg har høy intellektuell funksjonsevne? Hvis jeg ikke har nevnt det tidligere, så nevner jeg det nå. Jeg tror jeg på sikt kunne tenkt meg å gå på skole eller kurs eller noe, men det må også være tilrettelagt slik at jeg har mulighet til å utnytte maksimalt de ressursene jeg har.

[frosken]

Hei mimmy:-)

En praktisk ting først: Jeg tror det er bedre om du legger de nye kommentarene dine under de opprinnelige trådene du starter, da blir det lettere å holde oversikt.

Når det gjelder dette med transport, så kommer det litt an på hvor langt unna arbeidsplassen du bor. Hvis det ikke er snakk om altfor lange avstander, så kan du søke om grunnstønad til transport gjennom folketrygden - dette vil f.eks utgjøre ca 600-800 kr pr mnd. For å få grunnstønad til transport må legen din dokumentere at dette er ekstrautgifter du har som følge av sykdom.

En annen ordning som er svært varierende rundt om i landet er den såkalte TT-tjenesten . Det er mange steder vanskelig å få TT-transport - og det er også varierende hvor mye transport som tilbys, men du kan spørre legen din om dette også.

Siden du synes det er vanskelig å ta kontakt med nye etater/personer, kan du drøfte med legen din hvorvidt han kan ta kontakt med aetat for å forhøre seg på dine vegne - eller kanskje mannen din kan hjelpe deg med dette? Hvis du vet hvilken type tilrettelegging som kan hjelpe deg på arbeidsplassen så er det viktig at du sier fra om dette.

Synes fortsatt at du skal bestille en time hos fastlegen din og få hjelp til å finne ut av hva du bør prioritere - og hvem som kan hjelpe deg med hva.

Hvis det blir mange baller i luften som det er vanskelig å fange, så kan det kanskje være aktuelt at det blir opprettet en ansvarsgruppe for deg i kommunen. Denne ansvarsgruppen skal i såfall ha en koordinator som både skal være din kontaktperson og koordinere de ulike tiltak som kan være aktuelle for deg.

[Mimmy]

Hei mimmy:-)

En praktisk ting først: Jeg tror det er bedre om du legger de nye kommentarene dine under de opprinnelige trådene du starter, da blir det lettere å holde oversikt.

Når det gjelder dette med transport, så kommer det litt an på hvor langt unna arbeidsplassen du bor. Hvis det ikke er snakk om altfor lange avstander, så kan du søke om grunnstønad til transport gjennom folketrygden - dette vil f.eks utgjøre ca 600-800 kr pr mnd. For å få grunnstønad til transport må legen din dokumentere at dette er ekstrautgifter du har som følge av sykdom.

En annen ordning som er svært varierende rundt om i landet er den såkalte TT-tjenesten . Det er mange steder vanskelig å få TT-transport - og det er også varierende hvor mye transport som tilbys, men du kan spørre legen din om dette også.

Siden du synes det er vanskelig å ta kontakt med nye etater/personer, kan du drøfte med legen din hvorvidt han kan ta kontakt med aetat for å forhøre seg på dine vegne - eller kanskje mannen din kan hjelpe deg med dette? Hvis du vet hvilken type tilrettelegging som kan hjelpe deg på arbeidsplassen så er det viktig at du sier fra om dette.

Synes fortsatt at du skal bestille en time hos fastlegen din og få hjelp til å finne ut av hva du bør prioritere - og hvem som kan hjelpe deg med hva.

Hvis det blir mange baller i luften som det er vanskelig å fange, så kan det kanskje være aktuelt at det blir opprettet en ansvarsgruppe for deg i kommunen. Denne ansvarsgruppen skal i såfall ha en koordinator som både skal være din kontaktperson og koordinere de ulike tiltak som kan være aktuelle for deg.

Har allerede sagt fra på arbeidsplassen hvilke tiltak som kan fungere for meg, men jeg tror ikke det er noen muligheter for å få gjennomført det, ihvertfall har jeg ikke fått noen ordenlige svar på det. Noe av det har jeg fått svar på, så det er i orden. Jeg er redd for at de tror jeg kanskje er lat, selv om de nå vet om denne diagnosen min. Jeg får dårlig samvittighet for ikke å klare mer enn det jeg gjør, og også for å spørre om tiltak som kan bedre situasjonen min. Det er ikke mulig for de andre å se på meg hva det er jeg sliter med.