Jeg har fått diagnosen lungekreft

[Gjest Engsteliga]

Jeg har skrevet her før...og fått ut mye frustrasjon, og ikke minst fått gode råd, Takk, Wenche:o)

Jeg valgte ..i min frustrasjon..den brutale framgangsmåten...Satt meg rett og slett på sykehuset på lungeavd., og nektet å gå. Tilslutt fikk jeg snakke med en flott lege, og jeg fikk fantastisk fin informasjon. Endelig.

Men diagnosen lungekreft er ikke hyggelig å få. Jeg er redd, men forsøker å samle meg og tenke positive tanker. Samtidig forsøker jeg å lese mest mulig om det som venter meg. En stor operasjon, strålebehandling. Hvordan klare å finne krefter og motivasjon til alt det som venter? Hva bør jeg gjøre nå? Jeg blir ofte sittende å dvele...ved gamle brev, papirer...ting & tang...rydder liksom opp. Men jeg vil jo leve! Og prognosen er visstnok god for meg som kun er 36 år. Hvordan "snu" tankene og samle krefter? Hvordan skape gode sterke tanker? Det verste er kanskje at alle rundt meg er så...redde...og jeg må (føler i alle fall det) trøste dem...samtidig som jeg selv trenger trøst, positive krefter og gode tanker.

I dag skeiet jeg ut - jeg satte meg på en cafe, spiste lunsj og drakk et glass rødvin. Jeg smilte for meg selv - og jeg nøt:o) Jeg har aldri gjort lignende alene før.

Jeg legges inn neste uke for radikal operasjon (som legene kaller det). Jeg har fremdeles 1000 spørsmål...og et behov for å dele mine tanker med noen som ikke er så nær meg. Noen gode råd, Wenche?

[Gjest Engsteliga]

Jeg har skrevet her før...og fått ut mye frustrasjon, og ikke minst fått gode råd, Takk, Wenche:o)

Jeg valgte ..i min frustrasjon..den brutale framgangsmåten...Satt meg rett og slett på sykehuset på lungeavd., og nektet å gå. Tilslutt fikk jeg snakke med en flott lege, og jeg fikk fantastisk fin informasjon. Endelig.

Men diagnosen lungekreft er ikke hyggelig å få. Jeg er redd, men forsøker å samle meg og tenke positive tanker. Samtidig forsøker jeg å lese mest mulig om det som venter meg. En stor operasjon, strålebehandling. Hvordan klare å finne krefter og motivasjon til alt det som venter? Hva bør jeg gjøre nå? Jeg blir ofte sittende å dvele...ved gamle brev, papirer...ting & tang...rydder liksom opp. Men jeg vil jo leve! Og prognosen er visstnok god for meg som kun er 36 år. Hvordan "snu" tankene og samle krefter? Hvordan skape gode sterke tanker? Det verste er kanskje at alle rundt meg er så...redde...og jeg må (føler i alle fall det) trøste dem...samtidig som jeg selv trenger trøst, positive krefter og gode tanker.

I dag skeiet jeg ut - jeg satte meg på en cafe, spiste lunsj og drakk et glass rødvin. Jeg smilte for meg selv - og jeg nøt:o) Jeg har aldri gjort lignende alene før.

Jeg legges inn neste uke for radikal operasjon (som legene kaller det). Jeg har fremdeles 1000 spørsmål...og et behov for å dele mine tanker med noen som ikke er så nær meg. Noen gode råd, Wenche?

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Dette var meget bra arbeid, syns jeg. Du har gjort nettopp det jeg syns alle burde gjøre, nemlig ikke gi deg før du har fått et begripelig svar. Og at du traff en lege hvor kjemien stemte, var meget, meget heldig.

Så nå har du fått din diagnose. Du har også fått vite om behandlingsopplegget. Operasjonen har du fått beskrevet tidligere, og hvis du har fått vite at denne operasjonen er annerledes, må du bare spørre igjen, så skal jeg innhente mer opplysninger til deg.

Jeg vet at Kreftforeningen har brosjyrer om strålebehandling. Det er greit å vite litt her om f eks at du ikke må sole deg med det første og at bading skal vente litt osv. Du vil også få en krem du skal smøre på strålefeltet i en periode fremover. Og at strålebehandling ikke betyr så mye plager.

Jeg tror det er viktig å finne ut de tingene som du har hatt stor glede av tidligere, og virkelig gjøre slike ting nå for å samle krefter. Visst er operasjonen stor, men absolutt ikke slik at den vil overmanne deg. Du er ung, og vil ganske sikkert komme deg relativt fort. Husk det jeg sa om smertebehandling! Du skal kunne puste dypt inn uten for mye smerter. Det er nemlig veldig viktig at du fyller lungene. Hos oss er det alltid fysioterapeut rett etter operasjonen, som "tvinger" pasientene til å hoste litt osv.

At familien og venner er engstelige, er forståelig. Ordet kreft er så "befengt" med skrekk og gru, men her har jo legen din sagt at han mener du har gode sjanser for at dette skal gå bra.

Kanskje dere bare skal holde rundt hverandre og ikke prøve å trøste? Bruk i alle fall ikke kreftene på å holde tårene tilbake, la dem sile ivei, det tror jeg er bare bra. Og snakk om det, men ikke les for mye nå. Bruk heller tiden til å drikke vin og gå på kafe, jeg synes det høres ut som om du har de beste evner til å finne gledelige ting, og det er det viktigste av alt, tror jeg.

Og forbered venner og familie på at etter operasjonen vil du trenge dem, for i en periode blir du slapp og hengslete, og orker ikke mye husarbeide. Men man orker kanskje ikke gå i rot heller, så derfor............

Ellers finnes det et sted på Mesnalien som heter Montebellosenteret. Det er et møtested for kreftpasienter som er blitt friske og som ikke er blitt friske. Felles for alle er at de har eller har hatt kreft, og det er utrolig deilig å ha noen å snakke om sine følelser og opplevelser med. Man kan også ha med seg barn og/eller voksne pårørende. Man samles i grupper slik at man virkelig får tid og rom til å dele tanker og følelser. Dette kan du jo skaffe deg litt informasjon om ( Kreftforeningen igjen) mens du rekonvaliserer.

Jeg ønsker deg virkelig lykke til!

[Wenke Lunde, Sykepleier]

Dette var meget bra arbeid, syns jeg. Du har gjort nettopp det jeg syns alle burde gjøre, nemlig ikke gi deg før du har fått et begripelig svar. Og at du traff en lege hvor kjemien stemte, var meget, meget heldig.

Så nå har du fått din diagnose. Du har også fått vite om behandlingsopplegget. Operasjonen har du fått beskrevet tidligere, og hvis du har fått vite at denne operasjonen er annerledes, må du bare spørre igjen, så skal jeg innhente mer opplysninger til deg.

Jeg vet at Kreftforeningen har brosjyrer om strålebehandling. Det er greit å vite litt her om f eks at du ikke må sole deg med det første og at bading skal vente litt osv. Du vil også få en krem du skal smøre på strålefeltet i en periode fremover. Og at strålebehandling ikke betyr så mye plager.

Jeg tror det er viktig å finne ut de tingene som du har hatt stor glede av tidligere, og virkelig gjøre slike ting nå for å samle krefter. Visst er operasjonen stor, men absolutt ikke slik at den vil overmanne deg. Du er ung, og vil ganske sikkert komme deg relativt fort. Husk det jeg sa om smertebehandling! Du skal kunne puste dypt inn uten for mye smerter. Det er nemlig veldig viktig at du fyller lungene. Hos oss er det alltid fysioterapeut rett etter operasjonen, som "tvinger" pasientene til å hoste litt osv.

At familien og venner er engstelige, er forståelig. Ordet kreft er så "befengt" med skrekk og gru, men her har jo legen din sagt at han mener du har gode sjanser for at dette skal gå bra.

Kanskje dere bare skal holde rundt hverandre og ikke prøve å trøste? Bruk i alle fall ikke kreftene på å holde tårene tilbake, la dem sile ivei, det tror jeg er bare bra. Og snakk om det, men ikke les for mye nå. Bruk heller tiden til å drikke vin og gå på kafe, jeg synes det høres ut som om du har de beste evner til å finne gledelige ting, og det er det viktigste av alt, tror jeg.

Og forbered venner og familie på at etter operasjonen vil du trenge dem, for i en periode blir du slapp og hengslete, og orker ikke mye husarbeide. Men man orker kanskje ikke gå i rot heller, så derfor............

Ellers finnes det et sted på Mesnalien som heter Montebellosenteret. Det er et møtested for kreftpasienter som er blitt friske og som ikke er blitt friske. Felles for alle er at de har eller har hatt kreft, og det er utrolig deilig å ha noen å snakke om sine følelser og opplevelser med. Man kan også ha med seg barn og/eller voksne pårørende. Man samles i grupper slik at man virkelig får tid og rom til å dele tanker og følelser. Dette kan du jo skaffe deg litt informasjon om ( Kreftforeningen igjen) mens du rekonvaliserer.

Jeg ønsker deg virkelig lykke til!

[pinky]

Kjære deg Engsteliga

Den 26. november der det 2 år siden jeg fjernet høyre overlapp på grunn av lungekreft. Opperasjonen gikk fint og jeg var raskt oppe igjen, selv om det tok litt tid før jeg fikk igjen "farta".

Forstår jeg deg slik at du fjerner hele venstre lunge? Du kan leve godt med en lunge.

Jeg ønsker deg lykke til med opperasjonen og tenker på deg i tiden fremover.

klem fra

[pinky]

Kjære deg Engsteliga

Den 26. november der det 2 år siden jeg fjernet høyre overlapp på grunn av lungekreft. Opperasjonen gikk fint og jeg var raskt oppe igjen, selv om det tok litt tid før jeg fikk igjen "farta".

Forstår jeg deg slik at du fjerner hele venstre lunge? Du kan leve godt med en lunge.

Jeg ønsker deg lykke til med opperasjonen og tenker på deg i tiden fremover.

klem fra