Svanhild tapte mot barnevernet.

11. mars 2003

Skjønner, og til sistnevnte tilfeller har jeg dessverre ingen svar - iallefall ikke som detter ned i hodet mitt nå. Det er vanskelig å svare når man ikke kjenner sakene.

)

Takk for dette og det forrige svaret. (Skjønner godt at du blir matt av denne diskusjonen som for en stor del bare ruller og ruller med de samme argumentene).

Veldig ok det du skrev og siterte fra Killeen. Jeg er helt enig både med henne og med deg Men akk!! hva manglende ressurser, både ift. tid og penger, av og til fører til, men slik er det i alle systemer der en arbeider med mennesker.

11. mars 2003

HER FÅR DERE LITT Å LESE PÅ!

Om noen tror vi er naive som støtter Svanhild eller andre som har fått problemer med barnevernet... Si meg om dere synes vi er like naive etter å ha lest disse sidene:

http://www.nkmr.org/skadelig_barnevern_i_sverige_og_norge.htm'>http://www.nkmr.org/skadelig_barnevern_i_sverige_og_norge.htm

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.nkmr.org/til_barnas_og_samfunnets_verste.htm'>http://www.nkmr.org/til_barnas_og_samfunnets_verste.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/290302_Barnevern.htm

http://www.nkmr.org/barnevern_og_omsorgsovertakelse.htm'>http://www.nkmr.org/barnevern_og_omsorgsovertakelse.htm

http://www.eb.dk/VisArtikel.iasp?PageID=142213

http://www.nkmr.org/dagens_barnevern_knuser_familiene_og_reduserer_barnas_livskvalitet.htm'>http://www.nkmr.org/dagens_barnevern_knuser_familiene_og_reduserer_barnas_livskvalitet.htm

http://trondheim.gronne.no/barnevern.html

http://www.knut.com/

http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm'>http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm

http://www.demokratene.info/innlegg/barnevern.shtml

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=223202

http://www.nkmr.org/artikel_omsorgsovertakelse_er_ikke_barnevern.htm'>http://www.nkmr.org/artikel_omsorgsovertakelse_er_ikke_barnevern.htm

http://www.nkmr.org/statistikk_og_barnevern.htm'>http://www.nkmr.org/statistikk_og_barnevern.htm

http://www.nkmr.org/forakt_for_familiene.htm'>http://www.nkmr.org/forakt_for_familiene.htm

http://www.nkmr.org/artikel_tvangssterilisering_lvu_av_susanna_svensson.htm'>http://www.nkmr.org/artikel_tvangssterilisering_lvu_av_susanna_svensson.htm

http://www.nkmr.org/krigen_mot_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/krigen_mot_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/barn_i_familjehem_far_sallan_hjalp.htm'>http://www.nkmr.org/barn_i_familjehem_far_sallan_hjalp.htm

http://www.nkmr.org/borgervern_mot_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/borgervern_mot_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/avstraffelse_av_mennesker_som_hjelper_tvangsfjernede_barn.htm'>http://www.nkmr.org/avstraffelse_av_mennesker_som_hjelper_tvangsfjernede_barn.htm

http://www.nkmr.org/fosterhjemsplassering_debatten_som_uteble_samt_om_en_forsker_som_er_sjokkert.htm'>http://www.nkmr.org/fosterhjemsplassering_debatten_som_uteble_samt_om_en_forsker_som_er_sjokkert.htm

http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm'>http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=27308

http://www.fedrelandsvennen.no/Nyheter/Vest-Agder/kristiansand/article.jhtml?articleID=103155

http://www.nkmr.org/charlotts_jo_anmalan.htm'>http://www.nkmr.org/charlotts_jo_anmalan.htm

http://www.hoyesterett.no/news/3122.asp

http://www.nkmr.org/barnevernet_i_norge_befringutvalget.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernet_i_norge_befringutvalget.htm

http://www.advokat-edvardsen.no/forlag/innledning.htm

http://www.aftenposten.no/bakgr/960810/m_leder1.htm

http://www.nkmr.org/tonjes_brev_til_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/tonjes_brev_til_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/charlotts_brev_till_amnesty.htm'>http://www.nkmr.org/charlotts_brev_till_amnesty.htm

http://www.nkmr.org/

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.rogalandsavis.no/31/08/05/7.html

http://www.nkmr.org/artikel_barnevern_og_rettssikkerhet_av_age_simonsen.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/Rettssikkerhet_i_rettssalen.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/290302_Barnevern.htm

http://www.nkmr.org/artiklar.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/Rettssikkerhet_i_rettssalen.htm

http://home.tiscali.no/ibinorge/artikkelsider.htm

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=42242

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=506147

http://www.nkmr.org/norsk_laererlags_holdninger_til_barneoppdragelse.htm

Rettsløse barn og foreldre

Lov om barnevernstjenester har nå eksistert i syv år. Den tidligere barnevernsloven hadde kommunalt valgte nemnder, og en tilkalt dommer, som skulle avgjøre om vilkårene for tvangsvedtak var tilstede.

Av Fridtjof Feydt, advokat og Christine Hamborgstrøm, advokat

Dette system ble sterkt kritisert, særlig av Gerd Benneche

med sin bok fra 1967 om rettssikkerhet i barnevernet. Den nye loven skulle i større grad sette barnas interesser i

sentrum, og ivareta rettssikkerheten. Barnevernsnemndene ble nå erstattet av fylkesnemnd, bestående av en jurist, to tilkalte sakkyndige medlemmer og to lege-medlemmer.

Omsorgsovertakelse kan representere det mest inngripende vedtak overfor enkeltmennesker. Mange vil oppleve vedtak i fylkesnemnda som langt mer vidtgripende og alvorlige enn en streng fengselsstraff. Men selv i de enkleste straffesaker, som et biltyveri eller en promillesak, er rettssikkerhetsgarantiene adskillig bedre. Det er vår erfaring at den manglende rettssikkerhet nærmest inviterer til at det skjer overgrep også etter den nye loven.

Politiets etterforskningsoppgaver i straffesaker kan minne om barnevernsarbeiderens utredning. Begge skal finne frem til de faktiske forhold: Om den tiltalte frifinnes eller dømmes, eller om barnet skal fjernes fra sin familie. Politiutrederens rolle er nøye regulert i straffeprosessloven og forskrifter: Ingen må forklare seg for politiet, men skal gjøres kjent med sine rettigheter, den siktede har rett til å være bistått av forsvarer, og avhøret blir gjennomlest eller opplest, og man kan komme med endringer, presiseringer, rette opp misforståelser m.m.

I barnevernssaker er dette helt annerledes. Man mangler fullstendig regler for innhenting av informasjon. Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte tas over telefon eller ved personlig fremmøte. I stor grad benyttes telefon i så måte. Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken. Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke lest opp det saksbehandler skriver ned, og opplysningene blir ofte nedskrevet uten at det stilles et eneste kontrollspørsmål. Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte som synes å være av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

Informasjonen blir også i stor grad sortert, ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å være relevant.

Vi opplever gang på gang at våre klienter og vitner ikke kjenner seg igjen overhodet når de blir foreholdt det som er protokollert i dokumentene. Pga. systemet i fylkesnemnda med utstrakt bruk av skriftlig materiale i stedet for å holde seg til muntlighetsprinsippet, som er helt sentralt i straffesaker og sivilprosessen utenom barnevernssaker, kan skriftlige «vitneutsagn» blir brukt hemningsløst. Det saksbehandler skriver ned - uansett hvor galt det er referert - blir ofte et viktig bevis i seg selv. I barnevernssaker bygges det derfor ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds opplysninger, og ikke sjelden på anonyme meldinger.

Anonyme meldinger vil det være umulig å forsvare seg mot, fordi man ikke vet hvem kilden er, om kilden er troverdig, om kilden har førstehånds kunnskap, eller bare har hørt mer eller mindre løse rykter, om kilden står i et motsetningsforhold til foresatte osv.

I straffesaker vil det være helt umulig og ulovlig å bruke anonyme henvendelser på denne måte. I rundskriv har Riksadvokaten sterkt advart mot bruk av anonyme kilder, og nevner spesielt at disse ofte er diktert av hevn, misunnelse eller ondskap, og at man gjør rettest i å gå ut ifra at dette er tilfelle.

Det er ofte behov for sakkyndig utredning i barnevernssaker. Gang på gang oppnevner barnevernet, uten forutgående kontakt og fullstendig over hodet på den private part, sakkyndige. Ofte benyttes da sakkyndige med tilknytning til barnevernet, eller sakkyndige satt opp på lister utarbeidet av barnevernet. Dette kan være sakkyndige som mer eller mindre er økonomisk avhengig av barnevernet, ofte tidligere ansatte eller med nær tilknytning her.

Slike sakkyndige opptrer ikke sjelden på møter med barnevernet uten at den private part er tilstede, og får svært ensidig informasjon. Slik får man i utgangspunktet negative synspunkter på den private part, før utredningen er påbegynt. I sakkyndige rapporter kan vi ikke sjelden lese at de sakkyndige ukritisk bygger på helt feil faktisk grunnlag, f.eks. barnevernets subjektive nedtegning av vitneforklaringer, angivelig «referater», som sterkt bestrides av vitnene selv.

I straffe- og barnefordelingssaker er det selvsagt at det er retten som oppnevner sakkyndige, etter at partene har hatt anledning til å uttale seg. Det ville ha medført ramaskrik om politiet, fordi de satt med økonomiske midler, ensidig skulle kunne oppnevne sakkyndige, eller om den rike part i en barnefordelingssak skulle kunne bestemme dette, fordi den annen part ikke har midler. I barnevernssaker er det barnevernet som har midler og derfor ofte tiltar seg retten til diktatorisk å oppnevne sine sakkyndige. Om et barn skal fortsette å bo hos sine foreldre eller ikke, vil ikke sjelden være avhengig av om den ene eller den annen sakkyndige oppnevnes. Vi har opplevet saker der de sakkyndige oppnevnt av barnevernet har gitt klare konklusjoner om omsorgsovertakelse, hvoretter vi etter lang kamp, og kanskje pga. tilfeldigheter i tillegg, har fått oppnevnt nye sakkyndige. Disse har så slaktet de tidligere rapporter, og konkludert med at det beste for barna er at de forblir hjemme.

I straffesaker må de rettspsykiatrisk sakkyndige sende sin erklæring til Den rettsmedisinske kommisjon, som veier rapportens faglige innhold, både premisser, vurdering og konklusjon. Sakkyndige utredninger i barnevernssaker avgis derimot uten noen form for overordnet faglig kontroll, noe som ikke sjelden medfører at man kan lese de mest selsommme uttalelser i rapporten. F.eks. at mor misbruker heroin, basert på blod- eller urinprøve som kun viser at mor har tatt Paralgin Forte, som viser seg å være foreskrevet av lege. I et annet tilfelle konkluderte den sakkyndige med at far var kronisk narkotikamisbruker, basert på urinprøver som ikke tilfredsstilte de gjeldende minstekrav. Vi kunne ha gitt ytterligere eksempler, nærmest i det uendelige.

Barnevernet avgir sin innstilling, som ofte er et sammendrag av negative opplysninger om de foresatte. Ikke sjelden uttaler barnevernsarbeiderne seg om en rekke av de vanskeligste spørsmål innen medisin, psykologi, pedagogikk og jus med en overfladiskhet som av og til er henimot grenseløs. Vi har lest reservasjonsløse omtaler om et barns utseende, særlig hodeform, som bevis for at mor misbrukte alkohol under svangerskapet.

Behandlingen i fylkesnemnda er en prosessuell bastard. Man skal holde seg til sivilprosessens regler «så langt disse regler passer». Dette betyr at prosessen i fylkesnemnda varierer fra fylkesnemnd til fylkesnemnd - et prosessanarki med et sammensurium av bevisførsel, lesing av dokumenter som egentlig er skriftlige meningsytringer, skriftlige vitneopptegnelser som igjen blandes med muntlige forklaringer i nemnda. Noen ganger ønsker nemnda de sakkyndige tilstede, andre ganger ikke. Noen ganger dukker det plutselig opp nye opplysninger fra den offentlige part, opplysninger som barnevernet har sittet med lenge, uten å bekjentgjøre dem på forhånd. Det refereres til skriftlige opptegnelser fra anonyme vitner - til dels rene slarveopplysninger som opphøyes til sannhet.

Den manglende rettssikkerhet som Benneche beskrev for 32 år siden, er ikke særlig bedret etter at vi fikk ny lov i 1992. Kanskje er grunnen til rettsløsheten at det ofte dreier seg om samfunnets svakeste. I tillegg er saker om omsorgsovertakelse i et lukket system, der presse og offentlighet ikke har adgang, og der byråkratiet får leve i fred i sin egen verden, og kan møte kritikk med taushet, under henvisning til taushetsplikt.

Så lenge systemet får fortsette å leve som i dag, vil overgrep skje i rettsløshetens navn.

11. mars 2003

Takk for dette og det forrige svaret. (Skjønner godt at du blir matt av denne diskusjonen som for en stor del bare ruller og ruller med de samme argumentene).

Veldig ok det du skrev og siterte fra Killeen. Jeg er helt enig både med henne og med deg Men akk!! hva manglende ressurser, både ift. tid og penger, av og til fører til, men slik er det i alle systemer der en arbeider med mennesker.

Takk tilbake )

Ja, det er ikke mange nye argumenter ute og går. Synd at enkelte ikke klarer å være mer kritisk til medias presentasjon av barnevernsaker og annet.

Og ja, det er frustrerende å jobbe under manglende ressurser o.a.

11. mars 2003

HER FÅR DERE LITT Å LESE PÅ!

Om noen tror vi er naive som støtter Svanhild eller andre som har fått problemer med barnevernet... Si meg om dere synes vi er like naive etter å ha lest disse sidene:

http://www.nkmr.org/skadelig_barnevern_i_sverige_og_norge.htm'>http://www.nkmr.org/skadelig_barnevern_i_sverige_og_norge.htm

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.nkmr.org/til_barnas_og_samfunnets_verste.htm'>http://www.nkmr.org/til_barnas_og_samfunnets_verste.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/290302_Barnevern.htm

http://www.nkmr.org/barnevern_og_omsorgsovertakelse.htm'>http://www.nkmr.org/barnevern_og_omsorgsovertakelse.htm

http://www.eb.dk/VisArtikel.iasp?PageID=142213

http://www.nkmr.org/dagens_barnevern_knuser_familiene_og_reduserer_barnas_livskvalitet.htm'>http://www.nkmr.org/dagens_barnevern_knuser_familiene_og_reduserer_barnas_livskvalitet.htm

http://trondheim.gronne.no/barnevern.html

http://www.knut.com/

http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm'>http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm

http://www.demokratene.info/innlegg/barnevern.shtml

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=223202

http://www.nkmr.org/artikel_omsorgsovertakelse_er_ikke_barnevern.htm'>http://www.nkmr.org/artikel_omsorgsovertakelse_er_ikke_barnevern.htm

http://www.nkmr.org/statistikk_og_barnevern.htm'>http://www.nkmr.org/statistikk_og_barnevern.htm

http://www.nkmr.org/forakt_for_familiene.htm'>http://www.nkmr.org/forakt_for_familiene.htm

http://www.nkmr.org/artikel_tvangssterilisering_lvu_av_susanna_svensson.htm'>http://www.nkmr.org/artikel_tvangssterilisering_lvu_av_susanna_svensson.htm

http://www.nkmr.org/krigen_mot_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/krigen_mot_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/barn_i_familjehem_far_sallan_hjalp.htm'>http://www.nkmr.org/barn_i_familjehem_far_sallan_hjalp.htm

http://www.nkmr.org/borgervern_mot_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/borgervern_mot_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/avstraffelse_av_mennesker_som_hjelper_tvangsfjernede_barn.htm'>http://www.nkmr.org/avstraffelse_av_mennesker_som_hjelper_tvangsfjernede_barn.htm

http://www.nkmr.org/fosterhjemsplassering_debatten_som_uteble_samt_om_en_forsker_som_er_sjokkert.htm'>http://www.nkmr.org/fosterhjemsplassering_debatten_som_uteble_samt_om_en_forsker_som_er_sjokkert.htm

http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm'>http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=27308

http://www.fedrelandsvennen.no/Nyheter/Vest-Agder/kristiansand/article.jhtml?articleID=103155

http://www.nkmr.org/charlotts_jo_anmalan.htm'>http://www.nkmr.org/charlotts_jo_anmalan.htm

http://www.hoyesterett.no/news/3122.asp

http://www.nkmr.org/barnevernet_i_norge_befringutvalget.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernet_i_norge_befringutvalget.htm

http://www.advokat-edvardsen.no/forlag/innledning.htm

http://www.aftenposten.no/bakgr/960810/m_leder1.htm

http://www.nkmr.org/tonjes_brev_til_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/tonjes_brev_til_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/charlotts_brev_till_amnesty.htm'>http://www.nkmr.org/charlotts_brev_till_amnesty.htm

http://www.nkmr.org/

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.rogalandsavis.no/31/08/05/7.html

http://www.nkmr.org/artikel_barnevern_og_rettssikkerhet_av_age_simonsen.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/Rettssikkerhet_i_rettssalen.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/290302_Barnevern.htm

http://www.nkmr.org/artiklar.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/Rettssikkerhet_i_rettssalen.htm

http://home.tiscali.no/ibinorge/artikkelsider.htm

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=42242

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=506147

http://www.nkmr.org/norsk_laererlags_holdninger_til_barneoppdragelse.htm

Rettsløse barn og foreldre

Lov om barnevernstjenester har nå eksistert i syv år. Den tidligere barnevernsloven hadde kommunalt valgte nemnder, og en tilkalt dommer, som skulle avgjøre om vilkårene for tvangsvedtak var tilstede.

Av Fridtjof Feydt, advokat og Christine Hamborgstrøm, advokat

Dette system ble sterkt kritisert, særlig av Gerd Benneche
med sin bok fra 1967 om rettssikkerhet i barnevernet. Den nye loven skulle i større grad sette barnas interesser i
sentrum, og ivareta rettssikkerheten. Barnevernsnemndene ble nå erstattet av fylkesnemnd, bestående av en jurist, to tilkalte sakkyndige medlemmer og to lege-medlemmer.

Omsorgsovertakelse kan representere det mest inngripende vedtak overfor enkeltmennesker. Mange vil oppleve vedtak i fylkesnemnda som langt mer vidtgripende og alvorlige enn en streng fengselsstraff. Men selv i de enkleste straffesaker, som et biltyveri eller en promillesak, er rettssikkerhetsgarantiene adskillig bedre. Det er vår erfaring at den manglende rettssikkerhet nærmest inviterer til at det skjer overgrep også etter den nye loven.

Politiets etterforskningsoppgaver i straffesaker kan minne om barnevernsarbeiderens utredning. Begge skal finne frem til de faktiske forhold: Om den tiltalte frifinnes eller dømmes, eller om barnet skal fjernes fra sin familie. Politiutrederens rolle er nøye regulert i straffeprosessloven og forskrifter: Ingen må forklare seg for politiet, men skal gjøres kjent med sine rettigheter, den siktede har rett til å være bistått av forsvarer, og avhøret blir gjennomlest eller opplest, og man kan komme med endringer, presiseringer, rette opp misforståelser m.m.

I barnevernssaker er dette helt annerledes. Man mangler fullstendig regler for innhenting av informasjon. Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte tas over telefon eller ved personlig fremmøte. I stor grad benyttes telefon i så måte. Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken. Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke lest opp det saksbehandler skriver ned, og opplysningene blir ofte nedskrevet uten at det stilles et eneste kontrollspørsmål. Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte som synes å være av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

Informasjonen blir også i stor grad sortert, ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å være relevant.

Vi opplever gang på gang at våre klienter og vitner ikke kjenner seg igjen overhodet når de blir foreholdt det som er protokollert i dokumentene. Pga. systemet i fylkesnemnda med utstrakt bruk av skriftlig materiale i stedet for å holde seg til muntlighetsprinsippet, som er helt sentralt i straffesaker og sivilprosessen utenom barnevernssaker, kan skriftlige «vitneutsagn» blir brukt hemningsløst. Det saksbehandler skriver ned - uansett hvor galt det er referert - blir ofte et viktig bevis i seg selv. I barnevernssaker bygges det derfor ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds opplysninger, og ikke sjelden på anonyme meldinger.

Anonyme meldinger vil det være umulig å forsvare seg mot, fordi man ikke vet hvem kilden er, om kilden er troverdig, om kilden har førstehånds kunnskap, eller bare har hørt mer eller mindre løse rykter, om kilden står i et motsetningsforhold til foresatte osv.

I straffesaker vil det være helt umulig og ulovlig å bruke anonyme henvendelser på denne måte. I rundskriv har Riksadvokaten sterkt advart mot bruk av anonyme kilder, og nevner spesielt at disse ofte er diktert av hevn, misunnelse eller ondskap, og at man gjør rettest i å gå ut ifra at dette er tilfelle.

Det er ofte behov for sakkyndig utredning i barnevernssaker. Gang på gang oppnevner barnevernet, uten forutgående kontakt og fullstendig over hodet på den private part, sakkyndige. Ofte benyttes da sakkyndige med tilknytning til barnevernet, eller sakkyndige satt opp på lister utarbeidet av barnevernet. Dette kan være sakkyndige som mer eller mindre er økonomisk avhengig av barnevernet, ofte tidligere ansatte eller med nær tilknytning her.

Slike sakkyndige opptrer ikke sjelden på møter med barnevernet uten at den private part er tilstede, og får svært ensidig informasjon. Slik får man i utgangspunktet negative synspunkter på den private part, før utredningen er påbegynt. I sakkyndige rapporter kan vi ikke sjelden lese at de sakkyndige ukritisk bygger på helt feil faktisk grunnlag, f.eks. barnevernets subjektive nedtegning av vitneforklaringer, angivelig «referater», som sterkt bestrides av vitnene selv.

I straffe- og barnefordelingssaker er det selvsagt at det er retten som oppnevner sakkyndige, etter at partene har hatt anledning til å uttale seg. Det ville ha medført ramaskrik om politiet, fordi de satt med økonomiske midler, ensidig skulle kunne oppnevne sakkyndige, eller om den rike part i en barnefordelingssak skulle kunne bestemme dette, fordi den annen part ikke har midler. I barnevernssaker er det barnevernet som har midler og derfor ofte tiltar seg retten til diktatorisk å oppnevne sine sakkyndige. Om et barn skal fortsette å bo hos sine foreldre eller ikke, vil ikke sjelden være avhengig av om den ene eller den annen sakkyndige oppnevnes. Vi har opplevet saker der de sakkyndige oppnevnt av barnevernet har gitt klare konklusjoner om omsorgsovertakelse, hvoretter vi etter lang kamp, og kanskje pga. tilfeldigheter i tillegg, har fått oppnevnt nye sakkyndige. Disse har så slaktet de tidligere rapporter, og konkludert med at det beste for barna er at de forblir hjemme.

I straffesaker må de rettspsykiatrisk sakkyndige sende sin erklæring til Den rettsmedisinske kommisjon, som veier rapportens faglige innhold, både premisser, vurdering og konklusjon. Sakkyndige utredninger i barnevernssaker avgis derimot uten noen form for overordnet faglig kontroll, noe som ikke sjelden medfører at man kan lese de mest selsommme uttalelser i rapporten. F.eks. at mor misbruker heroin, basert på blod- eller urinprøve som kun viser at mor har tatt Paralgin Forte, som viser seg å være foreskrevet av lege. I et annet tilfelle konkluderte den sakkyndige med at far var kronisk narkotikamisbruker, basert på urinprøver som ikke tilfredsstilte de gjeldende minstekrav. Vi kunne ha gitt ytterligere eksempler, nærmest i det uendelige.

Barnevernet avgir sin innstilling, som ofte er et sammendrag av negative opplysninger om de foresatte. Ikke sjelden uttaler barnevernsarbeiderne seg om en rekke av de vanskeligste spørsmål innen medisin, psykologi, pedagogikk og jus med en overfladiskhet som av og til er henimot grenseløs. Vi har lest reservasjonsløse omtaler om et barns utseende, særlig hodeform, som bevis for at mor misbrukte alkohol under svangerskapet.

Behandlingen i fylkesnemnda er en prosessuell bastard. Man skal holde seg til sivilprosessens regler «så langt disse regler passer». Dette betyr at prosessen i fylkesnemnda varierer fra fylkesnemnd til fylkesnemnd - et prosessanarki med et sammensurium av bevisførsel, lesing av dokumenter som egentlig er skriftlige meningsytringer, skriftlige vitneopptegnelser som igjen blandes med muntlige forklaringer i nemnda. Noen ganger ønsker nemnda de sakkyndige tilstede, andre ganger ikke. Noen ganger dukker det plutselig opp nye opplysninger fra den offentlige part, opplysninger som barnevernet har sittet med lenge, uten å bekjentgjøre dem på forhånd. Det refereres til skriftlige opptegnelser fra anonyme vitner - til dels rene slarveopplysninger som opphøyes til sannhet.

Den manglende rettssikkerhet som Benneche beskrev for 32 år siden, er ikke særlig bedret etter at vi fikk ny lov i 1992. Kanskje er grunnen til rettsløsheten at det ofte dreier seg om samfunnets svakeste. I tillegg er saker om omsorgsovertakelse i et lukket system, der presse og offentlighet ikke har adgang, og der byråkratiet får leve i fred i sin egen verden, og kan møte kritikk med taushet, under henvisning til taushetsplikt.

Så lenge systemet får fortsette å leve som i dag, vil overgrep skje i rettsløshetens navn.

Her finnes tilsvar fra Mette Kleive Kvam

Psykolog, vedr. den artikkelen som du refererte til:

"Lørdag 16. oktober tar advokatene Feydt og Hamborgstrøm opp en rekke viktige problemstillinger i forbindelse med barn og foreldres rettssikkerhet i barnevernssaker. De tar utgangspunkt i egne opplevelser og erfaringer gjennom et langvarig virke som jurister innenfor feltet, og som sådan er kronikken interessant.

Virkeligheten ser imidlertid en del annerledes ut for undertegnede. Det gjelder både opplevelsen av de faktiske forhold samt valg av referanseramme for refleksjon.

For å ta det siste først: Det foretas sammenlikninger med strafferettslige prosedyrer. Hvor nyttig kan en strafferettslig tenkemåte være som referanseramme for barnevernssaker?

Dette er et viktig spørsmål, fordi barnevernsfeltet til stadighet opplever å skulle representere en virkelighet som det er vanskelig å uttrykke og måle i jussens språk. Det juridiske språks grunnforutsetninger handler bl.a. om dikotomier som skyld/uskyld, straff/straffrihet, rettferd/urettferdighet og rett/galt i forhold til oppsatte kriterier. Kanskje nettopp derfor er rettssikkerheten størst i de enkleste straffesaker, der det er tilstrekkelig å avdekke de såkalte faktiske forhold.

Barnevernet har fått seg pålagt noen av de vanskeligste oppgaver som tenkes kan: å kartlegge, forstå og intervenere i forhold til et av de mest intime områder i livet, nemlig relasjonen mellom barn og foreldre. I barnevernssaker er ikke et faktum et faktum. Og det er her det vanskelige slaget står.

Foreldres omsorgsevne kan bare delvis sees løsrevet fra det enkelte barnets egenart. Det er i samspillet mellom dem at den voksnes svikt og/eller barnets overbelastning blir tydelig. Samspillet er av en beskaffenhet som ikke alltid lar seg fange av såkalt objektivt språk. Det består i vesentlig grad av ikke-språklig kommunikasjon, av et psykisk klima sammensatt av mye usagt. Ofte er det det usagte, det som ikke er begrepsfestet, som er det problematiske i relasjonen.

Det usagte vil ofte være det som foreldre i barnevernssaker ikke vil ha på dagsorden. Det usagte består ikke bare av ting de ikke vil si, men vel så mye av ting de ikke kan si eller se . I dette minefeltet er det barnevernsarbeideren skal inn og avdekke og kartlegge.

Barnevernsarbeiderens oppgave er å få den usagte informasjonen frem. Den tydeliggjøres mellom linjene, bl.a. i kroppsgester, blikk, stemmeleie, tempo, valg av tema m.m. Det ligger i sakens natur at faste prosedyrer og objektivitet er vanskelig, likesåvel som at klienten ikke kjenner seg igjen i de beskrivelser barnevernsarbeideren og/eller den sakkyndige gjør.

Som om ikke dette er komplisert nok, skal den relasjonelle svikten i omsorgen for barnet dokumenteres overfor et apparat som opererer innenfor en tanketradisjon som setter rettigheter og skyld i fokus. Og i en verbalspråklig form. Man blir så å si bedt om å måle melk med meter.

Et viktig kjennetegn ved normalutvikling er som kjent en gradvis økende evne til å desentrere, dvs. se problemer og behov fra andres ståsted. Foreldres manglende evne til å desentrere er, etter min erfaring, en hyppig gjenganger i barnevernssaker. Barnas behov kommer i veien for foreldrenes, barnets perspektiv blir nedtonet eller får altfor stor plass i relasjonen. Barnet mangler enten i stor grad bekreftelse på at dets behov og perspektiv er legitime, eller barnet får styre hele familien. Dette kan få alvorlige konsekvenser for utvikling av selvfølelse, virkelighetsoppfatning og mestringsevne. Foreldre generelt knytter mye av egen status, identitet og eget verd opp mot å lykkes med omsorgen for barna sine. Men foreldre med evne til å desentrere vil ofte kunne se når deres egen omsorg ikke strekker til, og ønske seg hjelp eller omsorgsovertakelse. Dette skjer. Imidlertid er det min erfaring at foreldre i barnevernet ofte ikke klarer dette. Nettopp derfor blir det av og til fatalt når advokater kjører et parts-advokatorisk løp med foreldrenes uskyld og rettigheter i fokus , og med en arbeidsstil og væremåte hentet fra en strafferettslig preget kultur. Slik risikerer vi at formell og forvaltningsmessig praksis forsterker og støtter opp om foreldrenes manglende desentrering. Barnas situasjon blir ikke bedre av dette, snarere tvert imot.

Feydt og Hamborgstrøm beskriver en verden der foreldre og barn er rettsløse. De beskriver tilfeldig saksgang, overflatiske vurderinger, partiske sakkyndige, nærmest skurkaktige dokumentasjonsformer og -metoder fra barnevernets side. Fylkesnemndenes behandlinger betegnes som «prosessuelle bastarder».

Dette er ille .

Barnevernsarbeidere både i 1.- og 2.-linjetjenesten kan beskrive fortvilte og slitne saksbehandlere som ser at de forvaltningsmessige krav til saksgang går ut over barns helse. De kan fortelle at de ofte bruker «lette» paragrafer i barnevernsloven fordi de ikke orker kampen med en omsorgsovertakelse etter paragraf 4.12. Mange av dem har vett nok til å se begrensningene ved sin egen kompetanse, men har liten tilgang til bistand.

Lang ventetid og usikkerhet er belastende for barnas omgivelser og dermed også for dem. Det blir vanskeligere og vanskeligere å rekruttere fosterhjem, bl.a. fordi de står overfor trusselen om å måtte sende barnet fra seg etter et års tid, pga. biologiske foreldres rettsvern.

Stabilitet og forutsigbarhet er nødvendig for utvikling, men vanskelig å få til under slike forhold. Dette er også ille .

Begge sider beskriver en virkelighet som på ingen måte er til barns beste. Hva de faktiske forhold er, vil vi kanskje aldri få fyldestgjørende svar på. Men for Feydt og Hamborgstrøm må det vel være av interesse at forskning i feltet beskriver partene i en barnevernssak som godt ivaretatt i fylkesnemndene (Iversen 1996)? Dette beskriver partene til tross for at de kan være uenig i utfallet av saken. Kanskje er det nettopp «prosessuelle bastarder» som er interessante i møtet mellom barnevern og juss? Psykolog Arild Holthe kommer i Dagbladet 25.10. d.å. bl.a. med et konkret forslag for å korte ned saksgangen: Gi fylkesnemndene en rettmessig status som spesialdomstol, med lagmannsretten som neste ankeinstans. Gjerne det. Eller kanskje finnes det andre og bedre løsninger. Tiden er overmoden for å kombinere en fornuftig forvaltningsmessig praksis med en forståelse av relasjoners egenart og betydning i utvikling. Det vil være en betimelig utfordring til kompetanseheving i begge leirer å slutte å måle melk i meter. Dessuten er det lønnsomt.", jfr. http://www.dagbladet.no/kultur/1999/11/08/182656.html

11. mars 2003

HER FÅR DERE LITT Å LESE PÅ!

Om noen tror vi er naive som støtter Svanhild eller andre som har fått problemer med barnevernet... Si meg om dere synes vi er like naive etter å ha lest disse sidene:

http://www.nkmr.org/skadelig_barnevern_i_sverige_og_norge.htm'>http://www.nkmr.org/skadelig_barnevern_i_sverige_og_norge.htm

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.nkmr.org/til_barnas_og_samfunnets_verste.htm'>http://www.nkmr.org/til_barnas_og_samfunnets_verste.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/290302_Barnevern.htm

http://www.nkmr.org/barnevern_og_omsorgsovertakelse.htm'>http://www.nkmr.org/barnevern_og_omsorgsovertakelse.htm

http://www.eb.dk/VisArtikel.iasp?PageID=142213

http://www.nkmr.org/dagens_barnevern_knuser_familiene_og_reduserer_barnas_livskvalitet.htm'>http://www.nkmr.org/dagens_barnevern_knuser_familiene_og_reduserer_barnas_livskvalitet.htm

http://trondheim.gronne.no/barnevern.html

http://www.knut.com/

http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm'>http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm

http://www.demokratene.info/innlegg/barnevern.shtml

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=223202

http://www.nkmr.org/artikel_omsorgsovertakelse_er_ikke_barnevern.htm'>http://www.nkmr.org/artikel_omsorgsovertakelse_er_ikke_barnevern.htm

http://www.nkmr.org/statistikk_og_barnevern.htm'>http://www.nkmr.org/statistikk_og_barnevern.htm

http://www.nkmr.org/forakt_for_familiene.htm'>http://www.nkmr.org/forakt_for_familiene.htm

http://www.nkmr.org/artikel_tvangssterilisering_lvu_av_susanna_svensson.htm'>http://www.nkmr.org/artikel_tvangssterilisering_lvu_av_susanna_svensson.htm

http://www.nkmr.org/krigen_mot_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/krigen_mot_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/barn_i_familjehem_far_sallan_hjalp.htm'>http://www.nkmr.org/barn_i_familjehem_far_sallan_hjalp.htm

http://www.nkmr.org/borgervern_mot_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/borgervern_mot_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/avstraffelse_av_mennesker_som_hjelper_tvangsfjernede_barn.htm'>http://www.nkmr.org/avstraffelse_av_mennesker_som_hjelper_tvangsfjernede_barn.htm

http://www.nkmr.org/fosterhjemsplassering_debatten_som_uteble_samt_om_en_forsker_som_er_sjokkert.htm'>http://www.nkmr.org/fosterhjemsplassering_debatten_som_uteble_samt_om_en_forsker_som_er_sjokkert.htm

http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm'>http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=27308

http://www.fedrelandsvennen.no/Nyheter/Vest-Agder/kristiansand/article.jhtml?articleID=103155

http://www.nkmr.org/charlotts_jo_anmalan.htm'>http://www.nkmr.org/charlotts_jo_anmalan.htm

http://www.hoyesterett.no/news/3122.asp

http://www.nkmr.org/barnevernet_i_norge_befringutvalget.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernet_i_norge_befringutvalget.htm

http://www.advokat-edvardsen.no/forlag/innledning.htm

http://www.aftenposten.no/bakgr/960810/m_leder1.htm

http://www.nkmr.org/tonjes_brev_til_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/tonjes_brev_til_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/charlotts_brev_till_amnesty.htm'>http://www.nkmr.org/charlotts_brev_till_amnesty.htm

http://www.nkmr.org/

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.rogalandsavis.no/31/08/05/7.html

http://www.nkmr.org/artikel_barnevern_og_rettssikkerhet_av_age_simonsen.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/Rettssikkerhet_i_rettssalen.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/290302_Barnevern.htm

http://www.nkmr.org/artiklar.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/Rettssikkerhet_i_rettssalen.htm

http://home.tiscali.no/ibinorge/artikkelsider.htm

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=42242

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=506147

http://www.nkmr.org/norsk_laererlags_holdninger_til_barneoppdragelse.htm

Rettsløse barn og foreldre

Lov om barnevernstjenester har nå eksistert i syv år. Den tidligere barnevernsloven hadde kommunalt valgte nemnder, og en tilkalt dommer, som skulle avgjøre om vilkårene for tvangsvedtak var tilstede.

Av Fridtjof Feydt, advokat og Christine Hamborgstrøm, advokat

Dette system ble sterkt kritisert, særlig av Gerd Benneche
med sin bok fra 1967 om rettssikkerhet i barnevernet. Den nye loven skulle i større grad sette barnas interesser i
sentrum, og ivareta rettssikkerheten. Barnevernsnemndene ble nå erstattet av fylkesnemnd, bestående av en jurist, to tilkalte sakkyndige medlemmer og to lege-medlemmer.

Omsorgsovertakelse kan representere det mest inngripende vedtak overfor enkeltmennesker. Mange vil oppleve vedtak i fylkesnemnda som langt mer vidtgripende og alvorlige enn en streng fengselsstraff. Men selv i de enkleste straffesaker, som et biltyveri eller en promillesak, er rettssikkerhetsgarantiene adskillig bedre. Det er vår erfaring at den manglende rettssikkerhet nærmest inviterer til at det skjer overgrep også etter den nye loven.

Politiets etterforskningsoppgaver i straffesaker kan minne om barnevernsarbeiderens utredning. Begge skal finne frem til de faktiske forhold: Om den tiltalte frifinnes eller dømmes, eller om barnet skal fjernes fra sin familie. Politiutrederens rolle er nøye regulert i straffeprosessloven og forskrifter: Ingen må forklare seg for politiet, men skal gjøres kjent med sine rettigheter, den siktede har rett til å være bistått av forsvarer, og avhøret blir gjennomlest eller opplest, og man kan komme med endringer, presiseringer, rette opp misforståelser m.m.

I barnevernssaker er dette helt annerledes. Man mangler fullstendig regler for innhenting av informasjon. Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte tas over telefon eller ved personlig fremmøte. I stor grad benyttes telefon i så måte. Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken. Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke lest opp det saksbehandler skriver ned, og opplysningene blir ofte nedskrevet uten at det stilles et eneste kontrollspørsmål. Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte som synes å være av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

Informasjonen blir også i stor grad sortert, ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å være relevant.

Vi opplever gang på gang at våre klienter og vitner ikke kjenner seg igjen overhodet når de blir foreholdt det som er protokollert i dokumentene. Pga. systemet i fylkesnemnda med utstrakt bruk av skriftlig materiale i stedet for å holde seg til muntlighetsprinsippet, som er helt sentralt i straffesaker og sivilprosessen utenom barnevernssaker, kan skriftlige «vitneutsagn» blir brukt hemningsløst. Det saksbehandler skriver ned - uansett hvor galt det er referert - blir ofte et viktig bevis i seg selv. I barnevernssaker bygges det derfor ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds opplysninger, og ikke sjelden på anonyme meldinger.

Anonyme meldinger vil det være umulig å forsvare seg mot, fordi man ikke vet hvem kilden er, om kilden er troverdig, om kilden har førstehånds kunnskap, eller bare har hørt mer eller mindre løse rykter, om kilden står i et motsetningsforhold til foresatte osv.

I straffesaker vil det være helt umulig og ulovlig å bruke anonyme henvendelser på denne måte. I rundskriv har Riksadvokaten sterkt advart mot bruk av anonyme kilder, og nevner spesielt at disse ofte er diktert av hevn, misunnelse eller ondskap, og at man gjør rettest i å gå ut ifra at dette er tilfelle.

Det er ofte behov for sakkyndig utredning i barnevernssaker. Gang på gang oppnevner barnevernet, uten forutgående kontakt og fullstendig over hodet på den private part, sakkyndige. Ofte benyttes da sakkyndige med tilknytning til barnevernet, eller sakkyndige satt opp på lister utarbeidet av barnevernet. Dette kan være sakkyndige som mer eller mindre er økonomisk avhengig av barnevernet, ofte tidligere ansatte eller med nær tilknytning her.

Slike sakkyndige opptrer ikke sjelden på møter med barnevernet uten at den private part er tilstede, og får svært ensidig informasjon. Slik får man i utgangspunktet negative synspunkter på den private part, før utredningen er påbegynt. I sakkyndige rapporter kan vi ikke sjelden lese at de sakkyndige ukritisk bygger på helt feil faktisk grunnlag, f.eks. barnevernets subjektive nedtegning av vitneforklaringer, angivelig «referater», som sterkt bestrides av vitnene selv.

I straffe- og barnefordelingssaker er det selvsagt at det er retten som oppnevner sakkyndige, etter at partene har hatt anledning til å uttale seg. Det ville ha medført ramaskrik om politiet, fordi de satt med økonomiske midler, ensidig skulle kunne oppnevne sakkyndige, eller om den rike part i en barnefordelingssak skulle kunne bestemme dette, fordi den annen part ikke har midler. I barnevernssaker er det barnevernet som har midler og derfor ofte tiltar seg retten til diktatorisk å oppnevne sine sakkyndige. Om et barn skal fortsette å bo hos sine foreldre eller ikke, vil ikke sjelden være avhengig av om den ene eller den annen sakkyndige oppnevnes. Vi har opplevet saker der de sakkyndige oppnevnt av barnevernet har gitt klare konklusjoner om omsorgsovertakelse, hvoretter vi etter lang kamp, og kanskje pga. tilfeldigheter i tillegg, har fått oppnevnt nye sakkyndige. Disse har så slaktet de tidligere rapporter, og konkludert med at det beste for barna er at de forblir hjemme.

I straffesaker må de rettspsykiatrisk sakkyndige sende sin erklæring til Den rettsmedisinske kommisjon, som veier rapportens faglige innhold, både premisser, vurdering og konklusjon. Sakkyndige utredninger i barnevernssaker avgis derimot uten noen form for overordnet faglig kontroll, noe som ikke sjelden medfører at man kan lese de mest selsommme uttalelser i rapporten. F.eks. at mor misbruker heroin, basert på blod- eller urinprøve som kun viser at mor har tatt Paralgin Forte, som viser seg å være foreskrevet av lege. I et annet tilfelle konkluderte den sakkyndige med at far var kronisk narkotikamisbruker, basert på urinprøver som ikke tilfredsstilte de gjeldende minstekrav. Vi kunne ha gitt ytterligere eksempler, nærmest i det uendelige.

Barnevernet avgir sin innstilling, som ofte er et sammendrag av negative opplysninger om de foresatte. Ikke sjelden uttaler barnevernsarbeiderne seg om en rekke av de vanskeligste spørsmål innen medisin, psykologi, pedagogikk og jus med en overfladiskhet som av og til er henimot grenseløs. Vi har lest reservasjonsløse omtaler om et barns utseende, særlig hodeform, som bevis for at mor misbrukte alkohol under svangerskapet.

Behandlingen i fylkesnemnda er en prosessuell bastard. Man skal holde seg til sivilprosessens regler «så langt disse regler passer». Dette betyr at prosessen i fylkesnemnda varierer fra fylkesnemnd til fylkesnemnd - et prosessanarki med et sammensurium av bevisførsel, lesing av dokumenter som egentlig er skriftlige meningsytringer, skriftlige vitneopptegnelser som igjen blandes med muntlige forklaringer i nemnda. Noen ganger ønsker nemnda de sakkyndige tilstede, andre ganger ikke. Noen ganger dukker det plutselig opp nye opplysninger fra den offentlige part, opplysninger som barnevernet har sittet med lenge, uten å bekjentgjøre dem på forhånd. Det refereres til skriftlige opptegnelser fra anonyme vitner - til dels rene slarveopplysninger som opphøyes til sannhet.

Den manglende rettssikkerhet som Benneche beskrev for 32 år siden, er ikke særlig bedret etter at vi fikk ny lov i 1992. Kanskje er grunnen til rettsløsheten at det ofte dreier seg om samfunnets svakeste. I tillegg er saker om omsorgsovertakelse i et lukket system, der presse og offentlighet ikke har adgang, og der byråkratiet får leve i fred i sin egen verden, og kan møte kritikk med taushet, under henvisning til taushetsplikt.

Så lenge systemet får fortsette å leve som i dag, vil overgrep skje i rettsløshetens navn.

Mener du at du støtter alle som kommer i konflikt med barnevernet?

Jeg er enig i at det er mye man kan kritisere barnevernet for, som man kan eldreomsorgen eller andre systemer som forholder seg til mennesker, dette er viktig og riktig og bare slik kan systemet(ene) bli bedre.

11. mars 2003

Her finnes tilsvar fra Mette Kleive Kvam
Psykolog, vedr. den artikkelen som du refererte til:

"Lørdag 16. oktober tar advokatene Feydt og Hamborgstrøm opp en rekke viktige problemstillinger i forbindelse med barn og foreldres rettssikkerhet i barnevernssaker. De tar utgangspunkt i egne opplevelser og erfaringer gjennom et langvarig virke som jurister innenfor feltet, og som sådan er kronikken interessant.

Virkeligheten ser imidlertid en del annerledes ut for undertegnede. Det gjelder både opplevelsen av de faktiske forhold samt valg av referanseramme for refleksjon.

For å ta det siste først: Det foretas sammenlikninger med strafferettslige prosedyrer. Hvor nyttig kan en strafferettslig tenkemåte være som referanseramme for barnevernssaker?

Dette er et viktig spørsmål, fordi barnevernsfeltet til stadighet opplever å skulle representere en virkelighet som det er vanskelig å uttrykke og måle i jussens språk. Det juridiske språks grunnforutsetninger handler bl.a. om dikotomier som skyld/uskyld, straff/straffrihet, rettferd/urettferdighet og rett/galt i forhold til oppsatte kriterier. Kanskje nettopp derfor er rettssikkerheten størst i de enkleste straffesaker, der det er tilstrekkelig å avdekke de såkalte faktiske forhold.

Barnevernet har fått seg pålagt noen av de vanskeligste oppgaver som tenkes kan: å kartlegge, forstå og intervenere i forhold til et av de mest intime områder i livet, nemlig relasjonen mellom barn og foreldre. I barnevernssaker er ikke et faktum et faktum. Og det er her det vanskelige slaget står.

Foreldres omsorgsevne kan bare delvis sees løsrevet fra det enkelte barnets egenart. Det er i samspillet mellom dem at den voksnes svikt og/eller barnets overbelastning blir tydelig. Samspillet er av en beskaffenhet som ikke alltid lar seg fange av såkalt objektivt språk. Det består i vesentlig grad av ikke-språklig kommunikasjon, av et psykisk klima sammensatt av mye usagt. Ofte er det det usagte, det som ikke er begrepsfestet, som er det problematiske i relasjonen.

Det usagte vil ofte være det som foreldre i barnevernssaker ikke vil ha på dagsorden. Det usagte består ikke bare av ting de ikke vil si, men vel så mye av ting de ikke kan si eller se . I dette minefeltet er det barnevernsarbeideren skal inn og avdekke og kartlegge.

Barnevernsarbeiderens oppgave er å få den usagte informasjonen frem. Den tydeliggjøres mellom linjene, bl.a. i kroppsgester, blikk, stemmeleie, tempo, valg av tema m.m. Det ligger i sakens natur at faste prosedyrer og objektivitet er vanskelig, likesåvel som at klienten ikke kjenner seg igjen i de beskrivelser barnevernsarbeideren og/eller den sakkyndige gjør.

Som om ikke dette er komplisert nok, skal den relasjonelle svikten i omsorgen for barnet dokumenteres overfor et apparat som opererer innenfor en tanketradisjon som setter rettigheter og skyld i fokus. Og i en verbalspråklig form. Man blir så å si bedt om å måle melk med meter.

Et viktig kjennetegn ved normalutvikling er som kjent en gradvis økende evne til å desentrere, dvs. se problemer og behov fra andres ståsted. Foreldres manglende evne til å desentrere er, etter min erfaring, en hyppig gjenganger i barnevernssaker. Barnas behov kommer i veien for foreldrenes, barnets perspektiv blir nedtonet eller får altfor stor plass i relasjonen. Barnet mangler enten i stor grad bekreftelse på at dets behov og perspektiv er legitime, eller barnet får styre hele familien. Dette kan få alvorlige konsekvenser for utvikling av selvfølelse, virkelighetsoppfatning og mestringsevne. Foreldre generelt knytter mye av egen status, identitet og eget verd opp mot å lykkes med omsorgen for barna sine. Men foreldre med evne til å desentrere vil ofte kunne se når deres egen omsorg ikke strekker til, og ønske seg hjelp eller omsorgsovertakelse. Dette skjer. Imidlertid er det min erfaring at foreldre i barnevernet ofte ikke klarer dette. Nettopp derfor blir det av og til fatalt når advokater kjører et parts-advokatorisk løp med foreldrenes uskyld og rettigheter i fokus , og med en arbeidsstil og væremåte hentet fra en strafferettslig preget kultur. Slik risikerer vi at formell og forvaltningsmessig praksis forsterker og støtter opp om foreldrenes manglende desentrering. Barnas situasjon blir ikke bedre av dette, snarere tvert imot.

Feydt og Hamborgstrøm beskriver en verden der foreldre og barn er rettsløse. De beskriver tilfeldig saksgang, overflatiske vurderinger, partiske sakkyndige, nærmest skurkaktige dokumentasjonsformer og -metoder fra barnevernets side. Fylkesnemndenes behandlinger betegnes som «prosessuelle bastarder».

Dette er ille .

Barnevernsarbeidere både i 1.- og 2.-linjetjenesten kan beskrive fortvilte og slitne saksbehandlere som ser at de forvaltningsmessige krav til saksgang går ut over barns helse. De kan fortelle at de ofte bruker «lette» paragrafer i barnevernsloven fordi de ikke orker kampen med en omsorgsovertakelse etter paragraf 4.12. Mange av dem har vett nok til å se begrensningene ved sin egen kompetanse, men har liten tilgang til bistand.

Lang ventetid og usikkerhet er belastende for barnas omgivelser og dermed også for dem. Det blir vanskeligere og vanskeligere å rekruttere fosterhjem, bl.a. fordi de står overfor trusselen om å måtte sende barnet fra seg etter et års tid, pga. biologiske foreldres rettsvern.

Stabilitet og forutsigbarhet er nødvendig for utvikling, men vanskelig å få til under slike forhold. Dette er også ille .

Begge sider beskriver en virkelighet som på ingen måte er til barns beste. Hva de faktiske forhold er, vil vi kanskje aldri få fyldestgjørende svar på. Men for Feydt og Hamborgstrøm må det vel være av interesse at forskning i feltet beskriver partene i en barnevernssak som godt ivaretatt i fylkesnemndene (Iversen 1996)? Dette beskriver partene til tross for at de kan være uenig i utfallet av saken. Kanskje er det nettopp «prosessuelle bastarder» som er interessante i møtet mellom barnevern og juss? Psykolog Arild Holthe kommer i Dagbladet 25.10. d.å. bl.a. med et konkret forslag for å korte ned saksgangen: Gi fylkesnemndene en rettmessig status som spesialdomstol, med lagmannsretten som neste ankeinstans. Gjerne det. Eller kanskje finnes det andre og bedre løsninger. Tiden er overmoden for å kombinere en fornuftig forvaltningsmessig praksis med en forståelse av relasjoners egenart og betydning i utvikling. Det vil være en betimelig utfordring til kompetanseheving i begge leirer å slutte å måle melk i meter. Dessuten er det lønnsomt.", jfr. http://www.dagbladet.no/kultur/1999/11/08/182656.html

Alt dette vet jeg, men i bunn og grunn ser det ut til at vi alle må stole 100% på barnevernet...?

Så... hva gjør man da når noen av de lyver og lar det gå prestisje i sakene?

Hvis en "barneverner" påstår at "den forelderen" ikke har evne til å desentrere, til tross for at han/hun er gjennomsnittlig intelligent og har god selvinnsikt? Hvem skal man tro på?

At det skal foretas nøye vurderinger og dokumentasjoner burde vært en selvfølge. Men kan man kalle det god nok research hvis en barnevernspedagog har besøkt et hjem 2 ganger ETTER å allerede ha bestemt seg for at barnet skal omplasseres?

Er det godt nok dokumentert når all dokumentasjon er påstander som stammer fra en og samme person? Og ingenting er bevist? Vel. Jeg tror ikke det.

Kan du fortelle meg om det finnes motsvar til resten av artiklene også?

Som regel finnes det motsvar til alt, men om du har interesse av å sette deg dypt nok inn i sakene, vil du nok oppdage ting du ikke visste fra før du også.

I tillegg til at det nok finnes hysteriske påstander i disse artiklene jeg har linket til, vil det nok finnes like mange dårlige argumenter mot.

Mvh.

11. mars 2003

Mener du at du støtter alle som kommer i konflikt med barnevernet?

Jeg er enig i at det er mye man kan kritisere barnevernet for, som man kan eldreomsorgen eller andre systemer som forholder seg til mennesker, dette er viktig og riktig og bare slik kan systemet(ene) bli bedre.

Nei, det mener jeg ikke. Men jeg mener at man ikke bør stole alt for mye på at systemet fungerer tilstrekkelig overalt.

Det er som alle andre steder, det kommer an på hvem man treffer. I alt fra saksbehandlere på sosialkontoret til kassadamer kan man risikere å treffe på ubehagelige personer.

Akkurat i disse sakene har jeg mine meninger klare, fordi her har jeg myye erfaring og jeg har studert mange saker.

Selv har jeg enormt god erfaring med barnevernet. Vi har fått god hjelp av hyggelige personer, så inntil videre har jeg ingenting å utsette på de vi har truffet.

11. mars 2003

Alt dette vet jeg, men i bunn og grunn ser det ut til at vi alle må stole 100% på barnevernet...?

Så... hva gjør man da når noen av de lyver og lar det gå prestisje i sakene?
Hvis en "barneverner" påstår at "den forelderen" ikke har evne til å desentrere, til tross for at han/hun er gjennomsnittlig intelligent og har god selvinnsikt? Hvem skal man tro på?

At det skal foretas nøye vurderinger og dokumentasjoner burde vært en selvfølge. Men kan man kalle det god nok research hvis en barnevernspedagog har besøkt et hjem 2 ganger ETTER å allerede ha bestemt seg for at barnet skal omplasseres?
Er det godt nok dokumentert når all dokumentasjon er påstander som stammer fra en og samme person? Og ingenting er bevist? Vel. Jeg tror ikke det.

Kan du fortelle meg om det finnes motsvar til resten av artiklene også?
Som regel finnes det motsvar til alt, men om du har interesse av å sette deg dypt nok inn i sakene, vil du nok oppdage ting du ikke visste fra før du også.

I tillegg til at det nok finnes hysteriske påstander i disse artiklene jeg har linket til, vil det nok finnes like mange dårlige argumenter mot.

Mvh.

"Alt dette vet jeg, men i bunn og grunn ser det ut til at vi alle må stole 100% på barnevernet...?"

Ja, vi er jo litt "prisgitt" barnevernet, som vi er prisgitt politiet, psykiatrien, sosialomsorgen etc. og selvfølgelig er det grunn til å kritisere alle disse fra tid til annen, både i enkeltsaker og på generelt grunnlag, og det gjøres jo også. Det har jo nylig vært en runde i landsdekkende aviser om utfordringene i barnevernet.

"Så... hva gjør man da når noen av de lyver og lar det gå prestisje i sakene? Hvis en "barneverner" påstår at "den forelderen" ikke har evne til å desentrere, til tross for at han/hun er gjennomsnittlig intelligent og har god selvinnsikt? Hvem skal man tro på?"

Generelt er vel svaret på det at man må skaffe seg en advokat.

"At det skal foretas nøye vurderinger og dokumentasjoner burde vært en selvfølge. Men kan man kalle det god nok research hvis en barnevernspedagog har besøkt et hjem 2 ganger ETTER å allerede ha bestemt seg for at barnet skal omplasseres? Er det godt nok dokumentert når all dokumentasjon er påstander som stammer fra en og samme person? Og ingenting er bevist? Vel. Jeg tror ikke det."

Tror alle vil være enige med deg i det.

"Kan du fortelle meg om det finnes motsvar til resten av artiklene også? Som regel finnes det motsvar til alt, men om du har interesse av å sette deg dypt nok inn i sakene, vil du nok oppdage ting du ikke visste fra før du også."

Mange av dine artikler er også fra samme kilde, eller samme "skole" i tenkningen. Rettsikkerheten i barnevernet er da også gjenstand for stadige diskusjoner og kritiske blikk?

11. mars 2003

Nei, det mener jeg ikke. Men jeg mener at man ikke bør stole alt for mye på at systemet fungerer tilstrekkelig overalt.

Det er som alle andre steder, det kommer an på hvem man treffer. I alt fra saksbehandlere på sosialkontoret til kassadamer kan man risikere å treffe på ubehagelige personer.

Akkurat i disse sakene har jeg mine meninger klare, fordi her har jeg myye erfaring og jeg har studert mange saker.

Selv har jeg enormt god erfaring med barnevernet. Vi har fått god hjelp av hyggelige personer, så inntil videre har jeg ingenting å utsette på de vi har truffet.

"Nei, det mener jeg ikke. Men jeg mener at man ikke bør stole alt for mye på at systemet fungerer tilstrekkelig overalt."

Enig med deg. Slik er det i alle systemer, man må følge litt med og stå på litt for at det skal gå bra. Dessverre er det slik at mange ikke har ressurser til dette.

"Det er som alle andre steder, det kommer an på hvem man treffer. I alt fra saksbehandlere på sosialkontoret til kassadamer kan man risikere å treffe på ubehagelige personer."

Enig.

"Akkurat i disse sakene har jeg mine meninger klare, fordi her har jeg myye erfaring og jeg har studert mange saker."

Men det får deg til å tro at Svanhild og barna ikke har fått rettferdig behandling?

"Selv har jeg enormt god erfaring med barnevernet. Vi har fått god hjelp av hyggelige personer, så inntil videre har jeg ingenting å utsette på de vi har truffet."

Flott med noen som har gode erfaringer da.

11. mars 2003

Alt dette vet jeg, men i bunn og grunn ser det ut til at vi alle må stole 100% på barnevernet...?

Så... hva gjør man da når noen av de lyver og lar det gå prestisje i sakene?
Hvis en "barneverner" påstår at "den forelderen" ikke har evne til å desentrere, til tross for at han/hun er gjennomsnittlig intelligent og har god selvinnsikt? Hvem skal man tro på?

At det skal foretas nøye vurderinger og dokumentasjoner burde vært en selvfølge. Men kan man kalle det god nok research hvis en barnevernspedagog har besøkt et hjem 2 ganger ETTER å allerede ha bestemt seg for at barnet skal omplasseres?
Er det godt nok dokumentert når all dokumentasjon er påstander som stammer fra en og samme person? Og ingenting er bevist? Vel. Jeg tror ikke det.

Kan du fortelle meg om det finnes motsvar til resten av artiklene også?
Som regel finnes det motsvar til alt, men om du har interesse av å sette deg dypt nok inn i sakene, vil du nok oppdage ting du ikke visste fra før du også.

I tillegg til at det nok finnes hysteriske påstander i disse artiklene jeg har linket til, vil det nok finnes like mange dårlige argumenter mot.

Mvh.

Jeg kjenner ikke meg igjen i den måten å jobbe på.

Før barneverntjenesten sender saker til fylkesnemnda, så foreligger det omfattende dokumentasjon fra flere hold (uttalelser fra instanser som har med familien som f.eks. helsestasjon, lege, ppt, barnehage, skole osv.), samt vurderinger i forhold til iverksatte hjelpetiltak osv.

Jeg har ikke kapasitet til å lese eller svare på alle de artiklene du la ut, men du finner mer vedr. rettsikkerhet o.a. inne på Barne- og familiedepartementet.

Barneverntjenesten har for ikke lenge siden blitt gransket gjennom Befringutvalget, og konklusjonen finner du i http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/utredninger/NOU/000001-020006/index-hov001-b-n-a.html

Og her finner du St.melding 40 (2001-2002): http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-ind001-b-n-a.html

11. mars 2003

Jeg kjenner ikke meg igjen i den måten å jobbe på.
Før barneverntjenesten sender saker til fylkesnemnda, så foreligger det omfattende dokumentasjon fra flere hold (uttalelser fra instanser som har med familien som f.eks. helsestasjon, lege, ppt, barnehage, skole osv.), samt vurderinger i forhold til iverksatte hjelpetiltak osv.

Jeg har ikke kapasitet til å lese eller svare på alle de artiklene du la ut, men du finner mer vedr. rettsikkerhet o.a. inne på Barne- og familiedepartementet.

Barneverntjenesten har for ikke lenge siden blitt gransket gjennom Befringutvalget, og konklusjonen finner du i http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/utredninger/NOU/000001-020006/index-hov001-b-n-a.html

Og her finner du St.melding 40 (2001-2002): http://odin.dep.no/bfd/norsk/publ/stmeld/004001-040006/index-ind001-b-n-a.html

Du er utrolig med dine veldokumenterte svar da!

Har du en egen linksamling liggende eller, og masse barnevernslitteratur liggende på maskinen?

Jeg småsnakker jeg, tar meg nesten aldri bryet med å hoste opp referanser o.l.

Morsomt å "snakke" med deg.

11. mars 2003

Du er utrolig med dine veldokumenterte svar da!
Har du en egen linksamling liggende eller, og masse barnevernslitteratur liggende på maskinen?

Jeg småsnakker jeg, tar meg nesten aldri bryet med å hoste opp referanser o.l.

Morsomt å "snakke" med deg.

Jeg har enormt mye på maskinen, ja. Jeg samler dokumentasjon både for og imot. Akkurat nå fikk jeg en mail med et bilde av en gutt "før barnevernet" og et bilde "etter barnevernet".

Jeg gråter i dette øyeblikk, fordi jeg kjenner ikke gutten igjen med mørke ringer rundt øynene, sløv i blikket og tykk i ansiktet (ikke babyfett). Uflidd på håret og blek har han blitt. Er det DETTE de kaller barnevern, så kommer jeg til å ofre ganske så mye (bortsett fra egen familie) for å sette en stopper for alle feilvurderinger som foretas av den Norske stat!!

11. mars 2003

Du er utrolig med dine veldokumenterte svar da!
Har du en egen linksamling liggende eller, og masse barnevernslitteratur liggende på maskinen?

Jeg småsnakker jeg, tar meg nesten aldri bryet med å hoste opp referanser o.l.

Morsomt å "snakke" med deg.

Kjekt å "prate" med deg også...

Takk for koselig tilbakemelding )

Har endel linker på favoritter, også er http://www.google.com/ flittig brukt.

Barnevernslitteraturen står i bokhyllen, så det må nok skrives inn manuelt. Hadde vært noe å hatt de bøkene tilgjengelig på nett *ler*

Du skjønner jeg er vant til fra jobben å dokumentere, så det blir litt "nakent" for meg å ikke gjøre det her også.

Synes du gir reflekterte og gode svar, så etter min mening har ikke du behov for å referere til noe )

11. mars 2003

Jeg har enormt mye på maskinen, ja. Jeg samler dokumentasjon både for og imot. Akkurat nå fikk jeg en mail med et bilde av en gutt "før barnevernet" og et bilde "etter barnevernet".

Jeg gråter i dette øyeblikk, fordi jeg kjenner ikke gutten igjen med mørke ringer rundt øynene, sløv i blikket og tykk i ansiktet (ikke babyfett). Uflidd på håret og blek har han blitt. Er det DETTE de kaller barnevern, så kommer jeg til å ofre ganske så mye (bortsett fra egen familie) for å sette en stopper for alle feilvurderinger som foretas av den Norske stat!!

"Jeg har enormt mye på maskinen, ja. Jeg samler dokumentasjon både for og imot."

Den var egentlig mens til Vanedis, men jeg kunne sagt det samme til deg med din lange artikkelremse

"Akkurat nå fikk jeg en mail med et bilde av en gutt "før barnevernet" og et bilde "etter barnevernet"."

"Jeg gråter i dette øyeblikk, fordi jeg kjenner ikke gutten igjen med mørke ringer rundt øynene, sløv i blikket og tykk i ansiktet (ikke babyfett). Uflidd på håret og blek har han blitt. "

Stakkars, uansett hva som forårsaker det.

"Er det DETTE de kaller barnevern,"

Jeg aner jo ikke noe om hva som har skjedd her. Men uansett er det klart det er en veldig stor påkjenning for et barn å bli flyttet, uansett forhold. Selv der barna selv ber om det er det utrolig tøft og vanselig. Man kan ikke regne med at den påfølgende perioden blir en god periode i barnets liv.

" så kommer jeg til å ofre ganske så mye (bortsett fra egen familie) for å sette en stopper for alle feilvurderinger som foretas av den Norske stat!!"

Flott med folk som engasjerer seg. Du får det veldig travelt fremover )

11. mars 2003

Kjekt å "prate" med deg også...

Takk for koselig tilbakemelding )

Har endel linker på favoritter, også er http://www.google.com/ flittig brukt.
Barnevernslitteraturen står i bokhyllen, så det må nok skrives inn manuelt. Hadde vært noe å hatt de bøkene tilgjengelig på nett *ler*

Du skjønner jeg er vant til fra jobben å dokumentere, så det blir litt "nakent" for meg å ikke gjøre det her også.

Synes du gir reflekterte og gode svar, så etter min mening har ikke du behov for å referere til noe )

Takk

Flott at du gidder, det er jo rene folkeopplysningen. Syns jeg lærer et og annet til stadighet. Du må skrive veldig fort

11. mars 2003

Takk

Flott at du gidder, det er jo rene folkeopplysningen. Syns jeg lærer et og annet til stadighet. Du må skrive veldig fort

Tusen takk for kompliment )

Må si jeg leser svarene dine, og synes du har en fin måte å svare folk på *skryte tilbake*

Du får ha en god natt.

11. mars 2003

Tusen takk for kompliment )

Må si jeg leser svarene dine, og synes du har en fin måte å svare folk på *skryte tilbake*

Du får ha en god natt.

Godnatt og sov godt.

11. mars 2003

"Jeg har enormt mye på maskinen, ja. Jeg samler dokumentasjon både for og imot."

Den var egentlig mens til Vanedis, men jeg kunne sagt det samme til deg med din lange artikkelremse

"Akkurat nå fikk jeg en mail med et bilde av en gutt "før barnevernet" og et bilde "etter barnevernet"."

"Jeg gråter i dette øyeblikk, fordi jeg kjenner ikke gutten igjen med mørke ringer rundt øynene, sløv i blikket og tykk i ansiktet (ikke babyfett). Uflidd på håret og blek har han blitt. "

Stakkars, uansett hva som forårsaker det.

"Er det DETTE de kaller barnevern,"

Jeg aner jo ikke noe om hva som har skjedd her. Men uansett er det klart det er en veldig stor påkjenning for et barn å bli flyttet, uansett forhold. Selv der barna selv ber om det er det utrolig tøft og vanselig. Man kan ikke regne med at den påfølgende perioden blir en god periode i barnets liv.

" så kommer jeg til å ofre ganske så mye (bortsett fra egen familie) for å sette en stopper for alle feilvurderinger som foretas av den Norske stat!!"

Flott med folk som engasjerer seg. Du får det veldig travelt fremover )

Heh. Ja - jeg så det etterpå. Men uansett, jeg har veldig mye info. Ikke bare linker som jeg la ut, men dokumentasjoner på video, forskningsrapporter, artikler, lover, vedtak, advokatuttalelser, mailer fra stortingsrepresentanter m.m.

Så - du har nok rett i at jeg får nok å gjøre, ja. Men som nevnt, vil jeg ikke engasjere meg i den grad at det går ut over mine egne barn, for jeg har jo en familie å bry meg om også.

Desverre er det opp igjennom årene blitt litt for mange "enkeltsaker" og det ser ut som om økningen er drastisk. Det er det jeg ønsker å få frem at vi må forhindre. Ikke å stoppe barnevernet i seg selv.

Jeg ønsker meg et barnevern, men jeg ønsker meg et barnevern med flere kompetente saksbehandlere og en bedre saksgang.

Ha en fin natt, mvh.

11. mars 2003

Heh. Ja - jeg så det etterpå. Men uansett, jeg har veldig mye info. Ikke bare linker som jeg la ut, men dokumentasjoner på video, forskningsrapporter, artikler, lover, vedtak, advokatuttalelser, mailer fra stortingsrepresentanter m.m.

Så - du har nok rett i at jeg får nok å gjøre, ja. Men som nevnt, vil jeg ikke engasjere meg i den grad at det går ut over mine egne barn, for jeg har jo en familie å bry meg om også.

Desverre er det opp igjennom årene blitt litt for mange "enkeltsaker" og det ser ut som om økningen er drastisk. Det er det jeg ønsker å få frem at vi må forhindre. Ikke å stoppe barnevernet i seg selv.

Jeg ønsker meg et barnevern, men jeg ønsker meg et barnevern med flere kompetente saksbehandlere og en bedre saksgang.

Ha en fin natt, mvh.

"Heh. Ja - jeg så det etterpå. "

"Men uansett, jeg har veldig mye info. Ikke bare linker som jeg la ut, men dokumentasjoner på video, forskningsrapporter, artikler, lover, vedtak, advokatuttalelser, mailer fra stortingsrepresentanter m.m."

Hva skal du gjøre med alt dette materialet? Er det en forening du arbeider i? Vil gjerne høre om det hvis du vil dele det.

"Desverre er det opp igjennom årene blitt litt for mange "enkeltsaker" og det ser ut som om økningen er drastisk. Det er det jeg ønsker å få frem at vi må forhindre. Ikke å stoppe barnevernet i seg selv."

Jeg er nysgjerrig på hva du ser som mønsteret i disse enkeltsakene, hvis noe?

"Jeg ønsker meg et barnevern, men jeg ønsker meg et barnevern med flere kompetente saksbehandlere og en bedre saksgang."

Helt enig. Tror de aller fleste ansatt i barnevernet ønsker seg dette også. Tenk deg det ansvaret da?! Nyutdannet, 22 år, masse alvorlige saker på bordet foran deg, kun liten tid til å få veiledning av de mer erfarne saksbehandlerene, masse komplisert papirarbeid, veldig mange blir slitne fort og det er stor gjennomstrømming. Mer penger, høyere lønn, mer tid til hver sak, mer penger til forskning - det hadde vært flott.

"Ha en fin natt, mvh. "

God natt og sov godt,

11. mars 2003

HER FÅR DERE LITT Å LESE PÅ!

Om noen tror vi er naive som støtter Svanhild eller andre som har fått problemer med barnevernet... Si meg om dere synes vi er like naive etter å ha lest disse sidene:

http://www.nkmr.org/skadelig_barnevern_i_sverige_og_norge.htm'>http://www.nkmr.org/skadelig_barnevern_i_sverige_og_norge.htm

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.nkmr.org/til_barnas_og_samfunnets_verste.htm'>http://www.nkmr.org/til_barnas_og_samfunnets_verste.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/290302_Barnevern.htm

http://www.nkmr.org/barnevern_og_omsorgsovertakelse.htm'>http://www.nkmr.org/barnevern_og_omsorgsovertakelse.htm

http://www.eb.dk/VisArtikel.iasp?PageID=142213

http://www.nkmr.org/dagens_barnevern_knuser_familiene_og_reduserer_barnas_livskvalitet.htm'>http://www.nkmr.org/dagens_barnevern_knuser_familiene_og_reduserer_barnas_livskvalitet.htm

http://trondheim.gronne.no/barnevern.html

http://www.knut.com/

http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm'>http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm

http://www.demokratene.info/innlegg/barnevern.shtml

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=223202

http://www.nkmr.org/artikel_omsorgsovertakelse_er_ikke_barnevern.htm'>http://www.nkmr.org/artikel_omsorgsovertakelse_er_ikke_barnevern.htm

http://www.nkmr.org/statistikk_og_barnevern.htm'>http://www.nkmr.org/statistikk_og_barnevern.htm

http://www.nkmr.org/forakt_for_familiene.htm'>http://www.nkmr.org/forakt_for_familiene.htm

http://www.nkmr.org/artikel_tvangssterilisering_lvu_av_susanna_svensson.htm'>http://www.nkmr.org/artikel_tvangssterilisering_lvu_av_susanna_svensson.htm

http://www.nkmr.org/krigen_mot_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/krigen_mot_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/barn_i_familjehem_far_sallan_hjalp.htm'>http://www.nkmr.org/barn_i_familjehem_far_sallan_hjalp.htm

http://www.nkmr.org/borgervern_mot_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/borgervern_mot_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/avstraffelse_av_mennesker_som_hjelper_tvangsfjernede_barn.htm'>http://www.nkmr.org/avstraffelse_av_mennesker_som_hjelper_tvangsfjernede_barn.htm

http://www.nkmr.org/fosterhjemsplassering_debatten_som_uteble_samt_om_en_forsker_som_er_sjokkert.htm'>http://www.nkmr.org/fosterhjemsplassering_debatten_som_uteble_samt_om_en_forsker_som_er_sjokkert.htm

http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm'>http://www.nkmr.org/handbok_for_klientutvalg_og_barnevernsofre.htm

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=27308

http://www.fedrelandsvennen.no/Nyheter/Vest-Agder/kristiansand/article.jhtml?articleID=103155

http://www.nkmr.org/charlotts_jo_anmalan.htm'>http://www.nkmr.org/charlotts_jo_anmalan.htm

http://www.hoyesterett.no/news/3122.asp

http://www.nkmr.org/barnevernet_i_norge_befringutvalget.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernet_i_norge_befringutvalget.htm

http://www.advokat-edvardsen.no/forlag/innledning.htm

http://www.aftenposten.no/bakgr/960810/m_leder1.htm

http://www.nkmr.org/tonjes_brev_til_barnevernet.htm'>http://www.nkmr.org/tonjes_brev_til_barnevernet.htm

http://www.nkmr.org/charlotts_brev_till_amnesty.htm'>http://www.nkmr.org/charlotts_brev_till_amnesty.htm

http://www.nkmr.org/

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.rogalandsavis.no/31/08/05/7.html

http://www.nkmr.org/artikel_barnevern_og_rettssikkerhet_av_age_simonsen.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/Rettssikkerhet_i_rettssalen.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/290302_Barnevern.htm

http://www.nkmr.org/artiklar.htm

http://www.rettsnorge.no/a-arkiv/Rettssikkerhet_i_rettssalen.htm

http://home.tiscali.no/ibinorge/artikkelsider.htm

http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm'>http://www.nkmr.org/barnevernets_metoder_av_age_simonsen.htm

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=42242

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=506147

http://www.nkmr.org/norsk_laererlags_holdninger_til_barneoppdragelse.htm

Rettsløse barn og foreldre

Lov om barnevernstjenester har nå eksistert i syv år. Den tidligere barnevernsloven hadde kommunalt valgte nemnder, og en tilkalt dommer, som skulle avgjøre om vilkårene for tvangsvedtak var tilstede.

Av Fridtjof Feydt, advokat og Christine Hamborgstrøm, advokat

Dette system ble sterkt kritisert, særlig av Gerd Benneche
med sin bok fra 1967 om rettssikkerhet i barnevernet. Den nye loven skulle i større grad sette barnas interesser i
sentrum, og ivareta rettssikkerheten. Barnevernsnemndene ble nå erstattet av fylkesnemnd, bestående av en jurist, to tilkalte sakkyndige medlemmer og to lege-medlemmer.

Omsorgsovertakelse kan representere det mest inngripende vedtak overfor enkeltmennesker. Mange vil oppleve vedtak i fylkesnemnda som langt mer vidtgripende og alvorlige enn en streng fengselsstraff. Men selv i de enkleste straffesaker, som et biltyveri eller en promillesak, er rettssikkerhetsgarantiene adskillig bedre. Det er vår erfaring at den manglende rettssikkerhet nærmest inviterer til at det skjer overgrep også etter den nye loven.

Politiets etterforskningsoppgaver i straffesaker kan minne om barnevernsarbeiderens utredning. Begge skal finne frem til de faktiske forhold: Om den tiltalte frifinnes eller dømmes, eller om barnet skal fjernes fra sin familie. Politiutrederens rolle er nøye regulert i straffeprosessloven og forskrifter: Ingen må forklare seg for politiet, men skal gjøres kjent med sine rettigheter, den siktede har rett til å være bistått av forsvarer, og avhøret blir gjennomlest eller opplest, og man kan komme med endringer, presiseringer, rette opp misforståelser m.m.

I barnevernssaker er dette helt annerledes. Man mangler fullstendig regler for innhenting av informasjon. Den enkelte barnevernsarbeider avgjør fritt om samtaler med impliserte tas over telefon eller ved personlig fremmøte. I stor grad benyttes telefon i så måte. Den avhørte foreholdes ingen rettigheter og heller ikke mulige konsekvenser av saken. Ofte nevnes det ikke engang at de opplysninger som gis, blir skrevet ned og brukt i saken. Man får ikke lest opp det saksbehandler skriver ned, og opplysningene blir ofte nedskrevet uten at det stilles et eneste kontrollspørsmål. Den informasjon som innhentes, nedskrives på en måte som synes å være av sterk subjektiv karakter, preget av den enkelte saksbehandlers oppfatning.

Informasjonen blir også i stor grad sortert, ut fra hva den enkelte saksbehandler anser for å være relevant.

Vi opplever gang på gang at våre klienter og vitner ikke kjenner seg igjen overhodet når de blir foreholdt det som er protokollert i dokumentene. Pga. systemet i fylkesnemnda med utstrakt bruk av skriftlig materiale i stedet for å holde seg til muntlighetsprinsippet, som er helt sentralt i straffesaker og sivilprosessen utenom barnevernssaker, kan skriftlige «vitneutsagn» blir brukt hemningsløst. Det saksbehandler skriver ned - uansett hvor galt det er referert - blir ofte et viktig bevis i seg selv. I barnevernssaker bygges det derfor ofte på annen-, tredje- og fjerdehånds opplysninger, og ikke sjelden på anonyme meldinger.

Anonyme meldinger vil det være umulig å forsvare seg mot, fordi man ikke vet hvem kilden er, om kilden er troverdig, om kilden har førstehånds kunnskap, eller bare har hørt mer eller mindre løse rykter, om kilden står i et motsetningsforhold til foresatte osv.

I straffesaker vil det være helt umulig og ulovlig å bruke anonyme henvendelser på denne måte. I rundskriv har Riksadvokaten sterkt advart mot bruk av anonyme kilder, og nevner spesielt at disse ofte er diktert av hevn, misunnelse eller ondskap, og at man gjør rettest i å gå ut ifra at dette er tilfelle.

Det er ofte behov for sakkyndig utredning i barnevernssaker. Gang på gang oppnevner barnevernet, uten forutgående kontakt og fullstendig over hodet på den private part, sakkyndige. Ofte benyttes da sakkyndige med tilknytning til barnevernet, eller sakkyndige satt opp på lister utarbeidet av barnevernet. Dette kan være sakkyndige som mer eller mindre er økonomisk avhengig av barnevernet, ofte tidligere ansatte eller med nær tilknytning her.

Slike sakkyndige opptrer ikke sjelden på møter med barnevernet uten at den private part er tilstede, og får svært ensidig informasjon. Slik får man i utgangspunktet negative synspunkter på den private part, før utredningen er påbegynt. I sakkyndige rapporter kan vi ikke sjelden lese at de sakkyndige ukritisk bygger på helt feil faktisk grunnlag, f.eks. barnevernets subjektive nedtegning av vitneforklaringer, angivelig «referater», som sterkt bestrides av vitnene selv.

I straffe- og barnefordelingssaker er det selvsagt at det er retten som oppnevner sakkyndige, etter at partene har hatt anledning til å uttale seg. Det ville ha medført ramaskrik om politiet, fordi de satt med økonomiske midler, ensidig skulle kunne oppnevne sakkyndige, eller om den rike part i en barnefordelingssak skulle kunne bestemme dette, fordi den annen part ikke har midler. I barnevernssaker er det barnevernet som har midler og derfor ofte tiltar seg retten til diktatorisk å oppnevne sine sakkyndige. Om et barn skal fortsette å bo hos sine foreldre eller ikke, vil ikke sjelden være avhengig av om den ene eller den annen sakkyndige oppnevnes. Vi har opplevet saker der de sakkyndige oppnevnt av barnevernet har gitt klare konklusjoner om omsorgsovertakelse, hvoretter vi etter lang kamp, og kanskje pga. tilfeldigheter i tillegg, har fått oppnevnt nye sakkyndige. Disse har så slaktet de tidligere rapporter, og konkludert med at det beste for barna er at de forblir hjemme.

I straffesaker må de rettspsykiatrisk sakkyndige sende sin erklæring til Den rettsmedisinske kommisjon, som veier rapportens faglige innhold, både premisser, vurdering og konklusjon. Sakkyndige utredninger i barnevernssaker avgis derimot uten noen form for overordnet faglig kontroll, noe som ikke sjelden medfører at man kan lese de mest selsommme uttalelser i rapporten. F.eks. at mor misbruker heroin, basert på blod- eller urinprøve som kun viser at mor har tatt Paralgin Forte, som viser seg å være foreskrevet av lege. I et annet tilfelle konkluderte den sakkyndige med at far var kronisk narkotikamisbruker, basert på urinprøver som ikke tilfredsstilte de gjeldende minstekrav. Vi kunne ha gitt ytterligere eksempler, nærmest i det uendelige.

Barnevernet avgir sin innstilling, som ofte er et sammendrag av negative opplysninger om de foresatte. Ikke sjelden uttaler barnevernsarbeiderne seg om en rekke av de vanskeligste spørsmål innen medisin, psykologi, pedagogikk og jus med en overfladiskhet som av og til er henimot grenseløs. Vi har lest reservasjonsløse omtaler om et barns utseende, særlig hodeform, som bevis for at mor misbrukte alkohol under svangerskapet.

Behandlingen i fylkesnemnda er en prosessuell bastard. Man skal holde seg til sivilprosessens regler «så langt disse regler passer». Dette betyr at prosessen i fylkesnemnda varierer fra fylkesnemnd til fylkesnemnd - et prosessanarki med et sammensurium av bevisførsel, lesing av dokumenter som egentlig er skriftlige meningsytringer, skriftlige vitneopptegnelser som igjen blandes med muntlige forklaringer i nemnda. Noen ganger ønsker nemnda de sakkyndige tilstede, andre ganger ikke. Noen ganger dukker det plutselig opp nye opplysninger fra den offentlige part, opplysninger som barnevernet har sittet med lenge, uten å bekjentgjøre dem på forhånd. Det refereres til skriftlige opptegnelser fra anonyme vitner - til dels rene slarveopplysninger som opphøyes til sannhet.

Den manglende rettssikkerhet som Benneche beskrev for 32 år siden, er ikke særlig bedret etter at vi fikk ny lov i 1992. Kanskje er grunnen til rettsløsheten at det ofte dreier seg om samfunnets svakeste. I tillegg er saker om omsorgsovertakelse i et lukket system, der presse og offentlighet ikke har adgang, og der byråkratiet får leve i fred i sin egen verden, og kan møte kritikk med taushet, under henvisning til taushetsplikt.

Så lenge systemet får fortsette å leve som i dag, vil overgrep skje i rettsløshetens navn.

Hvordan går det med Kristoffer og saken hans, har de anket den videre - og har han det fint??

Svanhild tapte mot barnevernet.

Anbefalte innlegg

En_Mamma

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Mest aktive i denne tråden

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Populære dager

Gjest Aina E

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Vanedis

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Vanedis

Lenke til kommentar

Del på andre sider

En_Mamma

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Gjest Aina E

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Gjest Aina E

Lenke til kommentar

Del på andre sider

En_Mamma

Lenke til kommentar

Del på andre sider

En_Mamma

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Vanedis

Lenke til kommentar

Del på andre sider

En_Mamma

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Gjest Aina E

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Vanedis

Lenke til kommentar

Del på andre sider

En_Mamma

Lenke til kommentar

Del på andre sider

En_Mamma

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Vanedis

Lenke til kommentar

Del på andre sider

En_Mamma

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Gjest Aina E

Lenke til kommentar

Del på andre sider

En_Mamma

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Gjest origo

Lenke til kommentar

Del på andre sider

Bli med i samtalen

Vi foreslår også

Siste tråder i samme kategori

Kunngjøringer