kald (dagboksnotat)

[tsofia]

Jeg begynner å bli kald. Stoler ikke på en dritt. Vi er på veg inn i et kaldere samfunn. Har vert der lenge egentlig, men jeg har vel klamra meg til håpet. Ser det så tydelig i årets Big Brother. SER det så tydelig. Den som er naiv får seg på trynet. Noen dør av det andre går med åpne sår resten av livet. Noen klarer seg fordi de er smarte. Men gud forby den som tror det går an å stole 100% på et annet menneske. Det går ikke. Kjærligheten finnes. Javisst. Men så altfor mange mennesker bli kyniske og onde på sin vandring. Spesielt de "smarte". Merker det selv også. Jeg blir satdig kaldere ovenfor mennesker jeg ikke kjenner så godt. Likevel tror jeg på kjærligheten. Er bare blitt ett hakk mindre naiv og et hakk mer selvstendig og realistisk. Jeg skal derimot ALDRI bli ond. Bare ha distanse og skepsis.

[Nica]

vil bare gi deg et dikt som svar på dette...

Å våge, å risikere.........

Å le er å risikere å vise fram narren og idioten.

Å gråte er å risikere å vise fram sentimentaliteten.

Å bry seg (om) er å risikere involvering.

Å vise fram følelser er å risikere å vise fram sitt sanne jeg.

Å si fra om dine idéer, dine drømmer til alle andre, er å risikere å miste dem.

Å elske er å risikere å ikke bli elsket tilbake.

Å leve er å risikere å dø.

Å håpe er å risikere fortvilelse.

Å prøve er å risikere å feile.

Men risiko må tas, fordi det største vågespill i livet

er å ikke risikere noen ting.

Den person som ikke risikerer noenting;

gjør ingenting, har ingenting og er ingenting.

Du unngår kanskje lidelse og sorg,

men du kan ikke lære, føle, endre deg, vokse, elske eller leve.

Lenket av ditt behov for sikkerhet,

er du en slave og har forspilt din frihet.

Bare en person som risikerer er fri!

(G. Cramer & D. Furuholmen)

[huufsa]

Hei, tsofia

Jeg ser det du ser... - rundt meg..

Men det som er litt rart, er at 'jeg selv' er i ferd med å bli varmere og varmere...

Jeg har vært en av 'de kalde' i mange år... - og jeg opplever at jeg er iferd med å 'tine'...

Jeg håper du også opplever det en dag...

*klem*