Tvangsinnleggelse NHD

[mayalisa]

Hei

Jeg har noen spørmsål vedr. tvangsinnleggelse. Et familiemedlem ble tvangsinnlagt for 2 mnd. siden. Jeg fikk (som nærmeste pårørende) informasjon om medisinering, bruk av belter, mulig diagnose etc. (Svar på de fleste spørsmål jeg stilte)

Jeg får nå ikke lenger informasjon, når jeg henvender meg til sykehuset. Blant annet ønsker de ikke å gi informasjon om hvorvidt han er tvangsinnlagt eller ei. (Jeg vet at han fortsatt er der!)

Betyr det at de ikke er pliktig til å fortelle meg hvorvidt han er på tvang, eller overført til frivillig innleggelse? (Er det mulig- hvilken hjemmel?

Jeg får ikke vite hvilke medisiener han får?

Ikke hvorvidt han gjør fremgang.

Betyr dette at han ikke lenger er tvangsinnlagt.

De oppfordrer meg til å besøke ham mest mulig, og jeg besøker ham ofte. Han snakker ikke til meg, slik at jeg kan ikke få informasjon fram ham selv.

På forhånd takk for svar.

[hershel1365380410]

Du sier at du besøker ham ofte. Hvis du gjør det så vet du jo at han er der... Hvorfor snakker han ikke til deg? Kan han ikke eller vil han ikke? Hvis det er det siste, at han ikke vil snakke med deg, er det kanskje en av grunnene til at du ikke får beskjed om medisiner o.l slik du gjorde før.

Når man er tvangsinnlagt får pasienten rett til å klage, og ved jevne melomrom kommer kontrollkomiteen innom for å snakke med vedkommende. Om det er noe å klage på f.eks. Der kan han klage på tvannsinnleggelsen og muligens gå over til frivillig innleggelse.

Kanskje er ditt familiemedlem frivillig innlagt og betemmer at ingen andre enn han selv skal vite hva som foregår.

Skjønner at du er bekymret. Men jeg synes det er litt rart at du ikke kan snakke med familiemedlemmet ditt. Sitter dere bare å ser på hverandre når du er på besøk? Kanskje han er sint/frustrert på deg siden du fikk han innlagt mot sin vilje?

Ingen enkel sak, verken å tvangsinnlegge noen eller å bli innlagt mot sin vilje.

[mayalisa]

He hershel

Det er ikke jeg som har fått min bror tvangsinnlagt. Jeg hadde før han ble tvangsinnlagt ikke hatt kontakt med ham på 3 1/2 år. Han ønsket ikke kontakt, uten å oppgi grunn. Jeg har aldri gjort ham noe galt.

Nå bekrefter han overfor personalet at jeg kan komme. Vi sitter faktisk bare å ser på hverandre nå jeg er der. Jeg snakker med ham innimellom om "litt av hvert". Blant annet spekulerer jeg litt høyt på hvorvidt han er psykotisk, svært deprimert, om hans adferd mot meg er basert på vrangforestillinger, sinne, sorg e.annet.

Mitt spørsmål var om sykehuset kan, uten å informere meg, bare overføre ham til frivillig innleggelse.

[Retz]

He hershel

Det er ikke jeg som har fått min bror tvangsinnlagt. Jeg hadde før han ble tvangsinnlagt ikke hatt kontakt med ham på 3 1/2 år. Han ønsket ikke kontakt, uten å oppgi grunn. Jeg har aldri gjort ham noe galt.

Nå bekrefter han overfor personalet at jeg kan komme. Vi sitter faktisk bare å ser på hverandre nå jeg er der. Jeg snakker med ham innimellom om "litt av hvert". Blant annet spekulerer jeg litt høyt på hvorvidt han er psykotisk, svært deprimert, om hans adferd mot meg er basert på vrangforestillinger, sinne, sorg e.annet.

Mitt spørsmål var om sykehuset kan, uten å informere meg, bare overføre ham til frivillig innleggelse.

Ja, det kan de.

[mayalisa]

Ja, det kan de.

Men hvorfor ikke bare fortelle det til meg når jeg ringer psykologen. Jeg også forstår at jeg ikke kan få informasjon av en frivillig innlagt pasient - mens det stiller seg annerledes med en tvangsinnlagt. (Jeg har tidligere stusset på hvor åpne de faktisk var)

Forøvrig er det helt absurd at jeg også i fremtiden skal gå å lure på hva det feiler ham. (Jeg har nå lurt i ca. 10 år). Slik helsevesnet nå er, fratar de meg muligheten til å gjøre noe for ham. (Annet enn å besøke ham og sitte i en stol å se på ham annen hver dag)

[SoriaMoria]

Men hvorfor ikke bare fortelle det til meg når jeg ringer psykologen. Jeg også forstår at jeg ikke kan få informasjon av en frivillig innlagt pasient - mens det stiller seg annerledes med en tvangsinnlagt. (Jeg har tidligere stusset på hvor åpne de faktisk var)

Forøvrig er det helt absurd at jeg også i fremtiden skal gå å lure på hva det feiler ham. (Jeg har nå lurt i ca. 10 år). Slik helsevesnet nå er, fratar de meg muligheten til å gjøre noe for ham. (Annet enn å besøke ham og sitte i en stol å se på ham annen hver dag)

Jeg skjønner forsåvid problemet ditt. Ett av psykiatriens store problemer er at de ønsker pårørende skal stille opp på kort varsel (f.eks. ved utskrivelse), mens de ikke trekkes inn i noen særlig grad i behanlingen, og heller ikke får noen særlig informasjon om _hvordan_ de kan støtte personen.

Men det samme regelverket gjør også at personer som havner på psykiatrisk sykehus på grunn av familien, beskyttes mot at pårørende får vite ting som ikke er heldige for samspillet i familien osv.

Det hele begynner og slutter med Taushetsplikten. Så lenge pasienten ikke er umyndiggjort e.lign., har han/ hun 100% råderett over medisinske opplysninger om seg selv, både i somatikken og psykiatrien.

Jeg håper uansett at din bror velger å snakke med deg etterhvert. Og forresten, du - det er ikke nødvendigvis noen forskjell på behandlingen om man er tvangsinnlagt eller frivillig innlagt.

mvh

[Retz]

Men hvorfor ikke bare fortelle det til meg når jeg ringer psykologen. Jeg også forstår at jeg ikke kan få informasjon av en frivillig innlagt pasient - mens det stiller seg annerledes med en tvangsinnlagt. (Jeg har tidligere stusset på hvor åpne de faktisk var)

Forøvrig er det helt absurd at jeg også i fremtiden skal gå å lure på hva det feiler ham. (Jeg har nå lurt i ca. 10 år). Slik helsevesnet nå er, fratar de meg muligheten til å gjøre noe for ham. (Annet enn å besøke ham og sitte i en stol å se på ham annen hver dag)

Behandleren kan bare opplyse deg om dette hvis pasienten helt eller delvis løser ham/henne fra taushetsplikten.

[mayalisa]

Jeg skjønner forsåvid problemet ditt. Ett av psykiatriens store problemer er at de ønsker pårørende skal stille opp på kort varsel (f.eks. ved utskrivelse), mens de ikke trekkes inn i noen særlig grad i behanlingen, og heller ikke får noen særlig informasjon om _hvordan_ de kan støtte personen.

Men det samme regelverket gjør også at personer som havner på psykiatrisk sykehus på grunn av familien, beskyttes mot at pårørende får vite ting som ikke er heldige for samspillet i familien osv.

Det hele begynner og slutter med Taushetsplikten. Så lenge pasienten ikke er umyndiggjort e.lign., har han/ hun 100% råderett over medisinske opplysninger om seg selv, både i somatikken og psykiatrien.

Jeg håper uansett at din bror velger å snakke med deg etterhvert. Og forresten, du - det er ikke nødvendigvis noen forskjell på behandlingen om man er tvangsinnlagt eller frivillig innlagt.

mvh

Men konklusjonen så vidt jeg forstår må være at han ikke lenger er tvangsinnlagt all den tid jeg ikke får informasjon som gjør at jeg kan ta stilling til behandlingen og som videre gjør det mulig for meg evt. å kontakte kontrollkommisjonen, eller ta stilling til saker som vedrører mitt familiemedlem.

[hershel1365380410]

Men konklusjonen så vidt jeg forstår må være at han ikke lenger er tvangsinnlagt all den tid jeg ikke får informasjon som gjør at jeg kan ta stilling til behandlingen og som videre gjør det mulig for meg evt. å kontakte kontrollkommisjonen, eller ta stilling til saker som vedrører mitt familiemedlem.

Hvorfor tenker du på å ta kontakt med kontrollkommisjonen? Av hensyn til deg eller broren din? Hvis det er av hensyn til ham så vil jeg bare nevne det at alle som er tvangsinnlagt får besøk av kontrollkommisjonen. De dukker opp med jevne mellomrom for å sjekke om pasienten har det bra eller om det er noe å klage på. Pasienten får sagt sitt!

Hvorfor ikke tenke etter hvordan broren din oppfører seg. Hva han sier og gjør. Les på internett vedrørende forskjellige diagnoser og se om noe av det passer ham. Kanskje du kan få en slags forklaring på hvorfor han gjør slik han gjør. Familien min fikk et slags svar på hvorfor jeg oppfører meg slik jeg gjør. Kanskje de til og med fikk en aha-opplevelse... Naturligvis forklarer det ikke alt, men noen ting kan bli fortsåelig.

Skjønner at du er bekymret for broren din, og at du gjerne skulle vite hvordan det går med ham. Det eneste du kan gjøre nå er å være en støtte for ham ved å besøke ham. Kanskje det når inn og at han setter pris på det uten å si det til deg. Men hvorfor snakket dere ikke sammen på 3 1/2 år?

[Gjest Miss Saigon]

Det er din bror som bestemmer hva helsevesenet kan si til deg og ikke si til deg. Dette kan han bestemme uansett om han er tvangsinnlagt eller ikke. Hvis psykehuset har gitt deg informasjon uten at han har fått være med på å bestemme det også har han fått vite om det i etter tid og gjort dem oppmerksom på at de ikke skal gi noe informasjon ut, så kan de ikke gi noe informasjon ut.

Hvis det er slik at de har brutt taushetsplikten ved å fortelle deg ting som broren din ikke ville at du skulle vite så kan han anmelde dem for det.

Etter hva jeg vet har du ingen rettigheter i denne saken. Så lenge han er myndig.