Om hjelp, samtale med psykolog

[Mimmy]

Jeg tok motet til meg i dag, og snakket med psykolog i dag, fortalte om hvordan jeg følte det å ikke ha fått hjelp til tilrettelegging enda, og hva som kom til å skje framover.

Hun sa at jeg kom nok ikke til å få noe som helst slags hjelp, utover det som har med rene uførhetsstønaden å gjøre, før i juni. Grunnen er at koordineringstjenesten her for øyeblikket er nedlagt. Dette visste jeg også forsåvidt, fordi jeg selv jobber i kommunen. Men jeg trodde ikke det kom til å ramme meg så direkte. Så jeg kommer til å be en prest jeg kjenner, om å hjelpe meg med å få satt ting i gang. Så håper jeg han kan få hjulpet meg på et slags vis, slik at jeg får en lettere hverdag. Jeg har begynt å miste håpet. Jeg føler det veldig tungt akkurat nå, å skulle gå gjennom dette

slitet som hverdagen min er, enda i flere måneder uten hjelp. Og siden jeg jobber i kommunen selv, så vet jeg hvor lang tid ting tar, så jeg tror ikke på dette med juni. De kunne like gjerne sagt om 2-3 år eller 10 år. Psykologen argumenterte med lovligheten (hun trodde ikke det var lovlig) av å ha så dårlig tilbud, men sånn var det bare, sa hun.

[Gjest trinelisa]

Trist å høre at du ikke får tilbud eller hjelp,selv opplever jeg det motsatte at mine behandlere og ho tilretteleggeren min (innenfor arbeidsplassen) skal hjelpe meg å tilrettelegge ting både i dagliglivet og i arbeidsplassen, men problemet er at jeg tror at jeg får hjelp på helt feil grunnlag og at dem mener at ting skal bli tilrettelagt sånn og sånn ut i fra diagnosen som jeg har, når jeg selv sier i fra at jeg ikke har noen spesielle behov for tilrettelegging noen steder,men dessverre så virker der i mot at ho tilretteleggeren min og behandlernem mine ikke hører på meg når det gjelder det området der i det hele tatt.

Hvis du trenger tilrettelegging og hjelp så nevn det for din behandler.Stå på!Meld deg inn i tiltaket arbeid med bistand som ligger under Aetat.Da får du garantert tilrettelegging i arbeidsoppgaver og på arbeidsplassen.

Ho nye behandleren min er veldig i tvil om diagnosen Asperger syndrom er den riktige diagnosen for meg.

Leste også papirene mine hos min tidligere behandler og sa i fra at han kunne skrive et kort sammendrag om meg og levere det til meg slik at jeg kan ta det med videre til min nye fastlege og at han ikke skulle sende noen andre papirer om meg i og med at jeg ikke hadde gitt tillatelse til det.

I dag kommer jeg ned dit,så får jeg beskjed om at det og det papiret har blitt sendt til min nye fastlege av kontordamene der nede.På det ene papiret stod det at jeg hadde asperger syndrom som diagnose, og at dem hadde ikke ført på at den hadde blitt avkreftet der på habiliteringstjenesten(noe som irriterer megat dem ikke skrev),og jeg ble sur på både kontordamene og legen fordi jeg ikke ville at flere papirer skulle bli sendt ut om meg at jeg hadde Asperger syndrom diagnosen,fordi da blir jeg bare behandlet ut i fra disse kriteriene som man må ha for at diagnosen skal stemme.

Har du opplevd at dine behandlere har brutt taushetsplikten over for deg? Det har skjedd meg flere ganger, og jeg lurer på hvorfor dem ikke har respekt for meg.Er det fordi dem ser på meg som en som er umyndiggjort og psykisk tilbakestående i og med at jeg har fått Asperger syndrom diagnosen to ganger til og med.

Jeg skjelte dem ut og kjeftet på dem fordi dem ikke har fått tillatelse av meg til det, og legen bekreftet også det jeg fortalte dem angående dette.De beklaget sterkt,og ba fastlegen min å makulere disse papirene men likevel så tror jeg ikke helt på at det har blitt gjort i og med at jeg har dårlige erfaringer med behandlere fra før av.

Lykke til!

[Gemini]

Trist å høre at koordineringstjenesten ikke er operativ...

Jeg håper du kan få god hjelp gjennom presten, evt. gjennom Frivillighetssentralen, Røde Kors eller andre frivillige, når det offentlige svikter på denne måten...

Lykke til videre, ikke gi opp! :-)

[Mimmy]

Trist å høre at du ikke får tilbud eller hjelp,selv opplever jeg det motsatte at mine behandlere og ho tilretteleggeren min (innenfor arbeidsplassen) skal hjelpe meg å tilrettelegge ting både i dagliglivet og i arbeidsplassen, men problemet er at jeg tror at jeg får hjelp på helt feil grunnlag og at dem mener at ting skal bli tilrettelagt sånn og sånn ut i fra diagnosen som jeg har, når jeg selv sier i fra at jeg ikke har noen spesielle behov for tilrettelegging noen steder,men dessverre så virker der i mot at ho tilretteleggeren min og behandlernem mine ikke hører på meg når det gjelder det området der i det hele tatt.

Hvis du trenger tilrettelegging og hjelp så nevn det for din behandler.Stå på!Meld deg inn i tiltaket arbeid med bistand som ligger under Aetat.Da får du garantert tilrettelegging i arbeidsoppgaver og på arbeidsplassen.

Ho nye behandleren min er veldig i tvil om diagnosen Asperger syndrom er den riktige diagnosen for meg.

Leste også papirene mine hos min tidligere behandler og sa i fra at han kunne skrive et kort sammendrag om meg og levere det til meg slik at jeg kan ta det med videre til min nye fastlege og at han ikke skulle sende noen andre papirer om meg i og med at jeg ikke hadde gitt tillatelse til det.

I dag kommer jeg ned dit,så får jeg beskjed om at det og det papiret har blitt sendt til min nye fastlege av kontordamene der nede.På det ene papiret stod det at jeg hadde asperger syndrom som diagnose, og at dem hadde ikke ført på at den hadde blitt avkreftet der på habiliteringstjenesten(noe som irriterer megat dem ikke skrev),og jeg ble sur på både kontordamene og legen fordi jeg ikke ville at flere papirer skulle bli sendt ut om meg at jeg hadde Asperger syndrom diagnosen,fordi da blir jeg bare behandlet ut i fra disse kriteriene som man må ha for at diagnosen skal stemme.

Har du opplevd at dine behandlere har brutt taushetsplikten over for deg? Det har skjedd meg flere ganger, og jeg lurer på hvorfor dem ikke har respekt for meg.Er det fordi dem ser på meg som en som er umyndiggjort og psykisk tilbakestående i og med at jeg har fått Asperger syndrom diagnosen to ganger til og med.

Jeg skjelte dem ut og kjeftet på dem fordi dem ikke har fått tillatelse av meg til det, og legen bekreftet også det jeg fortalte dem angående dette.De beklaget sterkt,og ba fastlegen min å makulere disse papirene men likevel så tror jeg ikke helt på at det har blitt gjort i og med at jeg har dårlige erfaringer med behandlere fra før av.

Lykke til!

Du tar helt feil hvis det er slik at du mener at folk med asperger syndrom er psykisk tilbakestående, det finnes ikke retardasjon i forbindelse med asperger syndrom, slik som det f.eks. gjør med noe som heter kanner syndrom (klassisk autisme). Hvis noen oppfatter deg som dum, eller du oppfatter deg selv som dum, fordi du har fått denne diagnosen, så er det en feilaktig oppfatning. En annen ting: du har ikke nedsatte sjelsevner selv om du har asperger syndrom, f. eks i forhold til at du ikke bryr deg om hvordan andre mennesker har det, selv om innlevelsesevnen/evnen til å forstå andre mennesker er nedsatt. Og det at den er nedsatt, er ikke det samme som at den ikke eksisterer. Og det er intuitiv forståelse jeg her snakker om. En del forståelse jeg har av andre menneskers følelser, er slikt noe som det går an å lære rent teoretisk også. Med årsak og virkning, og dermed kunne klare å forstå andre menneskers følelser.

Dette er noen tanker jeg har om det å forstå andre mennesker, selv om man har asperger syndrom. Det er slik jeg TROR det er jeg gjør det, at jeg av og til bruker intellektuelle evner for å kunne skjønne.