asperger - mennesker mindre verdt.

[Mimmy]

Jeg som da har asperger, eller det er i hvert fall det de har funnet ut at jeg har, og jeg tror nok kanskje det stemmer, også, jeg er mye mindre verdt jeg som menneske. Slike egenskaper som jeg har så lite av, men som er så mye verdt, skal jeg klare å få meg venner, og klare å beholde dem. Noe av det jeg ønsker hjelp til, med å komme meg ut på kulturelle aktiviteter, blant annet, jeg ønsker helst at noen skulle ville være med meg på det. Jeg skulle ønske at jeg hadde venner som jeg kunne være sammen med på slike ting. Men det er ikke mulig å ville være venner med sånne som meg. Jeg har ei venninne, men hun bor langt unna. Og jeg vet ikke om jeg orker å tigge om slike ting, at noen kan bli med meg på kino, på svømming, på trening eller andre ting som jeg skulle ønske å være med på, og som jeg ikke kan være med på nå, fordi det er så vanskelig for meg å gå alene, og mannen min ikke vil bli med meg. Han er så sliten, han også.

[frosken]

Jeg håper du snart får lest bøkene til Donna Williams. Sjelden har selvbiografiske bøker gjort meg mer imponert over et menneskes forsøk på å finne ut av livet sitt.

Jeg tror mange former for sykdommer og funksjonshemninger kan gi en følelse av være mindre verdt. Man klarer ikke alt som andre klarer - og enkelte ting som er selvfølgelig for de "friske" ligger utenfor det man er i stand til. Det er mange mennesker som har det slik - og de ER ikke mindre verdt - men føler ofte at de er det...

[Mimmy]

Jeg håper du snart får lest bøkene til Donna Williams. Sjelden har selvbiografiske bøker gjort meg mer imponert over et menneskes forsøk på å finne ut av livet sitt.

Jeg tror mange former for sykdommer og funksjonshemninger kan gi en følelse av være mindre verdt. Man klarer ikke alt som andre klarer - og enkelte ting som er selvfølgelig for de "friske" ligger utenfor det man er i stand til. Det er mange mennesker som har det slik - og de ER ikke mindre verdt - men føler ofte at de er det...

Nei, selvfølgelig mener jeg ikke at jeg er mindre verdt, men jeg føler kanskje at andre mennesker mener det, og kan ofte føle meg mindreverdig.

[En_Mamma]

Jeg håper du snart får lest bøkene til Donna Williams. Sjelden har selvbiografiske bøker gjort meg mer imponert over et menneskes forsøk på å finne ut av livet sitt.

Jeg tror mange former for sykdommer og funksjonshemninger kan gi en følelse av være mindre verdt. Man klarer ikke alt som andre klarer - og enkelte ting som er selvfølgelig for de "friske" ligger utenfor det man er i stand til. Det er mange mennesker som har det slik - og de ER ikke mindre verdt - men føler ofte at de er det...

Enig, flotte bøker

[frosken]

Nei, selvfølgelig mener jeg ikke at jeg er mindre verdt, men jeg føler kanskje at andre mennesker mener det, og kan ofte føle meg mindreverdig.

Det er vel dessverre sånn at mange ser ned på mennesker som ikke fungerer like godt som de mest velfungerende. De færreste mener at det er riktig å tenke slik - men de fleste gjør det kanskje...

Du får ikke gjort noe særlig med hvordan andre mennesker ser på deg - men det du kan gjøre noe med er din egen selvoppfatning.

[Mimmy]

Jeg håper du snart får lest bøkene til Donna Williams. Sjelden har selvbiografiske bøker gjort meg mer imponert over et menneskes forsøk på å finne ut av livet sitt.

Jeg tror mange former for sykdommer og funksjonshemninger kan gi en følelse av være mindre verdt. Man klarer ikke alt som andre klarer - og enkelte ting som er selvfølgelig for de "friske" ligger utenfor det man er i stand til. Det er mange mennesker som har det slik - og de ER ikke mindre verdt - men føler ofte at de er det...

Jeg har spurt mannen min om å kjøre meg til bibliteket, så kan jeg låne dem. Så kan jeg også få levert igjen noen andre bøker som jeg også har lånt. Hadde lyst til å komme med et dikt som jeg hørte for ikke så lenge siden, det er et dikt av André Bjerke. Ikke fordi det har så mye med dette å gjøre, egentlig, men fordi det er et litt morsomt dikt, synes jeg.

Under en stol.

Det kommer en ny og forbausende lyd

fra damen på gulvet: Hun brøyter

seg inn under stolen og piper av fryd

som mozartske tryllefløyter.

Og inn under stolen forsvinner hun snart.

Hun forsker der inne. Hun leter.

For der er det mørkt, og der er det rart, og der er det hemmeligheter.

Der vil hun berike et års intens

og velprøvet livserfaring

med nye impulser: Hun gjør seg til venns

med atter en ny åpenbaring.

Der dukker hun frem - og vet mer om vår jord. Hun kommer som Nansen fra polen.

De store tar skammelig feil når de tror

at det er intet nytt under stolen!

[elise-linnea]

Du kan søke om å få støttekontakt via kommunen. Støttekontakten går gratis inn på kino ol. Kunne dette vært noe for deg?

[Gjest trinelisa]

Nei, selvfølgelig mener jeg ikke at jeg er mindre verdt, men jeg føler kanskje at andre mennesker mener det, og kan ofte føle meg mindreverdig.

Kjenner meg igjen i det bortsett fra at jeg også vet at jeg er mindre verdt enn andre.

Du kan jo også søke om en støttekontakt i kommunen hvis du er redd for å gå alene på ting,men det er også noe som du kan ta opp med psykologen din slik at det kan også være et behandlingsalternativ om at du skal prøve og øve deg opp å gå på kino,kaffe o.l.slik at du venner deg til det og blir mindre rett etter hvert.

Selv har jeg ikke noen problem med å gå alene eller sammen med andre folk

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tror du henger deg alt for mye opp i dette asperger-greiene. Selv så visste jeg INGENTING om denne lidelsen, ergo så jeg heller ikke ned på deg og dine likesinnede!

Saken er vel heller den at det er en tendens i samfunnet (som ALLTID har vært der) til å se ned på, behandle annerledes og utelukke fra fellesskapet alle mennesker som skiller seg ut fra det som er vanlig.

Dette har med at mennesket generelt sett føler seg usikker overfor ting de ikke skjønner eller kjenner til. Det 'tryggeste' da blir å holde avstand, så slipper en å ta stilling til problemet.

Så DITT problem er ikke at du blir sett ned på (hvis du blir det) fordi du har asperger. Ditt problem er at du skiller deg ut!

DET problemet deler du med psykisk syke, fysisk handikappede i rullestol, psykisk utviklingshemmede, fargede personer, asylsøkere, fete personer, sjenerte personer, folk med ustseendemessige skavanker og utallige andre kategorier.

[favn]

Jeg aner ikke hva asberger er for noe og har naturligvis intet spesielt positivt eller negativt syn på mennesker med denne lidelsen.

[Mimmy]

Jeg tror du henger deg alt for mye opp i dette asperger-greiene. Selv så visste jeg INGENTING om denne lidelsen, ergo så jeg heller ikke ned på deg og dine likesinnede!

Saken er vel heller den at det er en tendens i samfunnet (som ALLTID har vært der) til å se ned på, behandle annerledes og utelukke fra fellesskapet alle mennesker som skiller seg ut fra det som er vanlig.

Dette har med at mennesket generelt sett føler seg usikker overfor ting de ikke skjønner eller kjenner til. Det 'tryggeste' da blir å holde avstand, så slipper en å ta stilling til problemet.

Så DITT problem er ikke at du blir sett ned på (hvis du blir det) fordi du har asperger. Ditt problem er at du skiller deg ut!

DET problemet deler du med psykisk syke, fysisk handikappede i rullestol, psykisk utviklingshemmede, fargede personer, asylsøkere, fete personer, sjenerte personer, folk med ustseendemessige skavanker og utallige andre kategorier.

Du sårer meg ved å si at jeg henger meg for mye opp i ting, dette er faktisk også en del av det å ha asperger, å bli veldig opptatt av alle detaljene, for deretter å kunne sette det sammen til en større helhet. Jeg har ikke angrepet deg på noe slags vis, så jeg skjønner ikke hvorfor du angriper meg? Jeg vil jo bare vite så mye som mulig, jeg...

[Gjest ikke undertegnet]

Du sårer meg ved å si at jeg henger meg for mye opp i ting, dette er faktisk også en del av det å ha asperger, å bli veldig opptatt av alle detaljene, for deretter å kunne sette det sammen til en større helhet. Jeg har ikke angrepet deg på noe slags vis, så jeg skjønner ikke hvorfor du angriper meg? Jeg vil jo bare vite så mye som mulig, jeg...

Jeg angriper ikke, jeg påpeker det jeg mener å ha oppdaget.

Du tar jo ALT som angrep du. Alt som ikke du er enig i.

Du har visse trekk ved deg som er spesielle. Du kan ikke fraskrive deg dem. Folk er ikke SLEMME selv om de nevner noe som er reelt.

SElv har jeg mange sære trekk pga min angst og depresjon. Folk mener ikke å angripe når de påpeker noen av disse. Enkelte påpeker dem faktisk for at jeg skal greie å forstå mine reaksjoner og kanskje komme ut av et (for meg) uheldig mønster.

[Mimmy]

Jeg angriper ikke, jeg påpeker det jeg mener å ha oppdaget.

Du tar jo ALT som angrep du. Alt som ikke du er enig i.

Du har visse trekk ved deg som er spesielle. Du kan ikke fraskrive deg dem. Folk er ikke SLEMME selv om de nevner noe som er reelt.

SElv har jeg mange sære trekk pga min angst og depresjon. Folk mener ikke å angripe når de påpeker noen av disse. Enkelte påpeker dem faktisk for at jeg skal greie å forstå mine reaksjoner og kanskje komme ut av et (for meg) uheldig mønster.

Nei, jeg tror du forveksler meg med noen andre som også har uttalt seg her om asperger, som også har fått denne diagnosen. Jeg har ikke uttalt meg her på den måten du skriver. Men det å ta ting som angrep, kan være en del av det å ha asperger syndrom, det er typisk for en som har asperger syndrom.

[Gjest Daddel]

Er det noen som har sagt TIL deg at de ikke vil være venner med deg? Eller er det noe du antar?

[Mimmy]

Er det noen som har sagt TIL deg at de ikke vil være venner med deg? Eller er det noe du antar?

Jeg har vært utsatt for mobbing, og å bli avvist en del ganger tidligere, som barn og ungdom, og at folk generelt har syntes at jeg har vært sær, noe som det ikke er så veldig vanskelig å plukke opp. Noen har godtatt særhetene mine, mens andre ikke har det, så det er ikke noe generelt bilde her. Men det som er hovedproblemet mitt, er det det alltid har vært, at jeg ikke klarer å ta kontakt, er livredd for avvisning, og har også opplevd mye avvisning.