Ikke altid like lett...

[Trist Bompibjørn]

Så er kona innlagt atter en gang. Lang og brokete historie, men i korte trekk incest og mentale overgrep, alkoholisme hos hennes far har resultert i psykoser, paranoiditet, schishofreni, angst, 5xintox (denne innleggelsen er frivillig), - det meste.

Så sitter jeg har da. Alene hjemme - nok en gang. Prøver å samle meg opp igjen, få krefter til å besøke henne. Sist jeg var på sykehuset så endte det opp med at hun satt å trøstet meg. Ikke spesielt bra for henne, hun har ikke krefter til å ta vare på seg selv en gang.

Men hva skal man gjøre? Fremtiden ser jo ikke overdrevent lys ut.. Diagnosene og medisineringen blir værre og værre. Tanken på at hun ikke kommer ut igjen har slått meg.

Men hva skal man gjøre som pårørende i denne situasjonen? Hvor kan jeg finne mer informasjon om det å være pårørende? Jeg har vært i kontakt med både LPP og incestsenteret, men de har ikke noe akurat nå. "Kanskje noe i April". Finnes det noen bøker som jeg kan/bør lese?

Alt er så vanskelig. Desto mer man tenker på det, desto værre blir det. Hun vil ikke bli tatt på, hverfall ikke sex, eller intimitet i det hele tatt. Jeg - begjærer henne, ønsker å holde på henne, elske henne. Ja - dere skjønner hvor jeg skal. Ikke altid like lett.

Hvordan kan jeg vise henne at jeg elsker henne, uten å ende opp som hennes private sykepleier? Hvordan kan man sørge for at dette er et forhold vi begge trisves i?

Hjelp, hjelp, hjelp. Jeg trenger råd, gjerne praktiske, om hvordan jeg skal forholde meg. Tips om bøker eller alt annet som kan tipse meg mottas med stor takk.

Nå skal jeg på biblioteket, kanskje har de noe der...

[En_Mamma]

Når en i familien blir innlagt på sykehus er gjerne hele den nærmeste familien allerede utslitt av sykdomsperioden som har vært forut for innleggelsen. Det beste du kan gjøre nå er å ta vare på deg selv. Nå får andre besøka kona, komme med blader og druer og muntre henne opp eller hvordan dere gjør det.

Syns det høres ut som du har mye å tenke igjennom - men først må du hvile deg ut, sove, spise, ligge i badekaret, se videofilmer, besøke venner.

[Gjest mini maxi]

Kan du ikke prøve å spørre på det stedet kona di er innlagt, om de kjenner til noen pårørendegrupper eller kurs. Eller bøker for den saks skyld.

Jeg bor i Vestfold, og her så jeg for en stund siden at sentralsykehusets psykiatriske avdeling i Tønsberg averterte et kurs for pårørende og venner av schizofrene og andre som har lignende sykdommer.

Dette burde vel finnes andre steder i landet også.

[frosken]

Be om fellessamtaler med en terapeut på sykehuset - eller evt. på poliklnikken!

[Gjest sistertoo]

det er din oppgave vet du.. du skal ikke være pleier for din kone.

du skal være hennes mann..

og det er du best om du tenker på deg selv.

du må ha ditt liv med venner og hobbier.. og du skal ikke ha dårlig samvittighet om du tar vare på deg selv..

jeg har vært gift i mange år med en syk person og jeg tok lite hensyn til meg selv.. det resulter i at en selv blir syk det..

det er ikke nødvendig for det beste for din kone er at du holder deg frisk.

det er ikke din skyld at hun er syk.. at hun er innlagt er fordi hun har det trygt hos deg ville jeg tro slik at hun kunne greie å kjenne på hvordan hun har det og kunne gjøre noe med det.

det syke og trist i vår verden er at mennesker får lov til å ødelegge andre mennesker , slik din kone har blitt ødelagt..

det som er enda værre er jo at den ødelagt personen ( din kone) også vil kunne ødelegge andre.. det er trist , vondt og helt jævlig å tenke på , men det er realiteten i livet..

jeg forstår at du er glad i kona di..jeg var også vanvittig glad i min mann og tenkte at en dag ville min kjærlighet til han gjøre han frisk... det var ikke slik det endet.... han dro og jeg fikk det uendelig godt med meg selv for jeg blandet kortene : kjæreste og pleier..

sykdommer har vi utdannet folk til å ta seg av..

tenk igjennom hvordan du vil at livet ditt skal være. hva du liker å gjøre ..

og ikke ha dårlig samvittighet.. din kone vil ha det beste av deg da..

ha en fin dag i solen