snodig snodig stemning

[Gjest tod]

Er i en rar tilstand for tida, virkelig oppjaga og gira, føler meg ufattelig drevet. Gjør en masse greier hele tida, men likevel ingenting fornuftig. I går f eks var jeg og så en sinnsykt fantastisk bra film - Morvern Callar og så tenkte jeg at jeg _måtte_ ha soudtracket etterpå, men Platekompaniet var selvsagt stengt og det ga meg en vanvittig tomhetsfølelse, det føltes som en katastrofe. Så da jeg våkna i morres lys våken etter bare en fire timers søvn tenkte jeg, jeg må ha det jævla soundtracket så jeg forta meg ut og var innom alle platesjappene i sentrum, men ingen hadde det, men på den siste sjappa sa de at de kunne bestille det, men det ville ikke komme før på onsdag og dette gjorde meg vanvittig frsutrert så jeg sprang hjem og sjekka på internett og sendte en epost til en journalist som hadde omtalt albumet i Dagsavisen og han svarte kjapt og sa at det allerede skulle være ute og dermed sprang jeg ut igjen og til den første sjappa og ba dem sjekke på datamaskinen en gang til, men nå var de sure og så tydeligvis på meg som en sprø kunde, så de nekta å sjekke, og så begynte jeg å mase og jeg følte at jeg sa en masse babbel jeg ikke hadde kontroll over. Helsike! Føler meg så teit nå. De begynte å se rart på meg og forklare at de visste at de ikke hadde det. Dermed følte jeg meg supertom igjen og dro så for å handle klær og så på biblioteket og der begynte jeg å forklare hvor vanskelig det er å bestille bøker over nettet og så skjedde det igjen, at jeg følte at jeg bare babla og hørte ordene før jeg hadde tenkt dem, og så begynte hun biblotekaren å se rart på meg og så sa hun at hun desverre ikke skjønte hva jeg mente og dermed begynte jeg å forklare det igjen, men det ble bare kluss, temmelig uforståelig antakelig, så jeg ga opp og ropte glem det! glem det! Så på vei hjem møtte jeg ei jeg kjenner og så begynte jeg å bable igjen om denne filemn og dete soundtracket helt til hun begynte å se rart på meg og sa at hun måtte springe. Faen for noe dritt! Jeg føler at jeg ikke kan kommunisere ordentlig med folk sånn som jeg er nå, jeg merker mens jeg prater at jeg sier en masse tull og alt for mye men har problemer med å stoppe. Shit. Burde bare stenge meg inne og ikke gå ut men det får jeg heller ikke til for jeg er så vanvittig rastløs, har en skikkelig syk drevet følelse. Skulle likt å ha noe valium eller noe, det mener jeg, blir nødt til å drikke en masse i kveld for å få sove, dette er noe skikkelig piss, skulle nesten tro jeg var mansik, men tror jeg ikke for dette har skjedd for og det har gått over etter noen dager, men det er et jævlig stress, en slags syk blandig av at jeg føler meg skikkelig drevet og desperat og samtidig opplagt og ute av kontroll men også at jeg har kontroll. Ja hva vil jeg med dette, ikke godt å si, en utblåsning.

[Gjest ikke undertegnet i dag]

et tips,

legg inn avsnitt i innlegget.

Orker ikke begynne å lese innlegget ditt engang pga det er så tett skrevet.

[Gjest manisk]

og jeg syns du burde ta deg en tur til legen dersom du vanligvis ikke sover hele natta og bruker mer penger enn du har. og kutt ut spriten den blir du enda snodigere og snodigere og snodigere av......

[Gjest tod]

og jeg syns du burde ta deg en tur til legen dersom du vanligvis ikke sover hele natta og bruker mer penger enn du har. og kutt ut spriten den blir du enda snodigere og snodigere og snodigere av......

Takk for at du faktisk gadd lese det avsnittsløse bablet mitt. Du. Du. Men nei. Jeg tror ikke jeg er manisk, ikke klinsisk. Greia er at dette som regel bare varer noen dager, og sånn som i dag: det var oppstykka; plutselig ville ikke lufta ordentlig ned i lungene mine når jeg pusta pusta. Så det ble en del stress med den: pusten. Faen også, er jo ikke så ofte man tenker over den, at den er der og er der og hvilken idioti som ligger i den. Hvor idiotisk det er å puste. Inn og ut, dag og natt. Det tåpelige ved å leve. Det repetetive ved det. Hvor trangt dette føkkings universet faktisk er. Og nydelig. Ja nydelig nydelig. Men så hardt! Så hardt!

[Gjest meeeg]

Takk for at du faktisk gadd lese det avsnittsløse bablet mitt. Du. Du. Men nei. Jeg tror ikke jeg er manisk, ikke klinsisk. Greia er at dette som regel bare varer noen dager, og sånn som i dag: det var oppstykka; plutselig ville ikke lufta ordentlig ned i lungene mine når jeg pusta pusta. Så det ble en del stress med den: pusten. Faen også, er jo ikke så ofte man tenker over den, at den er der og er der og hvilken idioti som ligger i den. Hvor idiotisk det er å puste. Inn og ut, dag og natt. Det tåpelige ved å leve. Det repetetive ved det. Hvor trangt dette føkkings universet faktisk er. Og nydelig. Ja nydelig nydelig. Men så hardt! Så hardt!

ser du for å kunne finne en god psykolog å få hjelp av? Jeg mener ikke å stille noen diagnose og ikke var den forrige hilsen ment slik heller..

mente bare å få deg til å tenke hva det dreier seg om... har du brukt stimulerenede stoffer av noe slag så vet du sikkert like godt som meg hvilke ettervirkninger disse kan gi..

om du hadde vært et barn som hadde oppført deg slik og jeg skulle hatt deg i speideren for eksempel... så ville jeg lurt på om du ikke var litt hyper... eller om du ikke hadde det helt godt hjemme og prøvde å flykte fra deg selv smerten du har inni deg...

det var slik jeg så på barn..

kanskje du er et barn inni deg du som oss andre at du ikke har det helt bra med deg selv... det var vel en grunn til at du havne på dnne siden

du snakker om pusten og den er en fint mål på hvordan du har det som menneske.. puster du overfaldisk kan du ha mye sinne inni deg f.eks..

en grei øvelse er å legge seg ned og tørre og puste skikkelig inn og kjenne etter hvordan det føles.. hva tenker du på da?.. prøv å følge tankene din og ikke stritt i mot eller diskuter med deg selv.... møter du mennesker når du ligger slik som har gjort deg vondet ting så prøv å "spørre" dem hva de vil si deg.... om du får til slikt vil du kunne få noen aha opplevelser...

bare en ide..

eller les boka: Reisen av Brandon Bays. du finner den på bibloteket,,

[Gjest tod]

ser du for å kunne finne en god psykolog å få hjelp av? Jeg mener ikke å stille noen diagnose og ikke var den forrige hilsen ment slik heller..

mente bare å få deg til å tenke hva det dreier seg om... har du brukt stimulerenede stoffer av noe slag så vet du sikkert like godt som meg hvilke ettervirkninger disse kan gi..

om du hadde vært et barn som hadde oppført deg slik og jeg skulle hatt deg i speideren for eksempel... så ville jeg lurt på om du ikke var litt hyper... eller om du ikke hadde det helt godt hjemme og prøvde å flykte fra deg selv smerten du har inni deg...

det var slik jeg så på barn..

kanskje du er et barn inni deg du som oss andre at du ikke har det helt bra med deg selv... det var vel en grunn til at du havne på dnne siden

du snakker om pusten og den er en fint mål på hvordan du har det som menneske.. puster du overfaldisk kan du ha mye sinne inni deg f.eks..

en grei øvelse er å legge seg ned og tørre og puste skikkelig inn og kjenne etter hvordan det føles.. hva tenker du på da?.. prøv å følge tankene din og ikke stritt i mot eller diskuter med deg selv.... møter du mennesker når du ligger slik som har gjort deg vondet ting så prøv å "spørre" dem hva de vil si deg.... om du får til slikt vil du kunne få noen aha opplevelser...

bare en ide..

eller les boka: Reisen av Brandon Bays. du finner den på bibloteket,,

Hei du. Jeg skal til min kjære psykolog klokka to i dag, så den muligheten har jeg. Men man blir ikke nødvendigvis mindre stressa av å gå til psykolog!

Just for the record: jeg har aldri testa sentralstimulerende dop.

Ellers takk for tipsene om pusten. Jeg veit jo at den er viktig, pusten. Pusten. Men av og til har man mye annet rabalder i seg! Det legger seg over pusten og føkker den opp! Så til slutt må pusten si fra som smerte og være vill.

[sherlock]

Tror ikke du er ordentlig manisk. Kanskje heller oppjaget, frustrert, tørst på livet og plaget av sosial fobi.

Mvh