Resten av livet! - med asperger

[Mimmy]

Nå tror jeg at jeg har kommet dithen at jeg ihvertfall har akseptert at jeg har diagnosen, om enn at jeg kan ha ganske store vanskeligheter med å svelge betydningen det har for resten av livet mitt. Selv om det jeg har, kanskje på en del måter er en mild variant, så vet jeg det ikke er slik på andre måter. Jeg har dessuten en høy funksjonsevne, rent intelligensmessig, som kan gjøre at enkelte symptomer på asperger ikke oppdages av andre, jeg er (som sjefen min sa) en god skuespiller. Jeg skulle så inderlig ønske at jeg kunne fått denne diagnosen som lite barn, slik at jeg kunne vokst med rollen. Nå blir jeg bare kastet ut i den uten sikkerhetsnett. Og det er beinhardt. Det er så vondt å forlate det som er så trygt, og våge seg inn i en annen verden, selv om den nye verdenen vil vise seg å være bedre enn den gamle, og kanskje mye mindre slitsom. Jeg er så vant med at livet skal være slitsomt. Noen råd?

[Gjest tod]

Du sier at du skulle ønske du fikk diagnosen som lite barn - at nå er du kasta uti det. For meg høres det litt ut som du har hengt deg en del opp i denne diagnosen, at du kanskje tenker at den definerer deg som menneske etc. Men du er jo ikke 'en asperger' selv om en eller annen psykolog eller psykiater har gitt deg denne diagnosen. Mange folk har jo ditt eller datt, men de er jo klin forskjellige for det. Sjøl har jeg gitt faen i å spørre hva de har skrevet i journalene mine, for hva er det de har skrevet annet enn - et ord. Jeg føler det jeg føler og er den jeg er uavhengig av det ordet.

Det livet du har hatt før noen ga deg diagnosen asperger/'asperger' - det er jo du, det er jo livet ditt. Og det fortsetter jo. En diagnose er et ord. Og et ord er et ord er et ord. Av og til kan ordene rotte seg sammen og legge seg som dugg foran virkeligheten og så kan det bli så hardt å leve - man må bakse, kave!

Så hvis jeg skal gi deg noe råd så må det være at du skal gi litt faen i det a-ordet. Å leve er mer enn ord. Mest mer enn ord. F eks er det pust pust pust. Og det er hardt, skithardt. Og særlig når vi er innsausa i ord, som vi alle er, alltid. Men det ligger en nydelig idoti i denne pustinga. Digg den!

[Mimmy]

Du sier at du skulle ønske du fikk diagnosen som lite barn - at nå er du kasta uti det. For meg høres det litt ut som du har hengt deg en del opp i denne diagnosen, at du kanskje tenker at den definerer deg som menneske etc. Men du er jo ikke 'en asperger' selv om en eller annen psykolog eller psykiater har gitt deg denne diagnosen. Mange folk har jo ditt eller datt, men de er jo klin forskjellige for det. Sjøl har jeg gitt faen i å spørre hva de har skrevet i journalene mine, for hva er det de har skrevet annet enn - et ord. Jeg føler det jeg føler og er den jeg er uavhengig av det ordet.

Det livet du har hatt før noen ga deg diagnosen asperger/'asperger' - det er jo du, det er jo livet ditt. Og det fortsetter jo. En diagnose er et ord. Og et ord er et ord er et ord. Av og til kan ordene rotte seg sammen og legge seg som dugg foran virkeligheten og så kan det bli så hardt å leve - man må bakse, kave!

Så hvis jeg skal gi deg noe råd så må det være at du skal gi litt faen i det a-ordet. Å leve er mer enn ord. Mest mer enn ord. F eks er det pust pust pust. Og det er hardt, skithardt. Og særlig når vi er innsausa i ord, som vi alle er, alltid. Men det ligger en nydelig idoti i denne pustinga. Digg den!

Ja, du har så rett. Jeg har ikke skjønt dette før, men nå skjønner jeg det, at jeg bare må leve livet videre som best jeg kan, selv om jeg aldri blir helt "normal".

Jeg vil alltid ha denne distreheten eller hva du skal kalle den, og skulle ikke kjempe så mye mot den som jeg gjør, da vil jeg nok få det bedre. Takk skal du ha!

[wof]

vet du slik har det alltid vært og det vil det være. Du har allerede funnet en måte å leve med deg på... jeg var gift med en med asberger . det sa i alle fall selv... man han stakk sin kos.. han har det slett ikke noe bra, men han valgte i alle fall selv.

det er vel det det hele dreier seg om her i livet å velge hvem man vil være for seg selv o g for andre mennesker...

har man tendenser til å sitte å fikle med hår eller slikt kan man vel gjøre det for seg selv o g ikke irritere andre.. alle vi uten asberger har også våre uvaner men må prøve å ikke la det gå ut over våre medmennesker på noen måte.. det er det jeg mener..

lykke til .. du finner helt sikkert ut av hvordan du vil leve.. for det tror jeg du alt har... Du vet Mimmy det er både folk i departementet og ansvarsfulle jobber som har asberger..

[Mimmy]

vet du slik har det alltid vært og det vil det være. Du har allerede funnet en måte å leve med deg på... jeg var gift med en med asberger . det sa i alle fall selv... man han stakk sin kos.. han har det slett ikke noe bra, men han valgte i alle fall selv.

det er vel det det hele dreier seg om her i livet å velge hvem man vil være for seg selv o g for andre mennesker...

har man tendenser til å sitte å fikle med hår eller slikt kan man vel gjøre det for seg selv o g ikke irritere andre.. alle vi uten asberger har også våre uvaner men må prøve å ikke la det gå ut over våre medmennesker på noen måte.. det er det jeg mener..

lykke til .. du finner helt sikkert ut av hvordan du vil leve.. for det tror jeg du alt har... Du vet Mimmy det er både folk i departementet og ansvarsfulle jobber som har asberger..

Skader jeg virkelig folk med å sitte og fikle med håret, så får jeg vel skade dem da, det er ikke noe jeg klarer å kontrollere....Da får folk finne noe annet å irritere seg over i verden, det finnes da så mange viktige ting som man kan engasjere seg i...

jeg antar du ikke mente det serisøst.

[Mimmy]

vet du slik har det alltid vært og det vil det være. Du har allerede funnet en måte å leve med deg på... jeg var gift med en med asberger . det sa i alle fall selv... man han stakk sin kos.. han har det slett ikke noe bra, men han valgte i alle fall selv.

det er vel det det hele dreier seg om her i livet å velge hvem man vil være for seg selv o g for andre mennesker...

har man tendenser til å sitte å fikle med hår eller slikt kan man vel gjøre det for seg selv o g ikke irritere andre.. alle vi uten asberger har også våre uvaner men må prøve å ikke la det gå ut over våre medmennesker på noen måte.. det er det jeg mener..

lykke til .. du finner helt sikkert ut av hvordan du vil leve.. for det tror jeg du alt har... Du vet Mimmy det er både folk i departementet og ansvarsfulle jobber som har asberger..

Er det folk som meg i slike jobber altså, men jeg er altså blitt anbefalt veldig sterkt å søke uføretrygd, fordi det ikke lar seg gjøre, mener man, å trene opp mine ferdigheter slik at det skal være mulig å ha en helt vanlig jobb blant andre mennesker, jeg blir for sliten. Slik jeg har det nå, slik kan jeg ikke ha det resten av livet, forferdelig deprimert og engstelig er jeg også.

[Gjest appendix]

Er det folk som meg i slike jobber altså, men jeg er altså blitt anbefalt veldig sterkt å søke uføretrygd, fordi det ikke lar seg gjøre, mener man, å trene opp mine ferdigheter slik at det skal være mulig å ha en helt vanlig jobb blant andre mennesker, jeg blir for sliten. Slik jeg har det nå, slik kan jeg ikke ha det resten av livet, forferdelig deprimert og engstelig er jeg også.

Da VILLE jeg søkt uføre var jeg deg. Og så lagt opp hverdagen min med ting som kan gjøre at du har det bra, sakte men sikkert. Du får ikke urøfe lett i dag, så da mener de virkelig at du trenger det.

[Mimmy]

Da VILLE jeg søkt uføre var jeg deg. Og så lagt opp hverdagen min med ting som kan gjøre at du har det bra, sakte men sikkert. Du får ikke urøfe lett i dag, så da mener de virkelig at du trenger det.

Jeg tror kanskje noe av grunnen til at de vil jeg skal søke uføretrygd nå, er at jeg om ikke så lenge fyller 36, og etter det så er det for sent å søke om ung ufør, og da taper jeg tilleggspensjon, dersom jeg søker etter fylte 36. Asperger syndrom er en medfødt lidelse som ofte oppdages i 4 - 6 års alder, men som også ofte kan oppdages senere.

Selv fikk jeg diagnosen i desember 2002

[Gjest trinelisa]

Jeg tror kanskje noe av grunnen til at de vil jeg skal søke uføretrygd nå, er at jeg om ikke så lenge fyller 36, og etter det så er det for sent å søke om ung ufør, og da taper jeg tilleggspensjon, dersom jeg søker etter fylte 36. Asperger syndrom er en medfødt lidelse som ofte oppdages i 4 - 6 års alder, men som også ofte kan oppdages senere.

Selv fikk jeg diagnosen i desember 2002

Hvis man skal få ung ufør så må du få uføretrygd før du er 26år gammel,ikke før du er 36.

Det har jeg hørt i allefall, og du har nok lest feil hvis det står at grensen for å få ung ufør ligger på 36år.Har selv lest at grensen for å ikke få ung ufør er 26år.

Har selv blitt spurt om jeg ville søke om uføretrygd to år på rad,men jeg har takket nei,fordi jeg ikke ville bli ufør men være ute i en vanlig jobb.

Lykke til med å søke ufør,men bestem det selv om du skal søke ufør eller ikke.Ikke søk ufør hvis du ikke vil selv.

[Gjest trinelisa]

Skader jeg virkelig folk med å sitte og fikle med håret, så får jeg vel skade dem da, det er ikke noe jeg klarer å kontrollere....Da får folk finne noe annet å irritere seg over i verden, det finnes da så mange viktige ting som man kan engasjere seg i...

jeg antar du ikke mente det serisøst.

Fikler med håret mitt jeg også og med mye annet men jeg har da ikke skadet noen og irritert noen med det (håper jeg).Kanskje dem synes at det er en veldig stygg uvane jeg har i og med at jeg fikler ofte med alt ting eller tror at jeg virker veldig nervøs av meg

Fikler du stadig med noe enten av håret ditt,armebåndene o.l?

[Mimmy]

Fikler med håret mitt jeg også og med mye annet men jeg har da ikke skadet noen og irritert noen med det (håper jeg).Kanskje dem synes at det er en veldig stygg uvane jeg har i og med at jeg fikler ofte med alt ting eller tror at jeg virker veldig nervøs av meg

Fikler du stadig med noe enten av håret ditt,armebåndene o.l?

Ja, det er nok noe nervøst over det, og så beveger jeg fingrene også, og tar av meg ringene og fikler med de og andre skikkelig nervøse ting. Jeg har alltid vært sånn, og gjort sånn, helt siden jeg var lita. Har du?

[Mimmy]

Hvis man skal få ung ufør så må du få uføretrygd før du er 26år gammel,ikke før du er 36.

Det har jeg hørt i allefall, og du har nok lest feil hvis det står at grensen for å få ung ufør ligger på 36år.Har selv lest at grensen for å ikke få ung ufør er 26år.

Har selv blitt spurt om jeg ville søke om uføretrygd to år på rad,men jeg har takket nei,fordi jeg ikke ville bli ufør men være ute i en vanlig jobb.

Lykke til med å søke ufør,men bestem det selv om du skal søke ufør eller ikke.Ikke søk ufør hvis du ikke vil selv.

Det står i de sidene jeg har slått opp i, etter tips fra "uføretrygd"

(trygdeetatens sider her på internett):

Særregler om garantert tilleggspensjon for deg som er ung ufør

Ung ufør er den som er født ufør, eller er blitt minst 50 prosent ufør før han eller hun fylte 26 år. Vedkommende må ha en alvorlig og klart dokumentert sykdom. Dersom du har en slik sykdom før du fyller 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosent yrkesaktiv, kan du likevel få garantert tilleggspensjon dersom du søker om uførepensjon før du fyller 36 år.

Formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet til selv å tjene opp tilleggspensjon, skal sikres en garantert minste tilleggspensjon. Tilleggspensjonen blir beregnet etter et poengtall på 3,30.

Jeg forstår det slik her, at den som er FØDT UFØR får tilleggspensjon dersom man søker før man fyller 36. Jeg har også hørt at en som har asperger syndrom, kan få slik tilleggspensjon, at det finnes rettsavgjørelse på det tidligere.

Dette er en funksjonshemming, medfødt og som kan gi en rekke psykiatriske tilleggsproblemer dersom det er uoppdaget.

[Gjest trinelisa]

Ja, det er nok noe nervøst over det, og så beveger jeg fingrene også, og tar av meg ringene og fikler med de og andre skikkelig nervøse ting. Jeg har alltid vært sånn, og gjort sånn, helt siden jeg var lita. Har du?

Vet ikke om jeg gjorde sånn da jeg var liten,men har i allefall gjort det i løpet av de siste få årene.

Så er jeg også veldig aktiv av meg.Har høyt tempo og når jeg går turer så går jeg fort.Skal ofte gjøre ting fort unna.Blir sjeldent sliten og sliter litt med å sovne om nettene.Sover rimelig bra,men har aldri trengt mye søvn.Heller ikke fra da jeg var liten.

Hva med deg?

[Gjest trinelisa]

Det står i de sidene jeg har slått opp i, etter tips fra "uføretrygd"

(trygdeetatens sider her på internett):

Særregler om garantert tilleggspensjon for deg som er ung ufør

Ung ufør er den som er født ufør, eller er blitt minst 50 prosent ufør før han eller hun fylte 26 år. Vedkommende må ha en alvorlig og klart dokumentert sykdom. Dersom du har en slik sykdom før du fyller 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosent yrkesaktiv, kan du likevel få garantert tilleggspensjon dersom du søker om uførepensjon før du fyller 36 år.

Formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet til selv å tjene opp tilleggspensjon, skal sikres en garantert minste tilleggspensjon. Tilleggspensjonen blir beregnet etter et poengtall på 3,30.

Jeg forstår det slik her, at den som er FØDT UFØR får tilleggspensjon dersom man søker før man fyller 36. Jeg har også hørt at en som har asperger syndrom, kan få slik tilleggspensjon, at det finnes rettsavgjørelse på det tidligere.

Dette er en funksjonshemming, medfødt og som kan gi en rekke psykiatriske tilleggsproblemer dersom det er uoppdaget.

Da har jeg antageligvis fått en slik tilleggspensjon i tillegg i følge av brevet som jeg fikk for to år siden.

Men hva er det dem egentlig rettsavgjør i og med at man får innvilget slike pensjonssum?

Har mange psykiske problemer ved siden av,men det begynner å bli bedre nå.Har nå blitt likegyldig hva jeg synes om denne diagnosen her, selv om jeg ikke er noe glad for at jeg har fått den i det hele tatt og hater å høre det bare folk nevner noe om det til meg.

Det eneste positive som jeg ser på etter at jeg har fått den diagnosen er at jeg får masse penger og trygd.Det er jo bra foreløpig når man ikke har arbeid.

[Gjest ufør]

Det står i de sidene jeg har slått opp i, etter tips fra "uføretrygd"

(trygdeetatens sider her på internett):

Særregler om garantert tilleggspensjon for deg som er ung ufør

Ung ufør er den som er født ufør, eller er blitt minst 50 prosent ufør før han eller hun fylte 26 år. Vedkommende må ha en alvorlig og klart dokumentert sykdom. Dersom du har en slik sykdom før du fyller 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosent yrkesaktiv, kan du likevel få garantert tilleggspensjon dersom du søker om uførepensjon før du fyller 36 år.

Formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet til selv å tjene opp tilleggspensjon, skal sikres en garantert minste tilleggspensjon. Tilleggspensjonen blir beregnet etter et poengtall på 3,30.

Jeg forstår det slik her, at den som er FØDT UFØR får tilleggspensjon dersom man søker før man fyller 36. Jeg har også hørt at en som har asperger syndrom, kan få slik tilleggspensjon, at det finnes rettsavgjørelse på det tidligere.

Dette er en funksjonshemming, medfødt og som kan gi en rekke psykiatriske tilleggsproblemer dersom det er uoppdaget.

Hvis du har jobbet mer enn 50% (det vil si at du er mindre enn 50% ufør) så vil du ikke havne under den ordningen du nevner når du er over 26 år. Har du derimot jobbet 50% eller mindre i den perioden fra du er 26 år til du er 36 år, kan du søke om disse pengene og få det før du fyller 36 år.

[Mimmy]

Vet ikke om jeg gjorde sånn da jeg var liten,men har i allefall gjort det i løpet av de siste få årene.

Så er jeg også veldig aktiv av meg.Har høyt tempo og når jeg går turer så går jeg fort.Skal ofte gjøre ting fort unna.Blir sjeldent sliten og sliter litt med å sovne om nettene.Sover rimelig bra,men har aldri trengt mye søvn.Heller ikke fra da jeg var liten.

Hva med deg?

Før jeg ble så sliten som jeg er nå, så hadde jeg i mange år høyt aktivitetsnivå, ja, og gikk fort, sov relativt lite, og vondt for å sove om kvelden, ofte at jeg ble liggende lenge og tenke på ting som hadde skjedd i løpet av dagen, både negative og positive ting.

Men var ikke sliten slik som nå. Det har vært ganske mange påkjenninger de siste årene, det er det som har tatt knekken på meg.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg tror kanskje noe av grunnen til at de vil jeg skal søke uføretrygd nå, er at jeg om ikke så lenge fyller 36, og etter det så er det for sent å søke om ung ufør, og da taper jeg tilleggspensjon, dersom jeg søker etter fylte 36. Asperger syndrom er en medfødt lidelse som ofte oppdages i 4 - 6 års alder, men som også ofte kan oppdages senere.

Selv fikk jeg diagnosen i desember 2002

Da ville jeg skynde meg å søke, så du ikke går glipp av ung ufør. Uføretrygd kan jo omgjøres, hvis du skulle angre eller bli bedrefungerende.

[Gjest ikke undertegnet 2]

Det står i de sidene jeg har slått opp i, etter tips fra "uføretrygd"

(trygdeetatens sider her på internett):

Særregler om garantert tilleggspensjon for deg som er ung ufør

Ung ufør er den som er født ufør, eller er blitt minst 50 prosent ufør før han eller hun fylte 26 år. Vedkommende må ha en alvorlig og klart dokumentert sykdom. Dersom du har en slik sykdom før du fyller 26 år, men fortsatt er mer enn 50 prosent yrkesaktiv, kan du likevel få garantert tilleggspensjon dersom du søker om uførepensjon før du fyller 36 år.

Formålet med særregelen er at unge uføre som har redusert mulighet til selv å tjene opp tilleggspensjon, skal sikres en garantert minste tilleggspensjon. Tilleggspensjonen blir beregnet etter et poengtall på 3,30.

Jeg forstår det slik her, at den som er FØDT UFØR får tilleggspensjon dersom man søker før man fyller 36. Jeg har også hørt at en som har asperger syndrom, kan få slik tilleggspensjon, at det finnes rettsavgjørelse på det tidligere.

Dette er en funksjonshemming, medfødt og som kan gi en rekke psykiatriske tilleggsproblemer dersom det er uoppdaget.

Jeg var over 40 år men fikk ung ufør likevel. Jeg fikk en skade da jeg var 15 år og har nesten ikke jobbet.