Tornerose

[Gjest Liza i London]

leste noen av innleggene dine på psyk forum...og bare lurer på hvor du studerte psykologi her borte?

Ingen spesiell grunn - jeg er bare nysgjerrig

[Tornerose]

Jeg studerte ved University of Lincoln, har egentlig ike noe godt svar på hvorfor jeg valgte nettopp det universitetet, for jeg fikk innpass på langt mer kjente universiteter, men det virket som en koselig by med et lite universitet som passet meg bra.

[Gjest Liza i London]

Jeg studerte ved University of Lincoln, har egentlig ike noe godt svar på hvorfor jeg valgte nettopp det universitetet, for jeg fikk innpass på langt mer kjente universiteter, men det virket som en koselig by med et lite universitet som passet meg bra.

Koselig sted, ikke sant?

men du - hvordan er egentlig psykologistudiet lagt opp her i landet?

Jeg vet det i grove trekk, men har egentlig aldri satt meg inn i det.

Vet at vi har enorm mangel på kliniske psykologer, men bra dekning på "Junior psychololigsts"

[Tornerose]

Koselig sted, ikke sant?

men du - hvordan er egentlig psykologistudiet lagt opp her i landet?

Jeg vet det i grove trekk, men har egentlig aldri satt meg inn i det.

Vet at vi har enorm mangel på kliniske psykologer, men bra dekning på "Junior psychololigsts"

Vel, det er jo delt i Bachelor og Master som det nå skal gjøres i Norge også. 3-årig Bachelor og 1 1/2-2 år Master (avhengig av hvilket universitet). Skal man bli klinisk psykolog er det vel noen etterutdanning, men det har jeg ikke satt meg inn i da jeg ville fortsette i Norge og ikke i England.

Det er veldig varierende hvordan universitetene legger opp undervisningen har jeg inntrykk av, den blir fort individualisert etter hvilke emner som foreleserne har spesialisert seg i osv. Første året er det mye metode og filosofi, grunnleggende teorier osv. Andre og tredje året kan man velge mange av fagene selv og dermed også hvilken retning man vil fortsette i, f.eks. occupational psych., cross-cultural, mental disorders, human-computer interaction, discourse analysis osv.

Gjennom det tredje året skriver man også en oppgave, ikke essay-type som de gjør i Norge men basert på undersøkelser i form av spørreskjema, fokusgrupper eller hva man velger selv. Jeg har inntrykk av at det ikke er fullt så mye "pugg" som det er i Norge, kortere eksamenstider gjør det hele mer effektivt og bortsett fra første året har man ikke særlig mange eksamener men heller oppgaver, og man får brukt det man lærer i praksis. Det er bl.a. flittig bruk av programmer som SPSS og SuperLab. Litt vanskelig å svare på et så vidt spørsmål, men hvis du lurer på noe spesielt er det bare å spørre.

[Gjest Liza i London]

Vel, det er jo delt i Bachelor og Master som det nå skal gjøres i Norge også. 3-årig Bachelor og 1 1/2-2 år Master (avhengig av hvilket universitet). Skal man bli klinisk psykolog er det vel noen etterutdanning, men det har jeg ikke satt meg inn i da jeg ville fortsette i Norge og ikke i England.

Det er veldig varierende hvordan universitetene legger opp undervisningen har jeg inntrykk av, den blir fort individualisert etter hvilke emner som foreleserne har spesialisert seg i osv. Første året er det mye metode og filosofi, grunnleggende teorier osv. Andre og tredje året kan man velge mange av fagene selv og dermed også hvilken retning man vil fortsette i, f.eks. occupational psych., cross-cultural, mental disorders, human-computer interaction, discourse analysis osv.

Gjennom det tredje året skriver man også en oppgave, ikke essay-type som de gjør i Norge men basert på undersøkelser i form av spørreskjema, fokusgrupper eller hva man velger selv. Jeg har inntrykk av at det ikke er fullt så mye "pugg" som det er i Norge, kortere eksamenstider gjør det hele mer effektivt og bortsett fra første året har man ikke særlig mange eksamener men heller oppgaver, og man får brukt det man lærer i praksis. Det er bl.a. flittig bruk av programmer som SPSS og SuperLab. Litt vanskelig å svare på et så vidt spørsmål, men hvis du lurer på noe spesielt er det bare å spørre.

Takk for svar! jeg kunne jo spurt de psykologene vi har på jobben, men det blir liksom aldri tid...

Men om du sammeligner utdannelsen i Norge og her, hvilken synes du er best mht å gå ut i arbeidslivet etter fullført eksamen?

[Tornerose]

Takk for svar! jeg kunne jo spurt de psykologene vi har på jobben, men det blir liksom aldri tid...

Men om du sammeligner utdannelsen i Norge og her, hvilken synes du er best mht å gå ut i arbeidslivet etter fullført eksamen?

Det blir litt vanskelig å svare på, da jeg ikke har rukket å studere særlig mye i Norge. I tillegg er det forskjell på profesjonsstudiet i Norge (som er klinisk rettet) og hovedfag i psykologi (som er mer rettet mot forskning). En Bachelor-grad i England er nok mer forskningsrettet, drlv om man kan velge fag som går på utredning og behandling av sykdommer osv. I Norge er det praksis innbakt i studiet, noe som jeg tror ville vært savnet i England. Jeg valgte å fortsette i Norge istedet for England fordi det er her jeg har tenkt å jobbe, og jeg vet hvor vanskelig det er å få godkjent autorisasjon basert på utenlandsk utdannelse, så jeg mente det var tryggest med en norsk grad.