Tillitsperson =makt?

[Petroline]

Eg begynte mitt "fall" for ca 14 dager siden.Eg fekk nye minner og vart usikker på meg sjølv. Min veileder var opptatt i desse dagene,så eg oppsøkte ikkje henne.Når eg prøvte evt få kontakt med henne så følte eg meg avvist, er kanskje vanlegg og lettere føle seg avvist når ein er i sin eigen depresjon?

Så eg falt lengre og lengre i min eigen depresjon. Såg ikkje lengre veien ut av depresjonen.Eg snakker med andre "veiledere" om det eg tenker men da hjalp ikkje.Så kjem dagen da min "veileder" tar kontakt med meg og etter samtale så kunne eg gå ut fra hennes kontor med ny energi og nye krefter.

E da vanlegg?

Andre som har opplevd liknande?

Er da vanlegg at Psyk/veileder har så mykje "makt"?

[Gemini]

Vet ikke om jeg ville kalle det makt, men får inntrykk at du har en dyktig psyk/veileder - og en som du har god tillit til. Som virkelig klarer å hjelpe deg å få "hull på byllen", og sortere tanker og følelser på en slik måte at du klarer å bearbeide de nye minnene.

Aner ikke om det stemmer, bare min teori ut fra det du skriver...

Lykke til videre i alle fall! Det vil nok være tøft i mange perioder, men du vil komme gjennom dette! :-)

*klemz*

[fudge]

Jeg syns det er flott at du har en slik veileder som gang på gang kan få deg litt lenger ut av gjørma, men jeg tror det er skummelt om du setter ALL din lit til denne personen... Som du har erfart - en dag kan hun ikke være der for deg, og da er det DU med DIN styrke som må jobbe deg opp.

Det er kanskje fare for at hun blir som en "lykkemynt" som du tror at du ikke kan klare deg uten. Det er faktisk DU som jobber deg opp! )

Det er også den faren at du ikke kan ta noen ting som andre sier til deg - bare om det kommer fra denne ene personen. Men hun er jo ikke den eneste på denne kloden som kan gi deg vink og hint på vegen?

Jeg tror kanskje du skulle prøve å lære deg selv at du kan komme deg ut på andre siden uten henne - og at andre også kan hjelpe til å dra i trådene under veis. Slipp dem inn! )

Det er DU som har makten!

Veldig glad i deg!! *klem*

[Petroline]

Jeg syns det er flott at du har en slik veileder som gang på gang kan få deg litt lenger ut av gjørma, men jeg tror det er skummelt om du setter ALL din lit til denne personen... Som du har erfart - en dag kan hun ikke være der for deg, og da er det DU med DIN styrke som må jobbe deg opp.

Det er kanskje fare for at hun blir som en "lykkemynt" som du tror at du ikke kan klare deg uten. Det er faktisk DU som jobber deg opp! )

Det er også den faren at du ikke kan ta noen ting som andre sier til deg - bare om det kommer fra denne ene personen. Men hun er jo ikke den eneste på denne kloden som kan gi deg vink og hint på vegen?

Jeg tror kanskje du skulle prøve å lære deg selv at du kan komme deg ut på andre siden uten henne - og at andre også kan hjelpe til å dra i trådene under veis. Slipp dem inn! )

Det er DU som har makten!

Veldig glad i deg!! *klem*

Hei

Saken er at det skjer ubevist og eg egentleg ikkje vil at ho skal vere der heile tie,Vil helst klare meg sjølv.Men da skjer igjen og igjen at ho er den reddende engel og da er nesten litt skummelt ja.

EG vil ha råd på korleis sjølv komme meg opp/evt korleis bruke andre enn henne?

Veldig glad i deg og

[fudge]

Hei

Saken er at det skjer ubevist og eg egentleg ikkje vil at ho skal vere der heile tie,Vil helst klare meg sjølv.Men da skjer igjen og igjen at ho er den reddende engel og da er nesten litt skummelt ja.

EG vil ha råd på korleis sjølv komme meg opp/evt korleis bruke andre enn henne?

Veldig glad i deg og

Vet du hva..? Nå er det ikke ubevisst lenger, fordi du nettopp har fortalt det! Nå er du bevisst på det, og er selv klar over hva som skjer. Da er det mye lettere å gjøre noe med det!

Som jeg sa - jeg tror det er viktig at du jobber med å ta i mot støtte og hjelp fra andre, og stoler på at andre også kan ta deg i mot når du faller. Du må "bare" slippe dem på innsiden!

Det er ikke meningen at du skal klare det alene, og det er en blindvei å strebe etter. Kanskje det er nettopp derfor du ikke kommer deg opp når du ikke har henne? La andre få hjelpe deg litt, og ikke minst - la deg selv bli hjulpet av andre!

[sleipner]

Jeg er veldig enig med fudge her. Det er uhyre viktig at du ikke blir avhengig av èn annen person for å ha det bedre.

Du bør også tenke på det ansvaret du legger på h*n. Selv om vedkommende er der for deg nå, er h*n bare et menneske, og kan falle fra av ulike årsaker. Skulle det skje bør du ha flere ben å stå på!

Men du er jo tydeligvis oppmerksom på problemet, og da er det definitivt lettere å gjøre noe med det.