filledukke

[tsofia]

Så var det det samme igjen. Jeg er innvadert. Jeg har ikke lenger grensene mine intakt. Jeg er uten respekt for meg selv. Jeg tviholder på det jeg har kjempa meg til. Selvrespekt.

Spiser et eple og prøver og godta at det smaker. Men tør likson ikke lenger. Alt på grunn av en telefon og en samtale. Jeg snakka ikke med han en gang, men han var i nærheten og prega atmosfæren. Alle de innlærte refleksene som jeg drasser med i hverdagen. Hellvetes rare meg.

Hvorfor tør jeg ikke godta meg selv etter å ha snakka med dem?

Av og til er de greie, men så snur de plutselig brodden til og ødelegger det de har byggd opp.

HVORFOR.

Hva ER dette? Overgrep. Aldri noe særlig alvårlig fysisk men det må jo være en grunn til at jeg av og til blir ei filledukke etter å ha prata med dem?

Det er først nå i en alder av 36 år at jeg tør å være "litt" fenimin. Pynte meg. Spise godt.

Være flink med hyigene. Rydde i huset. Før hata jeg meg selv . Turde ikke nyte. Fordi HAN alltid prøvde å kontrollere den biten hjemme.

Standarspørsmål "Var det godt?"

HAN ville at jeg skulle nyte. JEG nekta. Jeg NEKTA plent. Og ble ANTI ANTI ANTI.

Jeg HATER han for dette. Hvorfor lar han ikke den biten være i fred. JEG har jo mine grenser og HAN sine. HVORFOR respekter han ikke det.

I kveld må jeg bygge meg opp igjen. Sanke sammen alle biten som ligger her og der.

Ja ja ja det er min egen feil. Det var jeg som rigte. Men må jeg virkelig kutte ut familien min?? Jeg har jo nesten INGEN jo.

Det er jo tross alt familien. Kan jo ikke kutte dem ut heller.

Har ikke noe nettverk da.

[Gjest kjerringa]

Hei tsofia. Dette er jo ditt andre jeg som som svarer. Tenkte jeg skulle svare siden ingen andre svarer her. JEG TROR DEG. Uansett om ingen gidder trøste deg. IKKE GI OPP.

[huufsa]

Kjære tsofia...

Jeg forstår at det er tøft... - Tøft å føle at man egentlig bør kutte ut sine nærmeste.

Jeg er ikke så mye her på dol lengre.. har vel en slags 'pust i bakken'... Men om du vil, så send en mail til meg:

[email protected]

Håper du kommer raskt over denne 'kneika', kjære deg...

*klem*

[tsofia]

Kjære tsofia...

Jeg forstår at det er tøft... - Tøft å føle at man egentlig bør kutte ut sine nærmeste.

Jeg er ikke så mye her på dol lengre.. har vel en slags 'pust i bakken'... Men om du vil, så send en mail til meg:

[email protected]

Håper du kommer raskt over denne 'kneika', kjære deg...

*klem*

Takk gud for at det er liv her. Jeg blir temmelig fustrert når jeg utleverer meg og INGER svarer. Når det gjelder mail. Kjære Huufsa du må ta vare på deg selv nå. Jeg skriver ikke mail til deg for jeg vil ikke belaste deg med mine prolemer. DU må ta vare på deg selv.Men tusen tusen tusen takk for svar.

[tsofia]

Jeg beklager for at jeg sendte dette innlegget fordi jeg ikke tror det passer inn her men på psykiatri.

Jeg skal være den føste til å inrømme at dette ikke er overgrep..

Kanskje jeg har fått mer klarhet i dette i det siste. Jeg beklager sterkt. På tide å gi slipp på dette forumet.

Takk for tolmodigheten.

[fudge]

Jeg beklager for at jeg sendte dette innlegget fordi jeg ikke tror det passer inn her men på psykiatri.

Jeg skal være den føste til å inrømme at dette ikke er overgrep..

Kanskje jeg har fått mer klarhet i dette i det siste. Jeg beklager sterkt. På tide å gi slipp på dette forumet.

Takk for tolmodigheten.

Jeg syns ikke dette innlegget var malplassert i det hele tatt, jeg! Jeg kjenner ikke til din historie, men UANSETT så er det slik at om noen trår over de grensene du uttrykker så er det et overgrep! Og jeg skjønner at dette er vanskelig for deg!

Syns du skal fortsette å skrive her når du føler behov for det. Prøv også å ikke tenke så mye på hvor mange som svarer - noen ganger er det mye aktivitet her, andre ganger mindre. Det betyr ikke at det er noe galt i det du skriver!

Stå på, og lykke til videre!

[tsofia]

Jeg syns ikke dette innlegget var malplassert i det hele tatt, jeg! Jeg kjenner ikke til din historie, men UANSETT så er det slik at om noen trår over de grensene du uttrykker så er det et overgrep! Og jeg skjønner at dette er vanskelig for deg!

Syns du skal fortsette å skrive her når du føler behov for det. Prøv også å ikke tenke så mye på hvor mange som svarer - noen ganger er det mye aktivitet her, andre ganger mindre. Det betyr ikke at det er noe galt i det du skriver!

Stå på, og lykke til videre!

takk for svar .-)