Ang sportslige aktiviteter

[Gjest funksjonshemmet]

Pga min funksjonshemming har jeg ikke mulighet til å bedrive sportslige aktiviteter med ungene. Jeg synes det er litt trist at de skal gå glipp av bl.a ski- og skøytegåing.

Hva gjør dere andre? Ingen tilbyr seg å ta med ungene på tur, Tigger dere venner og bekjente om å ta dem med eller tenker dere at de får klare seg uten. Har sendt dem på skiskole men det blir ikke nok og de vil så gjerne ut på tur. Prøver å få avlasting i helgene og vil så gjerne ha noen som kan følge opp disse tingene. Men det er vanskelig å få finne avlastere og det virker som jeg er storforlangende når jeg sier hva jeg ønsker. Jeg har selv vært svært aktiv når det gjelder slike aktiviteter før jeg ble funksjonshemmet og vet derfor vilken glede slike ting kan gi. Jeg synes det er trist at mine unger skal gå glipp av det.

[Gemini]

Kanskje du kunne få en støttekontakt for ungene, eller et besøkshjem for de i helgene (hver 3. helg eller noe sånt)?

Snakk med sosialkontoret, tror slike ting gjerne går gjennom de.

[En_Mamma]

Har du ikke en partner som kan ta med barna? Kanskje det hadde gått an å få en støttekontakt til det formålet? Hva med bytteringer? Etterhvert blir jo unger styore nok til at de kan gjøre mye slikt på egenhånd.

[Gjest funksjonshemmet]

Har du ikke en partner som kan ta med barna? Kanskje det hadde gått an å få en støttekontakt til det formålet? Hva med bytteringer? Etterhvert blir jo unger styore nok til at de kan gjøre mye slikt på egenhånd.

Nei, jeg har ingen partner som kan hjelpe meg.

Jeg har ingen støttekontakt for tiden heller for hun har sluttet pga jobbsituasjonen og det er vanskelig å finne en ny. Dessuten er de mest interessert i ta med ungene på MacDonalds og på kino. Det er bare 4 timer i uka og de rekker ikke å gjøre så mye da det er langt til skiløyper herfra.

Jeg får dårlig samvittighet når jeg ser andre foreldre dra men ungene på aketur, skitur, skøyter osv. Men jeg er veldig flink til å ta dem med på stranda om sommeren.

Venner klager over at ungene mine blir for lite aktivisert men det er ingen som tilbyr seg å hjelpe. Da synes jeg i grunnen at de kunne holde det for seg selv for jeg kan ikke uansett hva de sier. I steden får jeg dårlig samvittighet.

[En_Mamma]

Nei, jeg har ingen partner som kan hjelpe meg.

Jeg har ingen støttekontakt for tiden heller for hun har sluttet pga jobbsituasjonen og det er vanskelig å finne en ny. Dessuten er de mest interessert i ta med ungene på MacDonalds og på kino. Det er bare 4 timer i uka og de rekker ikke å gjøre så mye da det er langt til skiløyper herfra.

Jeg får dårlig samvittighet når jeg ser andre foreldre dra men ungene på aketur, skitur, skøyter osv. Men jeg er veldig flink til å ta dem med på stranda om sommeren.

Venner klager over at ungene mine blir for lite aktivisert men det er ingen som tilbyr seg å hjelpe. Da synes jeg i grunnen at de kunne holde det for seg selv for jeg kan ikke uansett hva de sier. I steden får jeg dårlig samvittighet.

Hvor gamle er ungene dine og hva slags begrensninger gir din funksjonshemming?

Dumt at støttekontakter forsvinner, syns det kunne vært bedre betalt så kanskje folk hadde fortsatt lengre i jobben sin. Jeg syns fire timer i uka er en del (selv om jeg godt skjønner at man kan ønske seg mer, for all del), finnes det ikke akebakker, skøytebaner, turterreng, sykkelstier, svømmehall i deres nærområde.

Når det gjelder vennene; alle har det så travelt i våre dager virker det som, kanskje det ville vært lettere hvis du kunne tilby noe tilbake, at de f.eks tok med barna på søndagstur og du laget søndagsmiddagen?

Bare noen tanker fra meg,

[Gjest funksjonshemmet]

Kanskje du kunne få en støttekontakt for ungene, eller et besøkshjem for de i helgene (hver 3. helg eller noe sånt)?

Snakk med sosialkontoret, tror slike ting gjerne går gjennom de.

De finner ikke noen som er interessert i jobben. Jeg har hatt tidligere men de har sluttet.

Jeg er heller ikke så begeistret for at det stadig er nye, ungene savner de gamle og blir mer og mer skeptiske.

[Gjest funksjonshemmet]

Hvor gamle er ungene dine og hva slags begrensninger gir din funksjonshemming?

Dumt at støttekontakter forsvinner, syns det kunne vært bedre betalt så kanskje folk hadde fortsatt lengre i jobben sin. Jeg syns fire timer i uka er en del (selv om jeg godt skjønner at man kan ønske seg mer, for all del), finnes det ikke akebakker, skøytebaner, turterreng, sykkelstier, svømmehall i deres nærområde.

Når det gjelder vennene; alle har det så travelt i våre dager virker det som, kanskje det ville vært lettere hvis du kunne tilby noe tilbake, at de f.eks tok med barna på søndagstur og du laget søndagsmiddagen?

Bare noen tanker fra meg,

Ungene er akkurat over og under skolealder og jeg har gangproblemer og orker ikke så mye lenger.

Det er gjerne en times reisevei når man skal til turterreng og da forsvinner to timer til reisa.

Men nå nærmer sommeren seg og alt blir mye lettere.

[En_Mamma]

Ungene er akkurat over og under skolealder og jeg har gangproblemer og orker ikke så mye lenger.

Det er gjerne en times reisevei når man skal til turterreng og da forsvinner to timer til reisa.

Men nå nærmer sommeren seg og alt blir mye lettere.

Ja det blir kjempedeilig med sommer! Det er kanskje en mager trøst for deg men det er mange barn som ikke får/vil ha så mye tur/ski/skøyter aktiviteter, det er helt sikkert mange andre i samme klasse som har det slik. Snart kan dine barn selv dra på ski og skøyter.

[Gemini]

Spør på frivillighetssentralen der du bor, kanskje det er noen godt voksne som bidrar der, som vil være en slags reserve-besteforeldre for barna dine, nettopp for slike aktiviteter?

Og hva med forslaget mitt om besøkshjem i helgene? Det tror jeg ikke ble kommentert tidligere. Det vil jo innebære en hel helg f.eks. en gang i måneden, hver 3. helg eller lign.

Men - som En_mamma også poengterer, så er det jo ikke sånn at alle barn av funksjonsfriske foreldre nødvendigvis er ute på alt mellom himmel og jord av friluftsaktiviteter.

Når barna blir store nok (8 år?) vil jeg anbefale deg at de får være med i speider'n, dersom de vil det, der kommer man seg jo gjerne ut på turer!

Ellers vet jeg, fra min oppvekst med et funksjonshemmet søsken (og ingen funksjonsfriske), at man gjerne ser de hindringer man har lettere enn mulighetene. Så - det gjelder å bruke de mulighetene man faktisk har, selv om kanskje akkurat ski-gåing blir et problem. :-)

Men dette forslaget om å be venner ta med dine barn på sine aktiviteter, mot at du gjør en gjen-tjeneste, syntes jeg hørtes bra ut. Finn ut hva DU kan bidra med, om det er den foreslåtte søndagsmiddagen, kino-tur, bake, være barnevakt for deres barn en kveld - eller noe helt annet. :-)

Lykke til!

[Gjest funksjonshemmet]

Spør på frivillighetssentralen der du bor, kanskje det er noen godt voksne som bidrar der, som vil være en slags reserve-besteforeldre for barna dine, nettopp for slike aktiviteter?

Og hva med forslaget mitt om besøkshjem i helgene? Det tror jeg ikke ble kommentert tidligere. Det vil jo innebære en hel helg f.eks. en gang i måneden, hver 3. helg eller lign.

Men - som En_mamma også poengterer, så er det jo ikke sånn at alle barn av funksjonsfriske foreldre nødvendigvis er ute på alt mellom himmel og jord av friluftsaktiviteter.

Når barna blir store nok (8 år?) vil jeg anbefale deg at de får være med i speider'n, dersom de vil det, der kommer man seg jo gjerne ut på turer!

Ellers vet jeg, fra min oppvekst med et funksjonshemmet søsken (og ingen funksjonsfriske), at man gjerne ser de hindringer man har lettere enn mulighetene. Så - det gjelder å bruke de mulighetene man faktisk har, selv om kanskje akkurat ski-gåing blir et problem. :-)

Men dette forslaget om å be venner ta med dine barn på sine aktiviteter, mot at du gjør en gjen-tjeneste, syntes jeg hørtes bra ut. Finn ut hva DU kan bidra med, om det er den foreslåtte søndagsmiddagen, kino-tur, bake, være barnevakt for deres barn en kveld - eller noe helt annet. :-)

Lykke til!

Jeg har fått innvilget besøkshjem men de klarer ikke å finne et. Så jeg venter.

Har snakket med frivillighetssentralen, de kan ikke hjelpe.

Vennene mine er ikke innstilt på å ta med mine unger uansett. De har ikke små unger selv og derfor blir turene voksen- og tenåringsturer så jeg tror ikke de synes den middagstjenesten er verdt det. Ellers så har jeg byttet tjenester mye før med å kjøre alle rundt om kring. Men nå tror de at hvis jeg får en 50-lapp til bensin er tjenesten oppgjort. De glemmer at ting tar tid for meg også selv om jeg ikke jobber:)

[Gjest snusi]

Jeg vet jo ikke hva slags funksjonshemning du har, men jeg har tatt med mine barn på skøyter og ski uten å delta sjøl. har sittet på kanten, gått ved siden av osv. Har heller aldri opplevd at andre har tatt med mine barn, men jeg har tatt med andres barn sånn at de kunne hjelpe hverandre.

[frosken]

Nei, jeg har ingen partner som kan hjelpe meg.

Jeg har ingen støttekontakt for tiden heller for hun har sluttet pga jobbsituasjonen og det er vanskelig å finne en ny. Dessuten er de mest interessert i ta med ungene på MacDonalds og på kino. Det er bare 4 timer i uka og de rekker ikke å gjøre så mye da det er langt til skiløyper herfra.

Jeg får dårlig samvittighet når jeg ser andre foreldre dra men ungene på aketur, skitur, skøyter osv. Men jeg er veldig flink til å ta dem med på stranda om sommeren.

Venner klager over at ungene mine blir for lite aktivisert men det er ingen som tilbyr seg å hjelpe. Da synes jeg i grunnen at de kunne holde det for seg selv for jeg kan ikke uansett hva de sier. I steden får jeg dårlig samvittighet.

Når jeg leser gjennom det du skriver i denne tråden, så merker jeg at jeg synes at du "sutrer" litt... Du er frustrert over at ingen hjelper deg - men hva er ditt eget forslag til løsning?

En annen ting er vel at det er begrenset hvor mye de fleste foreldre går på ski med ungene sine i den alderen hvis man ikke bor nærme skiløypene? Andre sportsaktiviteter som håndball, fotball, svømming osv. kan de vel delta på uten at du er i stand til å gjøre det samme som dem - så mulighetene for sportslige aktiviteter blir vel store nok?

Hva slags ordning kunne du ønske deg?

[Gjest funksjonshemmet]

Når jeg leser gjennom det du skriver i denne tråden, så merker jeg at jeg synes at du "sutrer" litt... Du er frustrert over at ingen hjelper deg - men hva er ditt eget forslag til løsning?

En annen ting er vel at det er begrenset hvor mye de fleste foreldre går på ski med ungene sine i den alderen hvis man ikke bor nærme skiløypene? Andre sportsaktiviteter som håndball, fotball, svømming osv. kan de vel delta på uten at du er i stand til å gjøre det samme som dem - så mulighetene for sportslige aktiviteter blir vel store nok?

Hva slags ordning kunne du ønske deg?

Jeg vet jeg sutrer. Jeg er så frustrert for tiden over det meste. Jeg prøver å organisere livet mitt og ungenes utfra mitt ståsted og sliter med å finne løsninger. Dessuten har jeg en dårlig periode med mye smerter og funksjonsutfall og det gjør meg deprimert og gir meg dårlig samvittighet ovenfor ungene.

Jeg synes det er godt at du gjør meg oppmerksom på det. Men akkurat nå er jeg kjempelei av telefoner til off. etater som enten ikke kan hjelpe og ventetider på mange måneder.

[Gemini]

Jeg vet jeg sutrer. Jeg er så frustrert for tiden over det meste. Jeg prøver å organisere livet mitt og ungenes utfra mitt ståsted og sliter med å finne løsninger. Dessuten har jeg en dårlig periode med mye smerter og funksjonsutfall og det gjør meg deprimert og gir meg dårlig samvittighet ovenfor ungene.

Jeg synes det er godt at du gjør meg oppmerksom på det. Men akkurat nå er jeg kjempelei av telefoner til off. etater som enten ikke kan hjelpe og ventetider på mange måneder.

Ta en telefon til ditt lokale idrettslag, og spør om de har tilbud om idrettslek/allidrett/barneidrett (eller hva det kalles) til små barn, der de får tilbud om å prøve ut ulike typer idrett på deres nivå. Hvilket tilbud og for hvilke aldersgrupper som finnes rundt omkring varierer, men fra 4 år og oppover er vel vanlig.

Eksempel her:

http://www.aktivioslo.no/allidret.html

Du kan kanskje søke på www.google.com - på ett av de idrettsuttrykkene og navnet på stedet der du bor eller idrettslagets navn, for å se om det ligger noe informasjon om det på nettet, men det greieste er vel uansett å ta en telefon.

Selv var jeg lite aktiv i idrett som barn, men var i en turngruppe en periode da jeg var liten, kanskje 5 år eller så.

[frosken]

Jeg vet jeg sutrer. Jeg er så frustrert for tiden over det meste. Jeg prøver å organisere livet mitt og ungenes utfra mitt ståsted og sliter med å finne løsninger. Dessuten har jeg en dårlig periode med mye smerter og funksjonsutfall og det gjør meg deprimert og gir meg dårlig samvittighet ovenfor ungene.

Jeg synes det er godt at du gjør meg oppmerksom på det. Men akkurat nå er jeg kjempelei av telefoner til off. etater som enten ikke kan hjelpe og ventetider på mange måneder.

Ventetider er alltid slitsomt!

Kanskje påvirker frustrasjonen din det du tenker om ungene og sportsaktiviteter? Jeg forestiller meg at siden de er såpass store, så er det kanskje ikke akkurat det som er hovedproblemet i deres oppvekst hos en mor med en funksjonshemning.

[Gjest funksjonshemmet]

Ventetider er alltid slitsomt!

Kanskje påvirker frustrasjonen din det du tenker om ungene og sportsaktiviteter? Jeg forestiller meg at siden de er såpass store, så er det kanskje ikke akkurat det som er hovedproblemet i deres oppvekst hos en mor med en funksjonshemning.

Jeg er så redd at mine unger ikke skal få med seg det som er normalt for alle andre. Slik at de vil føle seg sviktet når de blir eldre.

Uff, jeg tenker så mye rart for tiden

[frosken]

Jeg er så redd at mine unger ikke skal få med seg det som er normalt for alle andre. Slik at de vil føle seg sviktet når de blir eldre.

Uff, jeg tenker så mye rart for tiden

Jeg tror at man i slitne perioder fort idealiserer hvordan "andre barn" har det og hva som er "normalt" å oppleve i barndommen...

Nå er det uansett snart vår (!) og du kan la bekymringene om skigåing ligge til neste vinter. Sett deg ut i solen og se på at ungene sykler!

Mener ikke å bagatellisere de belastningene som det ofte innebærer å leve med en funksjonshemning. Tror bare at fokus av og til kan bli litt feil. De ungene jeg kjenner har ikke foreldre som har mye tid til f.eks. skigåing.

En annen ting er at du kanskje kan snakke ut med gode venner om følelsen din av at de ikke er villige til å stille opp for deg og ungene - og høre hvilke tanker de har om dette.

[Gjest funksjonshemmet]

Jeg tror at man i slitne perioder fort idealiserer hvordan "andre barn" har det og hva som er "normalt" å oppleve i barndommen...

Nå er det uansett snart vår (!) og du kan la bekymringene om skigåing ligge til neste vinter. Sett deg ut i solen og se på at ungene sykler!

Mener ikke å bagatellisere de belastningene som det ofte innebærer å leve med en funksjonshemning. Tror bare at fokus av og til kan bli litt feil. De ungene jeg kjenner har ikke foreldre som har mye tid til f.eks. skigåing.

En annen ting er at du kanskje kan snakke ut med gode venner om følelsen din av at de ikke er villige til å stille opp for deg og ungene - og høre hvilke tanker de har om dette.

Det har jeg gjort.

De synes funksjonshemmede ikke bør få barn siden barna går glipp av så mye og koster samfunnet fordi foreldrene trenger avlasting og hjelp.

[Gemini]

Det har jeg gjort.

De synes funksjonshemmede ikke bør få barn siden barna går glipp av så mye og koster samfunnet fordi foreldrene trenger avlasting og hjelp.

Det høres ut som særdeles dårlige venner... :-(

[Gjest funksjonshemmet]

Det høres ut som særdeles dårlige venner... :-(

Jeg ble skikkelig sur og klarer ikke lenger å forholde meg til dem som før og de forstår ikke engang hvorfor.