Hvordan vet jeg hva som er sant?

[alya]

Er lenge siden sist jeg skrev noe her nå, men jeg leser ofte innleggene deres. Dere kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke dere, men tro ikke at jeg ikke tenker på dere likevel

Jeg trenger litt råd jeg nå. Har begynt å huske veldig mye av overgrepene fra oppveksten. Det er forferdlig ubehagelig, og det er som om det foregår en kino i hodet mitt hele tiden. Men hvordan vet jeg at det jeg husker er sant? Jeg vet overgrep har skjedd, og noen av dem er jeg 100% sikker på hvordan har foregått også. Men det er så mye annet grums jeg ikke er sikker på.

Hvordan kan jeg vite at de usikre minnene er sanne eller gale?

Kanskje ikke så lett å forstå hva jeg mener...?

Er det noen som har samme erfaring, eller er jeg helt på jordet nå?

[Piraye]

Skjønner hva du mener. Jeg husker lissom men så er jeg usikker likevel. Alt mangler lissom selv om jeg er...litt sikker?? Eller noe sånn..?? :-)

Vet ikke helt hva du kan finne på for å bli sikker. Hypnose? Eller prat deg ut av uvitenheten. Om du har en behandler flink på å resonnere rundt saker kan det være du plutselig kommer på endel nytt..??

Lykke til!

[alya]

Skjønner hva du mener. Jeg husker lissom men så er jeg usikker likevel. Alt mangler lissom selv om jeg er...litt sikker?? Eller noe sånn..?? :-)

Vet ikke helt hva du kan finne på for å bli sikker. Hypnose? Eller prat deg ut av uvitenheten. Om du har en behandler flink på å resonnere rundt saker kan det være du plutselig kommer på endel nytt..??

Lykke til!

Takk for svar. Fint å høre at jeg ikke er helt på jordet her, at det er noen som vet hva jeg snakker om. Liker ikke å vite jeg. Hypnose? Tør jeg det da?

[PieLill]

Takk for svar. Fint å høre at jeg ikke er helt på jordet her, at det er noen som vet hva jeg snakker om. Liker ikke å vite jeg. Hypnose? Tør jeg det da?

Hypnose kan være like egnet til å plante falske minner som å få fram de sanne.

Med alt vi har opplevd er det enkelte ting vi vet at vi vet at vi husker. Andre minner er mer difuse.

Ofte spiller det liten rolle at vi husker noe dårlig, men for det du beskriver blir det jo ikke slik.

Kunne det hjelpe deg å bearbeide det ut fra ulike hukommelseskategorier? F.eks;

1: Dette vet jeg eksakt hvordan det skjedde.

2: Dette vet jeg skjedde, men detaljene er grumsete.

3: Dette er svært vage minner og jeg er ikke en gang sikker på om det har skjedd.

4: (Hvis relevant.) Dette husker jeg på denne måten, men jeg vet helt sikkert at det ikke kan ha vært slik. (Selv husker jeg en hvit kiste fra en begravelse, men bildene sier noe annet. - Mitt private eksempel.)

Det du også trenger å vurdere er hvor viktig, riktig og konstruktivt det er å huske ting. Iblant kan det å grave for mye virke direkte ødeleggende. Vil det å huske denne situasjonen mer eksakt gjøre hverdagen enklere eller vondere?

Det er selvsagt ting det kan være godt å få oppklart. Men jeg tror at om du kaster deg på "huske-karusellen" (unnskyld uttrykket) med for stor iver, eller i for stor fart kan det skape problemer i stedet for å løse dem.

Kan være pyton å nesten-huske, men noen ganger kan det være lurest å bare akseptere det.

Kanskje det kan hjelpe å komme fram til en overordnet sannhet. Som f.eks. at andre mennesker har krenket deg når du var forvarsløs. Det var galt og de er ansvarlige, ikke du. Da blir for håpentlig vis bevisførselen i hver enkelt detalj litt mindre viktig og lettere å forholde seg til at ikke alltid er mulig.

mvh

[alya]

Hypnose kan være like egnet til å plante falske minner som å få fram de sanne.

Med alt vi har opplevd er det enkelte ting vi vet at vi vet at vi husker. Andre minner er mer difuse.

Ofte spiller det liten rolle at vi husker noe dårlig, men for det du beskriver blir det jo ikke slik.

Kunne det hjelpe deg å bearbeide det ut fra ulike hukommelseskategorier? F.eks;

1: Dette vet jeg eksakt hvordan det skjedde.

2: Dette vet jeg skjedde, men detaljene er grumsete.

3: Dette er svært vage minner og jeg er ikke en gang sikker på om det har skjedd.

4: (Hvis relevant.) Dette husker jeg på denne måten, men jeg vet helt sikkert at det ikke kan ha vært slik. (Selv husker jeg en hvit kiste fra en begravelse, men bildene sier noe annet. - Mitt private eksempel.)

Det du også trenger å vurdere er hvor viktig, riktig og konstruktivt det er å huske ting. Iblant kan det å grave for mye virke direkte ødeleggende. Vil det å huske denne situasjonen mer eksakt gjøre hverdagen enklere eller vondere?

Det er selvsagt ting det kan være godt å få oppklart. Men jeg tror at om du kaster deg på "huske-karusellen" (unnskyld uttrykket) med for stor iver, eller i for stor fart kan det skape problemer i stedet for å løse dem.

Kan være pyton å nesten-huske, men noen ganger kan det være lurest å bare akseptere det.

Kanskje det kan hjelpe å komme fram til en overordnet sannhet. Som f.eks. at andre mennesker har krenket deg når du var forvarsløs. Det var galt og de er ansvarlige, ikke du. Da blir for håpentlig vis bevisførselen i hver enkelt detalj litt mindre viktig og lettere å forholde seg til at ikke alltid er mulig.

mvh

Takk for fint svar PieLill.

Jeg har nok kommet inn i en slik huske karusell som du kaller det. Jeg kjenner kroppen husker ting, mens hodet ikke helt klarer å fremkalle det.

Det er frustrerende å ikke vite hva kroppen husker. Men jeg kan nok gjøre smart i å ikke stresse for mye med det. Men det er vanskelig det og.

Liker ikke å ikke vite jeg