Om veien videre (hvor er du, Frosken?).

[Mimmy]

Skulle ønske jeg kunne finne en metode, en vei inn til å gjøre noe med de tingene som gjør at jeg fortsatt egentlig er ensom, til tross for at jeg er gift, og til tross for at vi egentlig skulle hatt det så godt. De sier at det ikke finnes noen behandling som virker mot det jeg har, men det finnes jo andre som klarer å leve med det, og som til og med virker som de er atskillig hardere angrepet av det enn meg. (f.eks. Donna Williams). Har ikke kommet lengre enn halvveis i andre bok, men det virker jo som om hun klarer å sette ord på en god del som jeg ikke har klart så tydelig å sette ord på. Det med kroppskontakt f.eks. Der har jeg også problemer, men ikke så til de grader som henne. Men jeg trekker meg ofte unna dersom noen vil ta på meg. Er dette pga angst for nærhet, eller skyldes det dette syndromet? (asperger syndrom). Og hvis jeg lar noen ta på meg, så er det egentlig ofte fordi det gir vedkommende glede, ikke fordi det gir meg noe særlig glede.

[ulva]

Frosken har blitt fryktelig populær her inne på grunn av sine omsorgsfulle og kloke svar og innlegg. Men jeg prøver meg likevel: Tror du kan komme langt på egenhånd ved å lese og utdanne deg selv. Kanskje det også finnes noen støttegrupper for mennesker med din lidelse? Det gjør det helt sikkert. Enkelte organisasjoner arrangerer dessuten temakvelder, så du kan jo ta kontakt med Mental Helse o.l. og høre med dem.

[Mimmy]

Frosken har blitt fryktelig populær her inne på grunn av sine omsorgsfulle og kloke svar og innlegg. Men jeg prøver meg likevel: Tror du kan komme langt på egenhånd ved å lese og utdanne deg selv. Kanskje det også finnes noen støttegrupper for mennesker med din lidelse? Det gjør det helt sikkert. Enkelte organisasjoner arrangerer dessuten temakvelder, så du kan jo ta kontakt med Mental Helse o.l. og høre med dem.

Ja, det var vel ikke meningen at det bare skulle være Frosken som kunne svare på dette innlegget, jeg er takknemlig for alle svar jeg får. Men siden det var han som anbefalte meg bøkene som Donna Williams skrev, og har også gitt meg så gode råd tidligere, så hadde jeg lyst til å høre hva han hadde å foreslå. Jeg er allerede med i et forskningsprosjekt, og opplever det som fint, for så vidt, men dette er ingen støttegruppe, så jeg takker for det gode rådet. Vi er nok en eksklusiv gruppe mennesker med dette syndromet: det er 4 av 10 000 mennesker som har det, og av disse er 1 av 8 jenter. Så jeg vet ikke om det finnes noen støttegruppe, men jeg kan vel alltids forsøke. Og så er jeg dessuten gift. De langt fleste som har dette, er ikke gifte. De lever sammen med foreldrene sine, eller de lever alene på hybel.

Jeg tror nok også jeg skal snakke med psykologen endel om dette.

[frosken]

Hei mimmy:-)

Jeg tror ikke det finnes noen raske løsninger - men at det må brukes tid på å finne ut av hvilke tiltak som kan hjelpe deg i din hverdag.

Du sier at du har søkt uføretrygd - og jeg håper det er et valg du selv har tatt. Ofte kan vel 100% uføretrygd gi et ganske ensomt liv - og jeg tror at for de fleste er 50% en bedre løsning.

Ellers så tror jeg egentlig at du er godt i gang i en proses mht å finne løsninger for fremtiden. Du reflekterer over ditt eget liv på en analytisk måte - og du forsøker å finne ut av følelsene dine også. Kanskje du og psykologen din burde diskutere hvordan dere best kan jobbe sammen - hun er vel fortiden den beste samarbeidspartneren du har på dette området.

Den siste boken til Donna Williams handler nettopp om det å leve i et parforhold. Selv om hun nok har mye større vansker enn du har, blir det spennende å høre hvilke tanker du gjør deg om den boken også.

En grunnleggende følelse av ensomhet tror jeg følger en god del mennesker gjennom livet - men utfordringen er vel å ta vare på det som er godt både i et parforhold og i den mer hverdagslige kontakten med andre mennesker.

Hvis du skal uføretrygdes tror jeg det er viktig å kartlegge om det finnes ting du kan delta i på dagtid i hverfall noen dager i uken - ellers kan det kanskje fort bli slik at mannen din blir nesten den eneste du har kontakt med - og det kan bli slitsomt for dere begge.

Jeg håper at mannen din også får tilbud om å snakke med noen om deres situasjon dersom han ønsker det. Kanskje dere ville hatt nytte av noen samtaler på et familievernkontor dersom psykologen din ikke tilbyr fellessamtaler?

[Mimmy]

Hei mimmy:-)

Jeg tror ikke det finnes noen raske løsninger - men at det må brukes tid på å finne ut av hvilke tiltak som kan hjelpe deg i din hverdag.

Du sier at du har søkt uføretrygd - og jeg håper det er et valg du selv har tatt. Ofte kan vel 100% uføretrygd gi et ganske ensomt liv - og jeg tror at for de fleste er 50% en bedre løsning.

Ellers så tror jeg egentlig at du er godt i gang i en proses mht å finne løsninger for fremtiden. Du reflekterer over ditt eget liv på en analytisk måte - og du forsøker å finne ut av følelsene dine også. Kanskje du og psykologen din burde diskutere hvordan dere best kan jobbe sammen - hun er vel fortiden den beste samarbeidspartneren du har på dette området.

Den siste boken til Donna Williams handler nettopp om det å leve i et parforhold. Selv om hun nok har mye større vansker enn du har, blir det spennende å høre hvilke tanker du gjør deg om den boken også.

En grunnleggende følelse av ensomhet tror jeg følger en god del mennesker gjennom livet - men utfordringen er vel å ta vare på det som er godt både i et parforhold og i den mer hverdagslige kontakten med andre mennesker.

Hvis du skal uføretrygdes tror jeg det er viktig å kartlegge om det finnes ting du kan delta i på dagtid i hverfall noen dager i uken - ellers kan det kanskje fort bli slik at mannen din blir nesten den eneste du har kontakt med - og det kan bli slitsomt for dere begge.

Jeg håper at mannen din også får tilbud om å snakke med noen om deres situasjon dersom han ønsker det. Kanskje dere ville hatt nytte av noen samtaler på et familievernkontor dersom psykologen din ikke tilbyr fellessamtaler?

Mannen min og jeg, vi har vært til fellessamtale med psykolog en gang, men jeg kommer nok til å be om flere, fordi det er noe mannen min kan tenke seg. Angående å søke uføretrygd, så føler jeg kanskje at jeg ble (mildt) presset til det, fordi jeg hele tiden har hatt vanskeligheter med å finne arbeid. Og hvis jeg har funnet arbeid, så har jeg vanskelig med å være med på en slik måte at jeg klarer å ivareta arbeidet skikkelig. I hvertfall har jeg vanskeligheter med sammensatte, varierte arbeidsoppgaver. Så det arbeidet jeg har nå, er veldig rutinepreget (og svært kjedelig). Hodet mitt fungerer ikke så godt, dersom jeg skal kombinere en del ting. Jeg tok jo en iq test som viste at jeg hadde en sprik mellom venstre og høyre hjernehalvdel på 32 poeng. Jeg hadde 121 på venstre hjernehalvdel og 89 på høyre. Så de forskjellige delene i hjernen min samarbeider ikke så godt. Men jeg har fått endel tilbakemeldinger på at folk syns det er rart at jeg har denne diagnosen, det må i såfall være en mild utgave, sier de. Så jeg er antakeligvis en flinkere skuespiller, da, enn det jeg trodde jeg var. Apropo andre ting, så har vi tenkt å flytte på oss snart. Etter at mannen min og jeg ble sammen i 1992, har vi flyttet på oss 16 ganger. Det var slik, at hvis jeg ble mer enn 6 måneder på et sted, så klarte jeg ikke å fungere lenger, og angsten ble så påtrengende så da måtte vi flytte på oss. Så har jeg fått med meg, at med Donna, så tok det ca. 2 måneder mellom hver gang. Fordelen er at man blir veldig flink til å pakke pappesker, og systematisere ting slik at det blir lettere å finne ut av....

[Mimmy]

Har bedt om et rom på jobben, dit jeg kan gå alene, slik at jeg slipper å vokte meg hele tiden, men kan gå dit og slappe av. Så får vi se, da, hvor lang tid det tar før det kommer i orden, men det skulle visst gå raskt.

Så spurte du om uføretrygd, om jeg hadde søkt på det, og om jeg hadde blitt presset til det. Ja, jeg har nok blitt presset endel, men noe av grunnen tror jeg også ligger i at jeg dermed kan få de pensjonspoengene som jeg ellers går glipp av. Iom at dette er medfødt, så kan jeg opptjene pensjonspoeng. Dette må jeg ha uførepensjon for å oppnå, og jeg har forstått det slik (mannen min hadde visst funnet noe om det på internett) at jeg må søke før jeg fyller 36. Vet du noe annet: hvor mye jeg i tilfelle får: noen sier 11 300,- ?

[Soria]

Har bedt om et rom på jobben, dit jeg kan gå alene, slik at jeg slipper å vokte meg hele tiden, men kan gå dit og slappe av. Så får vi se, da, hvor lang tid det tar før det kommer i orden, men det skulle visst gå raskt.

Så spurte du om uføretrygd, om jeg hadde søkt på det, og om jeg hadde blitt presset til det. Ja, jeg har nok blitt presset endel, men noe av grunnen tror jeg også ligger i at jeg dermed kan få de pensjonspoengene som jeg ellers går glipp av. Iom at dette er medfødt, så kan jeg opptjene pensjonspoeng. Dette må jeg ha uførepensjon for å oppnå, og jeg har forstått det slik (mannen min hadde visst funnet noe om det på internett) at jeg må søke før jeg fyller 36. Vet du noe annet: hvor mye jeg i tilfelle får: noen sier 11 300,- ?

Jeg trygd etter ung ufør og jeg har 10 900,-

[frosken]

Har bedt om et rom på jobben, dit jeg kan gå alene, slik at jeg slipper å vokte meg hele tiden, men kan gå dit og slappe av. Så får vi se, da, hvor lang tid det tar før det kommer i orden, men det skulle visst gå raskt.

Så spurte du om uføretrygd, om jeg hadde søkt på det, og om jeg hadde blitt presset til det. Ja, jeg har nok blitt presset endel, men noe av grunnen tror jeg også ligger i at jeg dermed kan få de pensjonspoengene som jeg ellers går glipp av. Iom at dette er medfødt, så kan jeg opptjene pensjonspoeng. Dette må jeg ha uførepensjon for å oppnå, og jeg har forstått det slik (mannen min hadde visst funnet noe om det på internett) at jeg må søke før jeg fyller 36. Vet du noe annet: hvor mye jeg i tilfelle får: noen sier 11 300,- ?

Be trygdekontoret regne ut hva du evt. vil få i trygd ut i fra den inntekt du har hatt de siste årene.

[Gjest trinelisa]

Behandlere har selv foreslått til meg at jeg skulle søke om uføretrygd,noe som jeg ikke ville,fordi jeg vil heller jobbe.

Fant også ut i dag om hvorfor dem foreslo at jeg skulle søke om uføretrygd, og det er fordi jeg kom ut med et resultat på den nevropsykologiske utredningen at jeg hadde så omfattende kognitiv svikt.Altså at det var så stort sprik mellom utføringsdelen og den teoretiske delen (vil det da si at den høyre og venstre hjernehalvdel fungerer forskjellig.

Med det mener jeg om den ene hjernehalvdelen tar for seg teroretiske delen,men den andre hjernehalvdelen tar for seg utføringsdelen?

I og med at jeg kom ut med en resultat på alvorlig nedsatt kognitive svikt, så oppfylte jeg også vilkårene til å få uførepensjon hvis jeg søkte om det.I tillegg så oppfylte jeg kravene til en tilleggsytelse til ung ufør trygden også.

Tror også forresten at i og med at du har fått diagnosen Asperger syndrom,så tror jeg også at du har krav på en tilleggytelse i tillegg til ung ufør.Har du forresten nedsatt kognitiv svikt?

[Mimmy]

Behandlere har selv foreslått til meg at jeg skulle søke om uføretrygd,noe som jeg ikke ville,fordi jeg vil heller jobbe.

Fant også ut i dag om hvorfor dem foreslo at jeg skulle søke om uføretrygd, og det er fordi jeg kom ut med et resultat på den nevropsykologiske utredningen at jeg hadde så omfattende kognitiv svikt.Altså at det var så stort sprik mellom utføringsdelen og den teoretiske delen (vil det da si at den høyre og venstre hjernehalvdel fungerer forskjellig.

Med det mener jeg om den ene hjernehalvdelen tar for seg teroretiske delen,men den andre hjernehalvdelen tar for seg utføringsdelen?

I og med at jeg kom ut med en resultat på alvorlig nedsatt kognitive svikt, så oppfylte jeg også vilkårene til å få uførepensjon hvis jeg søkte om det.I tillegg så oppfylte jeg kravene til en tilleggsytelse til ung ufør trygden også.

Tror også forresten at i og med at du har fått diagnosen Asperger syndrom,så tror jeg også at du har krav på en tilleggytelse i tillegg til ung ufør.Har du forresten nedsatt kognitiv svikt?

Hei igjen, så fint å høre fra deg.

Ja, jeg tror at jeg på en måte har en viss form for kognitiv svikt, til tross for at det er den kognitive delen som fungerer best. Slik er det sannsynligvis hos deg også, ellers kunne du antakeligvis ikke fått samme diagnose som meg. Kognitiv (læringsevne) betyr noe av det samme som teoretisk, og jeg har forstått det slik at det at man har kognitive svikt, er ikke det samme som at man i den delen har nedsatt iq, mere at det er enkelte ting som blir misoppfattet. Man kan f.eks. ha svært god generell språkforståelse, men at enkelte nyanser på en måte faller ut, og at det gir rom for mange misforståelser. Så selv om man i den delen av hjernen (den teoritiske/kognitive del) kommer ut med høy funksjonsevne (høy iq)

så betyr det på en måte ikke så mye, man har allikevel problemer.

[Gjest trinelisa]

Hei igjen, så fint å høre fra deg.

Ja, jeg tror at jeg på en måte har en viss form for kognitiv svikt, til tross for at det er den kognitive delen som fungerer best. Slik er det sannsynligvis hos deg også, ellers kunne du antakeligvis ikke fått samme diagnose som meg. Kognitiv (læringsevne) betyr noe av det samme som teoretisk, og jeg har forstått det slik at det at man har kognitive svikt, er ikke det samme som at man i den delen har nedsatt iq, mere at det er enkelte ting som blir misoppfattet. Man kan f.eks. ha svært god generell språkforståelse, men at enkelte nyanser på en måte faller ut, og at det gir rom for mange misforståelser. Så selv om man i den delen av hjernen (den teoritiske/kognitive del) kommer ut med høy funksjonsevne (høy iq)

så betyr det på en måte ikke så mye, man har allikevel problemer.

Jeg fikk nedsatt på teoretiske delen og om å formulere meg,men jeg kom ut med enda mer nedsatt evne med å utføre ting praktisk.

Tenking og abstraksjon var også nedsatt.likeså mental fleksibilitet,konsentrasjon og oppmerskomhetssvikt og hadde dårlig språkforståelse når det gjaldt fremmedord i språket.

Videre så hadde jeg alvorlig nedsatt evne til å løse problemer og nedsatt finmotorikk

Det var mye mer som ikke var bra,men det nevner jeg ikke her.Kan ikke nevne så mye av det her,fordi mamma leser ofte på nettet.

Avsluttet behandling i fjor sommer,men jeg ble dårligere igjen nærmere fjor jul.Ble henvist til poliklinikken igjen for 4 gang, og fikk beskjed om at jeg ikke kom inn fordi jeg har vært stabil i psykososialt fungering over i lang tid, og da kunne jeg ikke komme inn dit igjen når jeg bare var deprimert og spiste dårlig og gikk ned i vekt,fordi disse tegnene var ikke alvorlige,fordi jeg fremdeles enda var stabil i psykososial fungering,men dersom jeg fikk mer alvorlige tilbakefall så kunne jeg rehenvises dit igjen.

Hva innebærer egentlig begrepet psykososial fungering, og hva mener man med at man har vært stabil i psykososial fungering over lang tid?

Hva synes du om at jeg ikke kom inn dit igjen bare fordi jeg ikke akkurat slet med ustabil psykososialfungering da jeg ble henvist dit igjen i fjor høst?

Heldigvis har jeg nå fått en annen behandler som er privatpraksiserende som virker grei å ha med å gjøre.

[Mimmy]

Jeg fikk nedsatt på teoretiske delen og om å formulere meg,men jeg kom ut med enda mer nedsatt evne med å utføre ting praktisk.

Tenking og abstraksjon var også nedsatt.likeså mental fleksibilitet,konsentrasjon og oppmerskomhetssvikt og hadde dårlig språkforståelse når det gjaldt fremmedord i språket.

Videre så hadde jeg alvorlig nedsatt evne til å løse problemer og nedsatt finmotorikk

Det var mye mer som ikke var bra,men det nevner jeg ikke her.Kan ikke nevne så mye av det her,fordi mamma leser ofte på nettet.

Avsluttet behandling i fjor sommer,men jeg ble dårligere igjen nærmere fjor jul.Ble henvist til poliklinikken igjen for 4 gang, og fikk beskjed om at jeg ikke kom inn fordi jeg har vært stabil i psykososialt fungering over i lang tid, og da kunne jeg ikke komme inn dit igjen når jeg bare var deprimert og spiste dårlig og gikk ned i vekt,fordi disse tegnene var ikke alvorlige,fordi jeg fremdeles enda var stabil i psykososial fungering,men dersom jeg fikk mer alvorlige tilbakefall så kunne jeg rehenvises dit igjen.

Hva innebærer egentlig begrepet psykososial fungering, og hva mener man med at man har vært stabil i psykososial fungering over lang tid?

Hva synes du om at jeg ikke kom inn dit igjen bare fordi jeg ikke akkurat slet med ustabil psykososialfungering da jeg ble henvist dit igjen i fjor høst?

Heldigvis har jeg nå fått en annen behandler som er privatpraksiserende som virker grei å ha med å gjøre.

Skulle jo tro at du kunne få poliklinisk behandling for depresjon, selv om du fungerer stabilt sosialt (som jeg forstår det som: det de sier om psykososial fungering. Men nå er jeg bare pasient, i likhet med deg, så jeg vet ikke så mye om disse tingene. Men mange av de andre tingene du nevner, har også psykologen min snakket med meg om, så det må nok høre innunder samme diagnose. Det med finmotorikk og grovmotorikk hører inn under høyre hjernehalvdel, så det er naturlig at dersom høyre hjernehalvdel ikke fungerer så bra, så fungerer ikke disse tingene så veldig bra heller. Og dette påvirker arbeidsevnen rent praktisk.