var det min skyld?

[linus på linjen]

første gang jeg er her inne å skriver om mitt privatliv... føles vel ganske ubehaglig, men det er på tide at jeg får snakket om det... ble seksuelt misbukt som 13 åring av 2 som var 25... selv ånå har jeg en kjæreste som jeg har vært sammen med i snart 2 år... men klarer ikkke å prate om det med han... vet ikke helt om de 2 som gjorde dette mot meg var bevisst på at jeg ikke ville...Sa jeg nei høyt nok... gjorde jeg nok motstand for at de skulle skjønne at dette her vil jeg ikke være med på? Vasker meg i glo varmt vann, har problemer med selvskading og kaster opp innimellom... går til phykolog og stapper i meg tabbiser men dette går ikke i lengden. Hva kan jeg gjøre????

[jallis71]

For det første er det bra at du ønsker å snakke om det. Det er vanskelig å gå å bære på. Du har tanker om det var din skyld, det er det ikke. Det finnes ingen unnskyldning for hva disse personene har gjort mot deg. Du var bare 13 år gammel og ansvaret ligger fullt og helt på dem. Men det som har hendt har hendt. Det viktige for deg nå er å få bearbeidet følelsene du har i forhold til dette overgrepet. Du sier du går til psykolog og spiser tabletter. Har du snakket med psykologen din om dette? Hvis dette er kjernen til at du har det vanskelig hadde kanskje det vært en ide. Selvskading er ofte et uttrykk for å dempe indre smerte. En annen måte for å unngå at du skader deg selv kan være, når du tenker på å gjøre det, å snakke med noen du har tillit til, for eksempel kjæresten din. Det handler om å finne andre strategier for å dempe en indre smerte...

[Hawkwind]

En ting skal du ha klart for deg: Du var under den seksuelle lavalder, de var voksne. Så lenge det er situasjonen er de skyldige i et overgrep med strafferamme på 20 år; uansett hva du har sagt/gjort i den situasjonen.

Videre: Som voksne personer har de vært fullstendig klar over at de har begått en straffbar handling; det har de -vist- mens de gjorde det de gjorde.

Jeg vil tippe at noe av det som plager deg er ting de sa mens overgrepet pågikk - i og med at overgripere ikke har lyst på fengselsstraff sier/gjør de ofte en del for å gi den som blir utsatt for overgrep skyldfølelse.

Tenk litt over det; forsøk å finne årsakene til at du sitter med skyldfølelse/skamfølelse over det som ble gjort mot deg mot din vilje.

Når du vet hvorfor du føler som du gjør, kan du starte å bearbeide disse faktorene, og gjennom den prosessen begynne å få kontroll over den selvdestruktivitet du skildrer.

Om du ønsker å ha en dialog her - så skal jeg følge med på denne tråden.

Vennlig hilsen

[linus på linjen]

En ting skal du ha klart for deg: Du var under den seksuelle lavalder, de var voksne. Så lenge det er situasjonen er de skyldige i et overgrep med strafferamme på 20 år; uansett hva du har sagt/gjort i den situasjonen.

Videre: Som voksne personer har de vært fullstendig klar over at de har begått en straffbar handling; det har de -vist- mens de gjorde det de gjorde.

Jeg vil tippe at noe av det som plager deg er ting de sa mens overgrepet pågikk - i og med at overgripere ikke har lyst på fengselsstraff sier/gjør de ofte en del for å gi den som blir utsatt for overgrep skyldfølelse.

Tenk litt over det; forsøk å finne årsakene til at du sitter med skyldfølelse/skamfølelse over det som ble gjort mot deg mot din vilje.

Når du vet hvorfor du føler som du gjør, kan du starte å bearbeide disse faktorene, og gjennom den prosessen begynne å få kontroll over den selvdestruktivitet du skildrer.

Om du ønsker å ha en dialog her - så skal jeg følge med på denne tråden.

Vennlig hilsen

heisann... takk for at det er noen der ute som hører... jeg prøver så godt jeg kan å klare å leve vidre med dette uten å tenke på hva jeg kunne ha gjordt anderleses..det er jo 7 år siden å både meg å min phykolog prøver å prate om det... det er lettere å snakke om dette via e-mail for da ser du ikke personen på den andre sia.. når du har personen rett over deg så prøver u å lese å tolke den personen hva han/hun tror om saken... Tror de på meg ell tror de at dette bare er en jente som ha sett formye på tv... skjønner?... ser frem i mot å høre fra deg...

[Hawkwind]

heisann... takk for at det er noen der ute som hører... jeg prøver så godt jeg kan å klare å leve vidre med dette uten å tenke på hva jeg kunne ha gjordt anderleses..det er jo 7 år siden å både meg å min phykolog prøver å prate om det... det er lettere å snakke om dette via e-mail for da ser du ikke personen på den andre sia.. når du har personen rett over deg så prøver u å lese å tolke den personen hva han/hun tror om saken... Tror de på meg ell tror de at dette bare er en jente som ha sett formye på tv... skjønner?... ser frem i mot å høre fra deg...

Jeg antar at det er best å fortsette denne tråden pr. mail, ut fra hva du sier i ditt svar...? (korriger meg om det er feil).

Uansett - min e-post er [email protected]

Kan tenke meg å starte med å kommentere hva du mener om følgende: Hvem har ansvaret for hva som skjedde den gangen - og hvorfor tolker du ansvarsdelingen slik du gjør?

Viktig til slutt: Det vi snakker om anonymt via nett, er det viktig at du tar videre til behandler. Om du ikke makter å ta opp spesifikke situasjoner og slikt; ta med deg videre de tanker og meninger vi utveksler - da det vil være viktig materiale for en behandler i din behandling.

Jeg er ingen fagperson - som du vel har klart for deg. Men med litt flaks kan jeg veilede deg litt i den emosjonelle jungel jeg får inntrykk av at du befinner deg i.

Vennlig hilsen

[Gjest twisted83]

Huff.....høres ikke bra ut.... ( Håper du får noe ut av timene hos psykologen! Føler du at det hjelper? En ting som er helt klart: NEI det var ikke din feil. Uansett. Om du sa nei høyt nok spiller ingen rolle, poenget er at du sa nei. et nei er et nei, uansett. Og ikke nok med det, du var jo bare 13, og det er enda et lovbrudd fra de to på 25!

Skjønner godt at du ikke klarer åpe deg til kjæresten din, der har jeg også problemer..... Kanskje psykologen din kan hjelpe deg med det også?

Stor klem fra en som føler med deg!

[linus på linjen]

En ting skal du ha klart for deg: Du var under den seksuelle lavalder, de var voksne. Så lenge det er situasjonen er de skyldige i et overgrep med strafferamme på 20 år; uansett hva du har sagt/gjort i den situasjonen.

Videre: Som voksne personer har de vært fullstendig klar over at de har begått en straffbar handling; det har de -vist- mens de gjorde det de gjorde.

Jeg vil tippe at noe av det som plager deg er ting de sa mens overgrepet pågikk - i og med at overgripere ikke har lyst på fengselsstraff sier/gjør de ofte en del for å gi den som blir utsatt for overgrep skyldfølelse.

Tenk litt over det; forsøk å finne årsakene til at du sitter med skyldfølelse/skamfølelse over det som ble gjort mot deg mot din vilje.

Når du vet hvorfor du føler som du gjør, kan du starte å bearbeide disse faktorene, og gjennom den prosessen begynne å få kontroll over den selvdestruktivitet du skildrer.

Om du ønsker å ha en dialog her - så skal jeg følge med på denne tråden.

Vennlig hilsen

hei sann... sorry sent svar. Takk for at du ga meg din personlige e-mail adr., men tror ikke jeg vil ta å begnytte den ennå... vil bli litt bedre kjent med deg først.. f.eks hvor du kommer fra hva du liker å gjøre, hvor gammel du er og om noe lignene har skjedd med deg..

trenger ikke svare på alt dette her... kan velge helt selv...

hilsen

[Hawkwind]

hei sann... sorry sent svar. Takk for at du ga meg din personlige e-mail adr., men tror ikke jeg vil ta å begnytte den ennå... vil bli litt bedre kjent med deg først.. f.eks hvor du kommer fra hva du liker å gjøre, hvor gammel du er og om noe lignene har skjedd med deg..

trenger ikke svare på alt dette her... kan velge helt selv...

hilsen

Hmmm...hvem jeg er...?

Denne linken vil vel gi deg noen svar antar jeg...

http://www.doktoronline.no/homepage/hawkwind/

Ellers er jeg samboende med en person som har skrevet en del innlegg på dette forumet - og vi har et felles barn.