I kontakt med meg selv...

[Mimmy]

Jeg har nå blitt ferdig med andre bok i Donna Williams trilogi. Helt på slutten av andre bok, blir hun sammen med en som heter Ian, og de diskuterer blant annet speilbilder, seksualitet, kroppsfølelser, kroppskontakt m.m. Jeg kjente meg igjen i Donnas sine følelser ved å befinne seg i et rom fylt av speil. Det ville nok jeg synes var ganske så himmelsk også. Jeg elsker å se på meg selv i speilet. Når jeg går på gaten, dersom jeg tror ingen ser meg, så ser jeg alltid inn i butikkvinduer for å finne speilbildet mitt. Av og til så gjør jeg også dette, selv om andre kanskje kan se meg, det er som om jeg ikke klarer å la være å finne speilbildet av meg selv. Det er nærmest hypnotiserende. En dag for ikke så lenge siden, da jeg hadde en samtale med noen jeg kjenner, som gjerne vil være en støtte for meg, har han sagt, så kom han over meg, da sto jeg utenfor der han holdt til, og tvinnet håret og så i speilet. Så kommenterte han det med at hvem var jeg. Og så snakket vi litt om det også, men jeg hadde allerede trukket meg vekk, så det kom ikke så mye konstruktivt ut av samtalen.

[Mimmy]

Det å se på eget speilbilde, det er både selvopptatthet og også beroligende og betryggende. Jeg føler meg rolig og trygg av å gjøre det, det er det jeg mener med hypnotiserende. Angående seksualitet, så kan jeg kjenne meg igjen i at jeg er litt barnslig, blant annet.