ny type hjerteventiler

[Gjest delta]

Hei, jeg har hørt fra enkelte hold at det etterhvert vil komme en ny type mitralventil med noe form for vev rundt slik at Marevan da kan unngåes. Hvor langt er forskningen kommet på dette området? Jeg står etter all sannsynlighet overfor implantering av ventil og ser frem til å få dette gjort uansett, da jeg har tro på forebyggende tiltak overfor et for stort venstre forkammer. Ligger dette langt frem i tid vil en mekanisk ventil også mottas med glede.

[Gjest delta]

Hei, jeg har hørt fra enkelte hold at det etterhvert vil komme en ny type mitralventil med noe form for vev rundt slik at Marevan da kan unngåes. Hvor langt er forskningen kommet på dette området? Jeg står etter all sannsynlighet overfor implantering av ventil og ser frem til å få dette gjort uansett, da jeg har tro på forebyggende tiltak overfor et for stort venstre forkammer. Ligger dette langt frem i tid vil en mekanisk ventil også mottas med glede.

[Gjest Einar Søyland, spesialist i hjertesykdom]

Svar til Delta.

Såkalte biologiske ventiler har vært i bruk i mange år (den såkalte Hancock-ventilen kom ca. 1972). De fleste av disse ventilene er laget på grunnlag av "skjelettet" av en dyreklaff, mest brukt er grise-klaffer. Disse blir "denaturert" ved bestemte teknikker, og deretter "kledd" i et kunststoff, slik at intet av det, for oss kroppsfremmede protein, kommer i kontakt med blodbanene.

Slike klaffer har den fordel at man ikke trenger vanlig blodfortynnende behandling (Marevan), idet vårt koagulasjonssystem ikke blir aktivert av disse klaffenes overflate.

Et drawback ved de klaffene som har vært i bruk til nå er at de har hat begrenset brukstid. De har hatt tendens til å degenerere etter 7-8 år, og har da medført en ny operasjon. I starten ble slike ventiler forbeholdt folk som ikke kunne/ville ta Marevan, hos unge (spes. kvinner, med henblikk på graviditet), og hos gamle pasienter.

Det drives stadig forsøk med nye metoder for å forfine slike klaffer samt å forlenge holdbarheten. Foreløpig er det ikke produsert klaffer som er bedre enn de vanlige, kunstige ventilene.

De siste årene har imidlertid mitralklaff-kirurgien forandret seg betydelig, og det er nå meget utbredt å gjøre en såkalt plastikk på mitral-seglene. Enkelte hjertekirurgi-sentre opererer med 70-80 % plastikk ved mitralkirurgi, og det er en fordel om du forhører deg om hvilken sjanse du har for å få gjort dette.Det avhenger av endel ting, bl.a. hvir forkalket din egen klaff er.

[Gjest Einar Søyland, spesialist i hjertesykdom]

Svar til Delta.

Såkalte biologiske ventiler har vært i bruk i mange år (den såkalte Hancock-ventilen kom ca. 1972). De fleste av disse ventilene er laget på grunnlag av "skjelettet" av en dyreklaff, mest brukt er grise-klaffer. Disse blir "denaturert" ved bestemte teknikker, og deretter "kledd" i et kunststoff, slik at intet av det, for oss kroppsfremmede protein, kommer i kontakt med blodbanene.

Slike klaffer har den fordel at man ikke trenger vanlig blodfortynnende behandling (Marevan), idet vårt koagulasjonssystem ikke blir aktivert av disse klaffenes overflate.

Et drawback ved de klaffene som har vært i bruk til nå er at de har hat begrenset brukstid. De har hatt tendens til å degenerere etter 7-8 år, og har da medført en ny operasjon. I starten ble slike ventiler forbeholdt folk som ikke kunne/ville ta Marevan, hos unge (spes. kvinner, med henblikk på graviditet), og hos gamle pasienter.

Det drives stadig forsøk med nye metoder for å forfine slike klaffer samt å forlenge holdbarheten. Foreløpig er det ikke produsert klaffer som er bedre enn de vanlige, kunstige ventilene.

De siste årene har imidlertid mitralklaff-kirurgien forandret seg betydelig, og det er nå meget utbredt å gjøre en såkalt plastikk på mitral-seglene. Enkelte hjertekirurgi-sentre opererer med 70-80 % plastikk ved mitralkirurgi, og det er en fordel om du forhører deg om hvilken sjanse du har for å få gjort dette.Det avhenger av endel ting, bl.a. hvir forkalket din egen klaff er.