Psykolog vs. Psykiater vs Fastlegen

[Gjest Feel]

Jeg har en del ting inne i meg som jeg tror må ut og oppløses viss dere skjønner hva jeg mener.

Det beste er nok å snakke ut om det med en profesjonell fordi da har jeg noe fast å forholde meg til, mens venner og kjæreste er litt mer ustabile lyttemessig visst dere skjønner hva jeg mener..

Problemene dreier seg om at alle slankeprosjekter alltid går i vaskern, hvor gjærne jeg vil bli tynnere, at jeg til tider tenker på selvmord og at jeg aldri nyter noe, bare planlegger neste ting som må gjøres, at jeg ikke kan skjønne at noen er glade i meg osv.

Hvilken fagperson vil dere anbefale meg å oppsøke?

Jeg vil helst ikke fortelle historien min til flest mulig, altså ikke bli sendt fra ene til den andre om dere forstår.

[Zelig]

Man henvender seg til fastlegen sin som kan gi deg en rekvisisjon videre til psykolog. Det er vanlig at man må fortelle historien sin mange ganger og til forskjellige personer -men alle disse har selvsagt taushetsplikt.

Lykke til!

[PieLill]

Man henvender seg til fastlegen sin som kan gi deg en rekvisisjon videre til psykolog. Det er vanlig at man må fortelle historien sin mange ganger og til forskjellige personer -men alle disse har selvsagt taushetsplikt.

Lykke til!

Fastlegen er som Zelig sier riktig sted å begynne. Det er nyttig om h*n får en grei oversikt over problemene. Slik får du best mulig henvisning til riktigst mulig behandler.

En god psykolog kan gi samtaleterapi, men ikke skrive ut medisiner. En psykiater kan i tillegg skrive ut medisiner. Fastlegen kan også skrive ut medisiner, men psykiateren sitter på den største kompetansen. Jeg TROR det er lettere å få time hos psykolog en psykiater.

Hva som blir riktigst for deg må du finne ut sammen med fastlegen. Blir det klaff med første behandler skulle det være fullstendig unødvendig å gå rundt å utlevere seg til mange forskjellige personer. Si til fastlegen at dette vil du unngå.

På en psykiatrisk poliklinikk har du lettere for å bli sendt fra person til person. En privatpraktiserende psykolog gir størst sannsynlighet for å få få forholde seg til.

Det kan være godt å ha litt mer enn én person inne i bildet. Det gir sikkerhetsventil og flere ben å stå på om noe skulle skjære seg. Men det brude være en selvfølge at antallet "aktører" begrenses mest mulig.

Hvis du har råd til det kan du ta direkte kontakt med privatpraktiserende psykolog uten avtale. Da trenger du ikke snakke med noen andre enn h*n.

Lykke til & god bedring!

mvh