Stop, det føles godt?

[lillemej]

Jeg har tidenes snilleste samboer. Merkelig hvordan det er , men han er nå hvertfall god rett igjennom. Det meste av det som skjer mellom oss er greit. Men når det kommer til det min kropp setter pris på, eller skal sette pris på, så reagerer hodet mitt motsatt. Alt er bra så lenge ikke kroppen min setter pris på det som skjer. Den følelsen som egentlig er god, og skal være det, minner meg om andre ting. Han vil jeg skal ha det godt, men jeg backer ut når det blir "for godt". For den gode følelsen gjør meg kvalm. Høres jo helt vilt ut, og jeg føler meg helt feil. Noen som forstår?? Trenger virkelig høre om det er noe alvorlig galt med meg.

[Gjest et tips bare...]

Det er ingenting galt med deg.

Men du trenger nok å jobbe med å kunne tillate deg selv noe positivt i den sammenhengen.

[fudge]

Hei lillemej!

Jeg har ikke så mange råd eller kloke ord å si, men jeg ville bare si at jeg kjenner meg kjempegodt igjen!! Jeg vet akkurat hva du mener.

Det er ikke noe galt med oss.. Egentlig så er det veldig logisk at det er sånn. Vi skal ikke nyte slikt, vi! Det er skam!! Det sier i alle fall hodet der og da...

Men jeg tror vi fortjener det vi også. Det er bare ufattelig vanskelig å tillate.

Du er ikke alene!

[huufsa]

Hei, lillemej...

Jeg slenger meg med på det fudge forteller deg her...

Det er ikke noe galt med deg!

Vi er så vant med å skamme oss for at kroppen syns det som skjer er deilig... - vi er så vant med at hjernen og tankene hater det som skjer... -og spesielt når det blir deilig...

Gi deg selv bare god tid... Håper du får hjelp...

Jeg har kommet over det værste, føler jeg.. jeg kan nå ønske å ha det godt...

Men jeg snur meg fortsatt automatisk bort 'i skam' når jeg har 'nådd målet'... Jeg klarer fortsatt ikke å møte øynene til partneren etterpå...

Håper du har en mulighet til å jobbe deg ut av det, lillemej.. Det virker som samboeren din er en fin mann...

Ønsker deg lykke til.

*go'klemmer fra meg*