NHD - seponering av efexor

[Gjest Trientali]

i forbindelse med seponering av efexor har det oppstått endel små problemer. For det første har matlysten steget _veldig_ og jeg kan hive i meg alt av mat jeg ser. Før og under bruk av efexor spiste jeg ingenting og hadde tegn til spisevegring. Det samme skjedde sist gang jeg gikk på efexor og så seponerte. Har jeg da en spiseforstyrrelse, eller er det kun efexoren som gjør dette? Gikk på efexor i over ett år, og lå under normalvekt (det gjorde jeg før bruk også). Sluttet, og gikk opp ca. 10 kg. Jeg begynte så igjen og gikk ned de kiloene, men nå ser det ut til at de kommer tilbake, og jeg er veldig misfornøyd med denne matlysten. Men etter jeg sluttet med efexoren igjen, så har jeg blitt mindre deprimert og fått mere positive tanker enn under bruk av efexor (sluttet fordi alt ble altfor flatt og følte ingenting). Slik ble det ikke sist gang jeg gikk på efexor, enda jeg nå gikk på halvparten av dosen. Hvorfor er det sånn? Har nesten lyst til å gå på efexor _kun_ fordi det tar vekk matlysten, som et slankemiddel....

(andre som har opplevd lignende?)

[Gjest ikke undertegnet]

For meg var Efexor helt nøytral når det gjaldt spisemønster. Verken opp eller ned. Hadde derimot gått opp mange kilotidlgiere på Cipramil.

Efexor hjalp veldig godt på mine problemer som var depresjon og etterhvert GAD. Ble ikke flat. Men du sa at du ble DET først andre gangen på Efexor? Jeg brukte Efexor i kanskje 4 år, kun med et lite opphold på et par måneder hvor jeg forsøkte å slutte - så det må vel regnes som EN periode sannsynligvis.

Jeg trappet meeeeeeeget langsomt ned for et års tid siden, og det ble et sant helvete med psykisk ubalanse etter seponering. Bedret seg måned for måned. Nå et år etter seponering, står jeg fortsatt igjen med endel ubalanseproblematikk som jeg ikke hadde før jeg begynte med pillene.

For alt jeg vet kan jo Cipramil'en ha forårsaket et eller annet av endringer i kroppen min også. Jeg hadde et opphold på et år mellom Cipramil og Efexor. Men siden det jeg leser på internet på utenlandske sider sier meg at det er mest sannsynlig at det er Efexor som har skapt ubalansen, så har jeg en tendens til å tro det. Det er ikke en naturlig forandring for å si det slik.

[Gjest tod]

For meg var Efexor helt nøytral når det gjaldt spisemønster. Verken opp eller ned. Hadde derimot gått opp mange kilotidlgiere på Cipramil.

Efexor hjalp veldig godt på mine problemer som var depresjon og etterhvert GAD. Ble ikke flat. Men du sa at du ble DET først andre gangen på Efexor? Jeg brukte Efexor i kanskje 4 år, kun med et lite opphold på et par måneder hvor jeg forsøkte å slutte - så det må vel regnes som EN periode sannsynligvis.

Jeg trappet meeeeeeeget langsomt ned for et års tid siden, og det ble et sant helvete med psykisk ubalanse etter seponering. Bedret seg måned for måned. Nå et år etter seponering, står jeg fortsatt igjen med endel ubalanseproblematikk som jeg ikke hadde før jeg begynte med pillene.

For alt jeg vet kan jo Cipramil'en ha forårsaket et eller annet av endringer i kroppen min også. Jeg hadde et opphold på et år mellom Cipramil og Efexor. Men siden det jeg leser på internet på utenlandske sider sier meg at det er mest sannsynlig at det er Efexor som har skapt ubalansen, så har jeg en tendens til å tro det. Det er ikke en naturlig forandring for å si det slik.

Med ubalanse, så mener du psykisk ubalanse ikke sant, ikke sivemmelhet e.l.?

Hva er holdningen din til AD nå? Ville du bruke det igjen?

Jeg spør fordi jeg tidligere var positiv til AD, men nå _mye_ mer skeptisk.

[Gjest ikke undertegnet]

Med ubalanse, så mener du psykisk ubalanse ikke sant, ikke sivemmelhet e.l.?

Hva er holdningen din til AD nå? Ville du bruke det igjen?

Jeg spør fordi jeg tidligere var positiv til AD, men nå _mye_ mer skeptisk.

Ja,jeg mente psykisk ubalanse. Kraftig indre uro, ulikt alt annet jeg har opplevd, aggressiv, var totalt ulikt meg selv slik jeg kjente meg fra før dette pillestyret. Det var liksom ikke normale psykiske problemer, det var helt unormalt.

Hadde ikke slikt før jeg begynte på pillene. Har som sagt bedret seg betraktelig iløpet av dette året etter seponering.

Jegt vil IKKE bruke SSRI/SNRI mer såsant ikke noen tvangsmedisinerer meg. Jeg mener allikevel at andre sikkert har nytte av det. Men det passet ikke meg. Jeg respekterer at andre bruker det, men er litt forbannet over at leger ikke godtar at JEG ikke ønsker å tilføre kroppen min disse stoffene. For meg ble ulempene helt klart mer fremtredende enn fordelene med medisinene. Det er et valg hver enkelt må ta. Det er veldig vanskelig, men en har jo bare ETT liv, og en må derfor velge utifra egen overbevisning.

Faktisk så er også familien min enig i at jeg ihvertfall ikke vør begynne på medisiner for deres skyld. Det gjorde jeg forrige gang. Jeg skulle liksom bli mere omgjengelig hjemme. Jomen sa jeg smør.

SKAL jeg prøve mer medisinering, blir det stemningsstabiliserende, kanskje en av disse epilepsimedisinene de bruker til formålet.

[Gjest tod]

Ja,jeg mente psykisk ubalanse. Kraftig indre uro, ulikt alt annet jeg har opplevd, aggressiv, var totalt ulikt meg selv slik jeg kjente meg fra før dette pillestyret. Det var liksom ikke normale psykiske problemer, det var helt unormalt.

Hadde ikke slikt før jeg begynte på pillene. Har som sagt bedret seg betraktelig iløpet av dette året etter seponering.

Jegt vil IKKE bruke SSRI/SNRI mer såsant ikke noen tvangsmedisinerer meg. Jeg mener allikevel at andre sikkert har nytte av det. Men det passet ikke meg. Jeg respekterer at andre bruker det, men er litt forbannet over at leger ikke godtar at JEG ikke ønsker å tilføre kroppen min disse stoffene. For meg ble ulempene helt klart mer fremtredende enn fordelene med medisinene. Det er et valg hver enkelt må ta. Det er veldig vanskelig, men en har jo bare ETT liv, og en må derfor velge utifra egen overbevisning.

Faktisk så er også familien min enig i at jeg ihvertfall ikke vør begynne på medisiner for deres skyld. Det gjorde jeg forrige gang. Jeg skulle liksom bli mere omgjengelig hjemme. Jomen sa jeg smør.

SKAL jeg prøve mer medisinering, blir det stemningsstabiliserende, kanskje en av disse epilepsimedisinene de bruker til formålet.

Jeg har kommet fram til det samme som deg. Jeg har ikke opplevd seponeringsproblemer i form av (ytterligere) psykisk ubalanse, men jeg følte at medisinene dempa meg. Dessuten sier jo kroppen tydelig i fra når man begynner å at pillene om at dette er gift, den er ikke happy!

Det er dessuten skremmende hvor lite forskerne faktisk veit om hvordan disse pillene virker, selv om mange av dem har vært på markedet i over ti år nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Stoffer som påvirker serotoninbalansen i hjernen _kan_ påvirke matlyst og dermed vekt. Det skjer tydeligvis hos deg.

Hvorvidt du har en spiseforstyrrelse eller ikke, må avgjøres ut fra andre kriterier enn om du påvirkes av Efexor eller ikke.

Det er fint at du føler deg i god psykisk form etter avsluttet behandling. Det er jo også meningen.

Hvorvidt du skal bruke Efexor for å få kontroll med matlysten, kan jeg ikke rådgi deg om. Kanksje det vil være nok med en svært liten dose (37,5 mg)?

[Gjest Trientali]

Stoffer som påvirker serotoninbalansen i hjernen _kan_ påvirke matlyst og dermed vekt. Det skjer tydeligvis hos deg.

Hvorvidt du har en spiseforstyrrelse eller ikke, må avgjøres ut fra andre kriterier enn om du påvirkes av Efexor eller ikke.

Det er fint at du føler deg i god psykisk form etter avsluttet behandling. Det er jo også meningen.

Hvorvidt du skal bruke Efexor for å få kontroll med matlysten, kan jeg ikke rådgi deg om. Kanksje det vil være nok med en svært liten dose (37,5 mg)?

Men før jeg begynte med efexor lå jeg under normalvekt, og det er kun etter avslutning av efexor at matlysten har blitt så veldig høy, og jeg har seponert efexor to ganger. Det samme skjedde sist etter seponering og da la jeg på meg ca. 10 kg. Noe som ble et stort problem for meg. Jeg taklet ikke å slutte, og måtte begynne på igjen.

Og jeg sluttet ikke nå fordi jeg følte meg i bedre psykisk form, men jeg sluttet fordi jeg ble så altfor flat i humøret, og følte ingenting til slutt.

Nå var dosen 150 mg. mens sist var den 300 mg. Sist gang følte jeg mye mer enn det jeg gjorde nå. Hvordan kan dette henge sammen? Seponeringen følte også at jeg føler meg dårligere nå etter ca. to uker og kiloene strømmer på.

Er redd for at efexoren har gjort noe "galt" med meg, og gir meg dårige ettervirkninger nå. Har også noen ekle "støminger" i hodet, og øresus.

Hva gjør jeg?

[Gjest ikke undertegnet]

Men før jeg begynte med efexor lå jeg under normalvekt, og det er kun etter avslutning av efexor at matlysten har blitt så veldig høy, og jeg har seponert efexor to ganger. Det samme skjedde sist etter seponering og da la jeg på meg ca. 10 kg. Noe som ble et stort problem for meg. Jeg taklet ikke å slutte, og måtte begynne på igjen.

Og jeg sluttet ikke nå fordi jeg følte meg i bedre psykisk form, men jeg sluttet fordi jeg ble så altfor flat i humøret, og følte ingenting til slutt.

Nå var dosen 150 mg. mens sist var den 300 mg. Sist gang følte jeg mye mer enn det jeg gjorde nå. Hvordan kan dette henge sammen? Seponeringen følte også at jeg føler meg dårligere nå etter ca. to uker og kiloene strømmer på.

Er redd for at efexoren har gjort noe "galt" med meg, og gir meg dårige ettervirkninger nå. Har også noen ekle "støminger" i hodet, og øresus.

Hva gjør jeg?

Holdt ut!!!

Gir du etter og begynner igjen, må du gjennom samme helvetet en gang til, senere. Og Efexor rekker å feste grepet på kroppen din enda bedre.

Selv så tålte jeg heller ikke Efexor. Kanskje får jeg aldri tilbake mitt normale jeg. Det gjenstår å se.

Det er skrevet mye om seponering av Efexor her, så ta et søk.

[Gjest Lykke Til!]

Men før jeg begynte med efexor lå jeg under normalvekt, og det er kun etter avslutning av efexor at matlysten har blitt så veldig høy, og jeg har seponert efexor to ganger. Det samme skjedde sist etter seponering og da la jeg på meg ca. 10 kg. Noe som ble et stort problem for meg. Jeg taklet ikke å slutte, og måtte begynne på igjen.

Og jeg sluttet ikke nå fordi jeg følte meg i bedre psykisk form, men jeg sluttet fordi jeg ble så altfor flat i humøret, og følte ingenting til slutt.

Nå var dosen 150 mg. mens sist var den 300 mg. Sist gang følte jeg mye mer enn det jeg gjorde nå. Hvordan kan dette henge sammen? Seponeringen følte også at jeg føler meg dårligere nå etter ca. to uker og kiloene strømmer på.

Er redd for at efexoren har gjort noe "galt" med meg, og gir meg dårige ettervirkninger nå. Har også noen ekle "støminger" i hodet, og øresus.

Hva gjør jeg?

Jeg fikk nærmest spisevegring av Efexor. Kjentes motbydelig å være mett. For meg var vekttapet bare hyggelig. Seponerte ganske raskt pga andre bivirkninger.

Gjorde det sakte ved å bruke kapsler, åpne dem og helle ut litt før jeg tok dem. Slik reduserte jeg dosen sakte, men ikke helt nøyaktig. Hadde likevel diverse ubehagelige ettervirkninger i et par mndr. etter siste dose. Brukte dem til sammen i kun 6 uker.

Men jeg fikk altså slanket meg litt.

Gjør det sakte er min anbefaling.

[Gjest appendix]

Jeg fikk nærmest spisevegring av Efexor. Kjentes motbydelig å være mett. For meg var vekttapet bare hyggelig. Seponerte ganske raskt pga andre bivirkninger.

Gjorde det sakte ved å bruke kapsler, åpne dem og helle ut litt før jeg tok dem. Slik reduserte jeg dosen sakte, men ikke helt nøyaktig. Hadde likevel diverse ubehagelige ettervirkninger i et par mndr. etter siste dose. Brukte dem til sammen i kun 6 uker.

Men jeg fikk altså slanket meg litt.

Gjør det sakte er min anbefaling.

Oppfattet jeg deg riktig? Du brukte Efexor i 6 UKER men hadde seponeringsproblemer i 2 måneder etterpå.

Det sier i såfall litt om 'kruttet' i disse pillene!

Ikke noe særlig å tenke på hva de 'ommøblerer' oppi hjernen. Jeg stoler IKKE på de som sier at de er helt ufarlige nei!

[Gjest Trientali]

Jeg fikk nærmest spisevegring av Efexor. Kjentes motbydelig å være mett. For meg var vekttapet bare hyggelig. Seponerte ganske raskt pga andre bivirkninger.

Gjorde det sakte ved å bruke kapsler, åpne dem og helle ut litt før jeg tok dem. Slik reduserte jeg dosen sakte, men ikke helt nøyaktig. Hadde likevel diverse ubehagelige ettervirkninger i et par mndr. etter siste dose. Brukte dem til sammen i kun 6 uker.

Men jeg fikk altså slanket meg litt.

Gjør det sakte er min anbefaling.

jeg greide heller ikke å spise mens jeg gikk på disse, og gikk som sagt ned ca. 10 kg. mens jeg gikk på disse i tre mnd...så du fikk spisevegring av disse? eller hadde du fra før? hvordan gikk det etterpå?

jeg har kuttet ut helt nå, men bivirkningene er ikke gode...

[Gjest Trientali]

Holdt ut!!!

Gir du etter og begynner igjen, må du gjennom samme helvetet en gang til, senere. Og Efexor rekker å feste grepet på kroppen din enda bedre.

Selv så tålte jeg heller ikke Efexor. Kanskje får jeg aldri tilbake mitt normale jeg. Det gjenstår å se.

Det er skrevet mye om seponering av Efexor her, så ta et søk.

hvorfor tålte du den ikke? hva skjedde? hvordan har virkningene vært i ettertid?

tror aldri jeg vil bruke det der igjen...har prøvd så mye forskjellig, og ingenting fungerer slik det skal....

[Gjest ikke undertegnet]

hvorfor tålte du den ikke? hva skjedde? hvordan har virkningene vært i ettertid?

tror aldri jeg vil bruke det der igjen...har prøvd så mye forskjellig, og ingenting fungerer slik det skal....

HVORFOR jeg ikke tålte den vet jeg jo ikke. Sannsynligvis fordi jeg reagerer sterkt på alle medisiner.

Oppstartsproblemer hadde jeg (panikkangst nattestid, strømilinger i hodet), men det var ikke så ille i forhold til det som kom etter at jeg slutta. Mens jeg gikk på det hadde jeg ikke store problemer. De dempet jo problemene, men jeg svettet som en gris da. Æsj! Det rant, og da mener jeg RANT. En rolig spasertur på femten minutter for å kjøpe VG etterlot meg dyvåt. Det var rett på badet, av med alle klærne, vaske av det verste og på med tørre klær. Hadde jeg vært i jobb, hadde jeg ikke kunnet holde på slik.

Hvis du tar et søk på 'seponering Efexor' får du opp to sider med innlegg om dette. Det er skrevet mye om det før. Tar du med 'bivirkninger' i søket får du sikkert enda mer. Husk å fjerne haken for 'bare innlegg med svar fra fagperson'. Står haken der får du naturlig nok opp færre innlegg!

Lykke til!

[Gjest Lykke Til!]

jeg greide heller ikke å spise mens jeg gikk på disse, og gikk som sagt ned ca. 10 kg. mens jeg gikk på disse i tre mnd...så du fikk spisevegring av disse? eller hadde du fra før? hvordan gikk det etterpå?

jeg har kuttet ut helt nå, men bivirkningene er ikke gode...

Om jeg hadde spiseforstyrrelser fra før, måtte det være at jeg var for glad i god mat. :-)

Den ekleste ettervirkningen når jeg kuttet var en slags hodepine som var som elektriske bølger (sjokk) som gikk gjennom hodet for hver bevegelse, spesielt når jeg gikk. Har ikke hatt noe sånt verken før eller siden. Avtok i løpet av 2 mndr. Fikk ikke spisekikk da jeg sluttet.

Det er kanskje unødvendig og si at jeg er skeptisk til å prøve noe slikt en annen gang... Men det betyr ikke at jeg vil fraråde andre å bruke AD. Det er alltid en kost/nytte-vurdering.

Lurer på om lærebøkene sier noe annet om bivirkninger, ettervirkninger og langtidseffekt om 10-15 år.

mvh

[Gjest uten nick nå]

Jeg har kommet fram til det samme som deg. Jeg har ikke opplevd seponeringsproblemer i form av (ytterligere) psykisk ubalanse, men jeg følte at medisinene dempa meg. Dessuten sier jo kroppen tydelig i fra når man begynner å at pillene om at dette er gift, den er ikke happy!

Det er dessuten skremmende hvor lite forskerne faktisk veit om hvordan disse pillene virker, selv om mange av dem har vært på markedet i over ti år nå.

Jeg har gått på 4 forskjellige slag med antidepressiva. Aldri mer. Man blir flat og tilslutt får man bare dypdene og ikke høydene.

Gikk bl.a på Surmontil i et par år og klarte ikke å regne sammen summen når vi spilte yarzi. Følte meg helt idiot. Trøtt av Tolvon og kvalm og uvel av Cipramil både når jeg startet og sluttet. Nei, jeg foretrekker å være deppa uten piller i steden, kan ikke huske at jeg følte meg så mye bedre men ble veldig likgyldig til alt og alle. Det var i hvert fall ikke riktig medisin for meg.

[Gjest ikke undertegnet]

Om jeg hadde spiseforstyrrelser fra før, måtte det være at jeg var for glad i god mat. :-)

Den ekleste ettervirkningen når jeg kuttet var en slags hodepine som var som elektriske bølger (sjokk) som gikk gjennom hodet for hver bevegelse, spesielt når jeg gikk. Har ikke hatt noe sånt verken før eller siden. Avtok i løpet av 2 mndr. Fikk ikke spisekikk da jeg sluttet.

Det er kanskje unødvendig og si at jeg er skeptisk til å prøve noe slikt en annen gang... Men det betyr ikke at jeg vil fraråde andre å bruke AD. Det er alltid en kost/nytte-vurdering.

Lurer på om lærebøkene sier noe annet om bivirkninger, ettervirkninger og langtidseffekt om 10-15 år.

mvh

Langtidseffekt 10-15-20 år vet vi jo veldig lite om enda. Det er DET som er problemet. Så hvordan enkelte leger kategorisk sier at det er ikke farlige virkninger langt frem i tid, skjønner ikke jeg. Det KAN de jo ikke vite!

Når jeg nevner for min lege at jeg er bekymret for hva pillene gjør med hjernen min som kanskje gir en eller annen uønsket virkning (demens, epilepsi, aggressivitet eller annet muffens) langt frem i tid, sier han ganske enkelt at det er TULL å tenke slik. Det er greit for han å si, det er ikke HANS kropp. Og jeg synes ikke det er dumt å tenke realistisk. Hadde ikke jeg lest at slike ting har skjedd før, så hadde jeg heller ikke tenkt det. Så HVEM er det som er dum her?

Det kommer stadig vekk nye medisiner også. Vi får vente og se. Og håpe et beste.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har gått på 4 forskjellige slag med antidepressiva. Aldri mer. Man blir flat og tilslutt får man bare dypdene og ikke høydene.

Gikk bl.a på Surmontil i et par år og klarte ikke å regne sammen summen når vi spilte yarzi. Følte meg helt idiot. Trøtt av Tolvon og kvalm og uvel av Cipramil både når jeg startet og sluttet. Nei, jeg foretrekker å være deppa uten piller i steden, kan ikke huske at jeg følte meg så mye bedre men ble veldig likgyldig til alt og alle. Det var i hvert fall ikke riktig medisin for meg.

Den fikk jeg også! Før var jeg en racer i hoderegning. Og superrask til å finne fram i telefonkatalogen.

Da jeg gikk på Efexor klarte jeg ikke regne sammen når vi spilte kortspill. Måtte overlate det til andre. Hjernen greide ikke rett og slett. Og jeg brukte så langt tid på å finne fram i telefonkatalogen at jeg overlot det til andre også.

I tillegg snakket jeg feil hele tiden. Trodde jeg sa en ting, mens folk påsto å ha hørt noe annet. Til slutt skjønte jeg at 'folk' hadde rett.

Før var jeg fjellstø på grammatikk og rettskriving. Plutselig skrev jeg som en dysletiker. Kommaregler husket jeg ikke noe av mer.

Merket mangelen på konsentrasjon ved bilkjøring også. Ble derfor sliten av å kjøre korte strekninger, mens jeg før elsket å kjøre time etter time, og storkoste meg bak rattet.

Nei, Efexor tok vekk min egenart. Har dessverre ikke fått intellektet mitt tilbake slik det var før pillebruken. Jeg er redusert. Faen, jeg blir sa sint når jeg tenker på det.

[Gjest uten nick nå]

Den fikk jeg også! Før var jeg en racer i hoderegning. Og superrask til å finne fram i telefonkatalogen.

Da jeg gikk på Efexor klarte jeg ikke regne sammen når vi spilte kortspill. Måtte overlate det til andre. Hjernen greide ikke rett og slett. Og jeg brukte så langt tid på å finne fram i telefonkatalogen at jeg overlot det til andre også.

I tillegg snakket jeg feil hele tiden. Trodde jeg sa en ting, mens folk påsto å ha hørt noe annet. Til slutt skjønte jeg at 'folk' hadde rett.

Før var jeg fjellstø på grammatikk og rettskriving. Plutselig skrev jeg som en dysletiker. Kommaregler husket jeg ikke noe av mer.

Merket mangelen på konsentrasjon ved bilkjøring også. Ble derfor sliten av å kjøre korte strekninger, mens jeg før elsket å kjøre time etter time, og storkoste meg bak rattet.

Nei, Efexor tok vekk min egenart. Har dessverre ikke fått intellektet mitt tilbake slik det var før pillebruken. Jeg er redusert. Faen, jeg blir sa sint når jeg tenker på det.

Jeg har heller ikke fått tilbake intellektet. Og jeg har ikke tenkt å ødelegge det mer. Men bedre har det blitt men om det kommer helt tilbake vet jeg ikke.

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har heller ikke fått tilbake intellektet. Og jeg har ikke tenkt å ødelegge det mer. Men bedre har det blitt men om det kommer helt tilbake vet jeg ikke.

Noe jeg glemte å nevne var hukommelse. Jeg har dårlig hukommelse for ting som nylig har hendt meg. Korttidsminnet er blitt merkbart dårligere etter SSRI-bruk. Skremmende.

Noen ganger har jeg lurt på om det er de som har høyeste skoleintelligens som merker mest til disse bivirkningene vi har snakket om nå. Jeg har bestandig var sterk intelligensmessig, kanskje derfor jeg så godt merker at det har endret seg?

Jo svakere intelligensmessige evner en har i utgangspunktet, jo mindre merker enn til slike endringer. Det sier seg jo selv egentlig.

Så at noen IKKE merker at konsentrasjonen og evnene blir noe særlig dårligere, KAN jo være at de ikke var på topp i utgangspunktet heller.

Bare litt filosofering.

Blir på samme måten som at en som sitter i rullestol får et vondt kne. Det vil ikke hemme han i livsutfoldelsen på samme måte som om det var en idrettsmann som fikk et vondt kne.

Vi har forskjellige forutsetninger i utgangspunktet, derfor virker pillene også forskjellig. At ikke legene kan godta det irriterer meg. De bare fnyser av alt jeg fremlegger som bivirkninger. 'Det er ikke min oppfatning' sier legefyren som ikke engang bruker pillene. Men vil han høre på min opplevelse av det. Neida, for det er tydeligvis bare 'tull'. Hrrrmf!!!

[Soria]

Noe jeg glemte å nevne var hukommelse. Jeg har dårlig hukommelse for ting som nylig har hendt meg. Korttidsminnet er blitt merkbart dårligere etter SSRI-bruk. Skremmende.

Noen ganger har jeg lurt på om det er de som har høyeste skoleintelligens som merker mest til disse bivirkningene vi har snakket om nå. Jeg har bestandig var sterk intelligensmessig, kanskje derfor jeg så godt merker at det har endret seg?

Jo svakere intelligensmessige evner en har i utgangspunktet, jo mindre merker enn til slike endringer. Det sier seg jo selv egentlig.

Så at noen IKKE merker at konsentrasjonen og evnene blir noe særlig dårligere, KAN jo være at de ikke var på topp i utgangspunktet heller.

Bare litt filosofering.

Blir på samme måten som at en som sitter i rullestol får et vondt kne. Det vil ikke hemme han i livsutfoldelsen på samme måte som om det var en idrettsmann som fikk et vondt kne.

Vi har forskjellige forutsetninger i utgangspunktet, derfor virker pillene også forskjellig. At ikke legene kan godta det irriterer meg. De bare fnyser av alt jeg fremlegger som bivirkninger. 'Det er ikke min oppfatning' sier legefyren som ikke engang bruker pillene. Men vil han høre på min opplevelse av det. Neida, for det er tydeligvis bare 'tull'. Hrrrmf!!!

Dette er tull! Jeg har alltid fått høre at jeg er intelligent, og scorer høyt på tester. Jeg har likevel ikke bivirkninger av efexor. Har heller ikke merket at jeg tenker noe dårligere. Jeg tenker tvert i mot mye bedre fordi medisinen virker.