Hvem har det verst?

[Mimmy]

Ja men, Mimmy, du GJØR deg jo ikke liten når du beskriver et problem du vitterlig HAR!

Du beskriver bare dIN virkelighet. Det er IKKE å gjøre seg liten.

Å gjøre seg liten ville være å gjøre seg dårligere enn en egentlig er for å oppnå noe.

Faktisk så er det en ganske vanlig oppfatning blant mange som har vært i kontakt med leger og trygdekontor at en ofte må nettopp DET. Gjøre seg verre enn en er altså. Jeg har blitt rådet til det når 'offentligheten' ikke har villet høre på meg. Men det greier ikke jeg. Det blir å juge i mine øyne.

Men å fortelle HVOR ille en har det, det er ikke å gjøre seg liten.

Tror du sliter med det samme som meg, at vi PYNTER på hvordan vi har det istedet. Gjør det bedre enn det er. Det er like ille som å gjøre det verre!!

Bare at når vi gjør det verre, er det andre det kan gå ut over, når vi gjørd et bedre enn det er går det bare ut over oss selv.

Jeg øver på å ALDRI bagatellisere noen av mine plger overfor folk som MÅ vite noe om det. Innenfor hjelpeapparatet. Og jeg begynner å bli flinkere.

Jeg sier ikke lenger 'Jeg kan jo prøve' når jeg mener 'Det klarer jeg ikke'.

Nei, du har vel kanskje rett i det du sier. Men resultatet blir det samme, når folk ikke ser de problemene jeg har. At jeg blir liten. Jeg er så flink til å skjule det, fordi det er en del av det hele, at jeg ikke klarer å vise mine ekte følelser så bra.

Det er jo derfor dette er en usynlig lidelse/handikapp. Hadde jeg sittet i rullestol, så hadde jo folk sett det. Men jeg er ikke interessert i å spille det spillet der. Du har helt rett, at det blir å lyve.

Og så kan jeg ikke forklare ting så godt, fordi jeg tenker at de ikke tror meg allikevel. De tror jeg fungerer så bra, når jeg i realiteten ikke gjør det, og det vet mannen min. Men jeg kan jo ikke forklare dette for dem, det blir altfor personlig.

Og det skulle ikke være nødvendig heller, fordi jeg har jo denne diagnosen, som er stilt av en nevropsykolog, og da skulle jeg ikke behøve å forklare meg.

En som er blind, behøver ikke å forklare hvorfor han/hun må ha blindestav og førerhund utover å vise til legeerklæringer. En som sitter i rullestol behøver ikke å forklare hvorfor han/hun må ha rullestol, utover å vise til legeerklæringer.

Så jeg skulle ikke behøve å bevise noe, men jeg føler at det er det jeg må gjøre allikevel. Og da gjør jeg meg liten, syns jeg, da skammer jeg meg fordi jeg har de problemene jeg har. Noe som jeg heller ikke skulle behøve, fordi det er ikke min skyld at jeg er født med en funksjonshemming.