Fæl psykologtime! (Ikke så veldig langt)

[nonamor]

Ja, muligens. Men du gjorde ikke det (vanskelig å si, iom at jeg ikke var fysisk til stede i timen). Men det høres ikke slik ut, fra det du forteller. Det er viktig å føle seg trygg i en slik time, at psykologen får deg til å føle deg trygg.

Det er et spørsmål om at kjemien fungerer mellom dere. Hvis den ikke gjør det, så er det anbefalt å bytte psykolog. Og det kan du forklare til legen din.

Det er psykolog og lege som skal utvise profesjonalitet. Ikke du. Hva så om du var litt "barnslig". Hvem har sagt at det skal være forbudt. Det er ikke ondskapsfullt,og du sårer ingen med det, og man har faktisk lov til det. Men det er ikke barnslig å gråte, det er det aldri. Ikke å vise andre følelser heller. Det er mere barnslig å undertrykke dem, synes jeg.

Du har helt rett!!

Pokker heller, detta var ikke min feil!

*retter seg opp i ryggen, og smiler forsiktig*

[Soria]

Takk for svar, Mimmy.

Er det normalt at en begynner å tenke på om en selv gjorde noe galt?

Det gjør ihvertfall jeg...

Kommer nok til å avbestille neste time....

Jeg har i hvert fall tenkt sånn, men i ditt tilfelle er det ingen grunn til det. Jeg ville ikke gått tilbake om jeg var deg. Jeg ville droppet denne psykologen og pratet med legen igjen og sagt at du måtte ha henvisning til en ny.

[pip]

Hei!

Jeg har opplevd noe av det samme -men mer skult og det tok lengre tid før det ble så ekstremt. Jeg har bare ett råd, kom deg vekk så fort som mulig!

Senere fikk jeg vite at den psykologen jeg gikk til var kjent for å være forferdelig, og antageligvis sykere selv enn de fleste av pasientene sine.

Men man er jo så vanvittig sårbar i en slik situasjon, føler seg dum, teit, tror det er en selv det er noe galt med osv osv.

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Jeg har opplevd noe av det samme -men mer skult og det tok lengre tid før det ble så ekstremt. Jeg har bare ett råd, kom deg vekk så fort som mulig!

Senere fikk jeg vite at den psykologen jeg gikk til var kjent for å være forferdelig, og antageligvis sykere selv enn de fleste av pasientene sine.

Men man er jo så vanvittig sårbar i en slik situasjon, føler seg dum, teit, tror det er en selv det er noe galt med osv osv.

Det forundrer meg at leger/psykologer kan fortsette i år ellet år og 'plage' nye pasienter når alle 'vet' at de er forferdelige.

Skulle være en eller annen rapporteringsordning som var litt mer lavterskel enn Fylkeslegen. Pasientombudet finnes jo, men de tar ikke spesialisthelsetjenesten.

[Gjest ikke undertegnet]

Takk for svar, Mimmy.

Er det normalt at en begynner å tenke på om en selv gjorde noe galt?

Det gjør ihvertfall jeg...

Kommer nok til å avbestille neste time....

Det er helt normalt!

Jeg tenker også at slikt kanskje er min skyld, selv om jeg egentlig VET at det ikke er min feil.

Ille at det finnes slike folk innen helsevesenet, og særlig innen psykiatrien.

[Gjest ikke undertegnet]

... i farten trodde jeg du hadde fått deg ny psykolog og ikke turde varsle fra til den gamle.

Men hvordan kan legen din nekte deg å bytte psykolog? Det er endel uspiselig faensmakt ute og går blant leger.

Personlig hadde jeg aldri i livet funnet meg i skit fra verken fastlege eller psykolog og definitivt skiftet hele sullamitten på timen.

Jeg også er en slik person som liker å si ifra når jeg føler meg dårlig behandlet.

Men problemet er, at dette har gitt meg den erfaring at det faktisk er helt sant som Favn beskriver, at det blir ansett at en 'rømmer fra' problemene.

Og det har også hent at jeg har blitt møtt med ,ja, vil du ikke ha hjelp så...'.

Så er det også slik at hvis en er avhengig av ytelser fra Trygdekontoret så MÅ en ofte ha et behandlingtibud for å få innvilget det, og på små steder hvor det er få tilbud, så må en ofte, av økonomiske grunner, som pasient bite i seg mye dritt.

Det er dessverre den grelle virkeligheten for mange.

Får håpe det ikke er slik for favn.

[Gjest ikke undertegnet]

Takk. Psykologen min har flere ganger under de to timene jeg har vært der, poengtert hvor lenge han har vært i jobben sin.

(Ca 35 år) Kan det være at han er dritt lei jobben sin??

Det du skal svare da er at det ikke bestandig er antall år en har vært i jobben som bestemmer hvor dyktig en er.

Ofte er de yngre bedre, for de er bedre oppdatert på samfunnet slik det er idag. Og har fått med seg nye tanker og erfarigner via utdannelsen.

Æsj, for en kvalm type!

[favn]

Jeg også er en slik person som liker å si ifra når jeg føler meg dårlig behandlet.

Men problemet er, at dette har gitt meg den erfaring at det faktisk er helt sant som Favn beskriver, at det blir ansett at en 'rømmer fra' problemene.

Og det har også hent at jeg har blitt møtt med ,ja, vil du ikke ha hjelp så...'.

Så er det også slik at hvis en er avhengig av ytelser fra Trygdekontoret så MÅ en ofte ha et behandlingtibud for å få innvilget det, og på små steder hvor det er få tilbud, så må en ofte, av økonomiske grunner, som pasient bite i seg mye dritt.

Det er dessverre den grelle virkeligheten for mange.

Får håpe det ikke er slik for favn.

Nå tror jeg du blander sammen her. Jeg har ikke sagt et ord om å 'rømme fra virkeligheten'.

Det jeg derimot sier med fynd og klem er at ingen skal behøve å føle seg tråkket på av leger eller annet helsepersonale. Disse praktiserer for din og min skyld, ikke omvendt.

[Gjest ikke undertegnet]

Nå tror jeg du blander sammen her. Jeg har ikke sagt et ord om å 'rømme fra virkeligheten'.

Det jeg derimot sier med fynd og klem er at ingen skal behøve å føle seg tråkket på av leger eller annet helsepersonale. Disse praktiserer for din og min skyld, ikke omvendt.

Nei, det jeg mente var at når en pasient ymter frampå om at en vil bytte behandler eller slutte, så hender det at behandleren (eller legensom Favn fortalte om) mistenker deg for å 'rømme' unna vanskelighetene, ved åp avslutte behandlingen fordi den er vanskelig.

[favn]

Nei, det jeg mente var at når en pasient ymter frampå om at en vil bytte behandler eller slutte, så hender det at behandleren (eller legensom Favn fortalte om) mistenker deg for å 'rømme' unna vanskelighetene, ved åp avslutte behandlingen fordi den er vanskelig.

Aha. Men denslags meldinger synes jeg uansett man skal heve seg over fra folk som vil tjene penger.

[Mimmy]

Du har helt rett!!

Pokker heller, detta var ikke min feil!

*retter seg opp i ryggen, og smiler forsiktig*

Og bli gjerne litt sint, også! Det er også lovlig....!

Klem fra

[nonamor]

Og bli gjerne litt sint, også! Det er også lovlig....!

Klem fra

hehe...Liker deg, Mimmy!

Klem fra

[Gjest Miss Saigon]

Du skal ikke spørre fastlegen din om å få henvisning til ny lege.

Det du skal gjøre er å få et bytte av fastlege skjema som du henter på legekontor eller trygdekontoret. Da vil du samtidig få en liste over de legene som har ledig plass på sin liste.

Så fyller du ut skjemaet og sender det til trygdekontoret. Alle har rett til å bytte fastlege.

[Gjest ikke undertegnet]

Du skal ikke spørre fastlegen din om å få henvisning til ny lege.

Det du skal gjøre er å få et bytte av fastlege skjema som du henter på legekontor eller trygdekontoret. Da vil du samtidig få en liste over de legene som har ledig plass på sin liste.

Så fyller du ut skjemaet og sender det til trygdekontoret. Alle har rett til å bytte fastlege.

En behøver ikke sende noe skjema engang!

Jeg fant fram til fastlegekontoret i fylket. Det er et gratis 800-nr. Jeg ringte dit, så hvem lege jeg hadde og spurte hvilke som var ledige i min by. Valgte en av dem, og VIPS etter få minutter hadde jeg ny fastlege. Med beskjed om at det gjaldt fra månedsskiftet, men hvis jeg trengte hjelp før, var det ikke noe i veien for at jeg kontaktet han før det.

Det er en av de få gangene ting har FUNGERT når jeg har kontaktet noen i helsevesenet. Overrasket meg stort at noe kunne være så enkelt!

[nonamor]

Du skal ikke spørre fastlegen din om å få henvisning til ny lege.

Det du skal gjøre er å få et bytte av fastlege skjema som du henter på legekontor eller trygdekontoret. Da vil du samtidig få en liste over de legene som har ledig plass på sin liste.

Så fyller du ut skjemaet og sender det til trygdekontoret. Alle har rett til å bytte fastlege.

Jeg vet det. Jeg skrev feil i et annet innlegg her. Jeg skulle be om henvisning til en annen psykolog, ikke lege.....

:-)

Men tusen takk for informasjonen allikevel.

Vennlig hilsen

[PieLill]

Da jeg hadde min første time hos psykolog ringte jeg min fastlege og sa at dette ville jeg ikke. Men legen anbefalte meg å prøve noen ganger til, samt å skrive brev til behandler om hva jeg reagerte på. (Det var INGEN ting i nærheten av det du forteller om Nonamor.)

Jeg fulgte rådet fra fastlegen og fant etter hvert ut at psykologen passet meg perfekt. ;-) Min reaksjon besto først og fremst i det uvante med opplegget. Jeg tror mange har det på samme måte som meg, og at fastlegene ofte erfarer at det bare er startvansker.

For ditt vedkommende, Nonamor, kan det knapt kalles startvansker. Fyren virker jo helt forskrudd.

Kanskje noe av utfordringen for deg i forhold til fastlegen blir å få h*n til å forstå at dette ikke er startvansker. Det er psykisk misshandling.

Skriver dette for kanskje å forklare noe av grunnen til at fastlegen ikke umiddelbart vil bytte behandler. Hvis du ellers har vært fornøyd med legen, kan det hende at det kunne vært greit å ta det opp med h*n igjen. Litt mer grundig evt. skriftlig.

Men om du må bytte fastlege for å få byttet psykolog, så for all del gjør det. Men det blir unektelig litt kronglete og mer tidkrevende. Det burde være unødvendig.

Håper du finner en god løsning snart!

---

En ting til:...

Det er normalt at du lurer på hva som er galt med deg i slike situasjoner. Det ville jeg også gjort. Men i denne situasjonen er det definitivt ikke du som er problemet.

Klem

[Mimmy]

For øvrig enig med Pielills siste svarinnlegg: "Om å bytte behandler etter få konsultasjoner"

Spesifikt det med å bytte lege. Ser ingen grunn (foreløpig) til at du skulle bytte lege av denne grunn. Så hvis du skulle bytte lege, så måtte det i tilfelle være hvis han/hun (etter at du har sagt hvorfor du vil bytte), fremdeles ikke ville la deg bytte psykolog.

Syns ikke du skal behøve å argumentere veldig mye overfor fastlegen din. Eventuelt kan du ta med det du har skrevet på denne tråden, hvis det føles vanskelig å skulle argumentere.

Du kan ta med samboer/venn/pårørende inn til legen, dersom det føles trygt for deg å ha en støtte. Det er ikke noe som legen hverken kan eller skal nekte deg.

Klem fra

[Gjest ikke undertegnet]

Da jeg hadde min første time hos psykolog ringte jeg min fastlege og sa at dette ville jeg ikke. Men legen anbefalte meg å prøve noen ganger til, samt å skrive brev til behandler om hva jeg reagerte på. (Det var INGEN ting i nærheten av det du forteller om Nonamor.)

Jeg fulgte rådet fra fastlegen og fant etter hvert ut at psykologen passet meg perfekt. ;-) Min reaksjon besto først og fremst i det uvante med opplegget. Jeg tror mange har det på samme måte som meg, og at fastlegene ofte erfarer at det bare er startvansker.

For ditt vedkommende, Nonamor, kan det knapt kalles startvansker. Fyren virker jo helt forskrudd.

Kanskje noe av utfordringen for deg i forhold til fastlegen blir å få h*n til å forstå at dette ikke er startvansker. Det er psykisk misshandling.

Skriver dette for kanskje å forklare noe av grunnen til at fastlegen ikke umiddelbart vil bytte behandler. Hvis du ellers har vært fornøyd med legen, kan det hende at det kunne vært greit å ta det opp med h*n igjen. Litt mer grundig evt. skriftlig.

Men om du må bytte fastlege for å få byttet psykolog, så for all del gjør det. Men det blir unektelig litt kronglete og mer tidkrevende. Det burde være unødvendig.

Håper du finner en god løsning snart!

---

En ting til:...

Det er normalt at du lurer på hva som er galt med deg i slike situasjoner. Det ville jeg også gjort. Men i denne situasjonen er det definitivt ikke du som er problemet.

Klem

Har du forklart legen din, akkurat som du forklarte for oss, hva som skjedde da?

Hvis ikke. hvis han innlegget ditt, så endrer han nok oppfatning!

[nonamor]

Da jeg hadde min første time hos psykolog ringte jeg min fastlege og sa at dette ville jeg ikke. Men legen anbefalte meg å prøve noen ganger til, samt å skrive brev til behandler om hva jeg reagerte på. (Det var INGEN ting i nærheten av det du forteller om Nonamor.)

Jeg fulgte rådet fra fastlegen og fant etter hvert ut at psykologen passet meg perfekt. ;-) Min reaksjon besto først og fremst i det uvante med opplegget. Jeg tror mange har det på samme måte som meg, og at fastlegene ofte erfarer at det bare er startvansker.

For ditt vedkommende, Nonamor, kan det knapt kalles startvansker. Fyren virker jo helt forskrudd.

Kanskje noe av utfordringen for deg i forhold til fastlegen blir å få h*n til å forstå at dette ikke er startvansker. Det er psykisk misshandling.

Skriver dette for kanskje å forklare noe av grunnen til at fastlegen ikke umiddelbart vil bytte behandler. Hvis du ellers har vært fornøyd med legen, kan det hende at det kunne vært greit å ta det opp med h*n igjen. Litt mer grundig evt. skriftlig.

Men om du må bytte fastlege for å få byttet psykolog, så for all del gjør det. Men det blir unektelig litt kronglete og mer tidkrevende. Det burde være unødvendig.

Håper du finner en god løsning snart!

---

En ting til:...

Det er normalt at du lurer på hva som er galt med deg i slike situasjoner. Det ville jeg også gjort. Men i denne situasjonen er det definitivt ikke du som er problemet.

Klem

Takk for gode råd!

Jeg har allerede avbestilt neste time. Skal kontakte legen på ny i morgen, for hjelp viljeg ha!!

[Mimmy]

Takk for gode råd!

Jeg har allerede avbestilt neste time. Skal kontakte legen på ny i morgen, for hjelp viljeg ha!!

Bra! Stå på, det nytter. Bare synd du skulle begynne terapien på denne måten, du hadde fortjent mye bedre, så TVI TVI!