...med det fjerde skal det skje (langt)

[innherred]

Juni 2000. Vi har møtt opp på kontoret til min gynekolog på RiT. For å diskutere assistert befruktning.

Det hele er absurd, vi forstår ikke helt hvorfor vi sitter der. Og vi aner ikke hva de neste to årene skal inneholde og hvilken galopperende galskap vi står på terskelen av.

I 1994 fikk jeg diagnosen endometriose etter akutt innleggelse. Smertene jeg fikk var noe ganske annet enn menstruasjonssmerter, og det ble bestemt operasjon umiddelbart.

Da jeg våknet etter narkosen, sto min mor der meget bekymret og fortalte de hadde fjernet en og en halv eggstokk. Sannsynligheten for å få barn på egen hånd var liten, svært liten.

6 år etter står vi i kø da for assistert befruktning. Enda er det noe vagt, - noe udefinerbart. Jeg vet ikke om jeg er enig med meg selv at vi skal gjennomføre dette, er det riktig? Vi leser det vi kommer over av informasjon, men det blir veldig teknisk. Icsi/ivf/assistert befruktning/synarela og puregon - det er bare vanskelige ord. Og vanskelig å snakke om. Men vi velger åpenhet. Reaksjonene fra venner og familie er støttende.

Høsten 2001: vi står i kø for å komme inn på Seksjon for Barnløshet på det som den gang het RiT. Så kommer Sjokket - man innfører FULL egenbetaling. Vårt engasjement øker - ikke minst vår frustrasjon. På DOL finner vi likesinnede, og Prinsen skriver brev til Helseministeren - uten at det kommer noe ut av det annet enn å få ut litt frustrasjon.

Nå skriver vi 2003 og vi har vært gjennom fire forsøk: ett ble avbrutt pga dårlig eggkvalitetet (manglende befruktning) og to forsøk som endte i kjemiske graviditeter. Med andre ord, det har vært mye tårer og sinne, og spørsmålet Hvorfor ikke - er stilt en rekke ganger.

Ettersom det første ble avbrutt får vi et siste forsøk. Det er vanskelig å tenke positivt denne gangen, vi prøver å unngå å tenke på det i hele tatt (men det er jo nesten umulig...). Denne gangen går jeg på pregnyl (som uansett gir positivt utslag på hjemmetestene), og tiden går uendelig langsomt før vi kan få endelig svar. På ultralyd i (eventuelt)uke 7 er nervene til å ta og føle på. Klamme hender hilser på legen. Så ser vi alle sammen: Et bittelite hjerte banker ivrig - og gir oss bekreftelse på at vi har fått en liten leieboer på plass i magen.

Nå i uke 9 er vi i ferd med å forstå at vi faktisk får oppleve dette, og at vår lille familie mot jul vil telle tre.

[godthåp]

Endelig ble det ders tur!

Masse lykke til i en spennende tid framover!!!

[tillajo]

Så fanastisk å høre historien deres ! Nå kan dere bare glede dere.

Lykke til videre i svangerskapet !

[sona]

Gratulerer så mye og lykke til videre!

Hilsen

[smia]

Jeg ble helt rørt når jeg leste innlegget ditt!!

Så hyggelig - veldig hyggelig.

Jeg kjente meg litt igjen i din situasjon.

Jeg og min mann gikk også til 4.forsøk med en blandet følelse. Vi trodde at sjansen for at det i det hele tatt skulle lykkes ikke var så god lengre. MEN......vi fikk også oppleve et lite hjerte som banket på UL i uke 7. Helt utrolig!!!

Vi tror vel nesten ikke enda at det er sant.

Jeg er nå i uke 15 og har så vidt begynt å få mage. Du kan glede deg. Det er helt ubeskrivelig. Det begynner så smått å gå opp for oss nå og vi er veldig glade og ydmyke.

Vi blir også tre til kommende jul, forhåpentligvis.

Lykke til med svangerskapet. Måtte det bli en frisk og fin unge.

Klem fra

[Nord-Trønder]

Måtte jo svare deg fordi om jeg har fulgt dine forsøk på "nært" hold og vi har snakket oss gjennom både opp- og nedturer - og her er det ikke få medisinske hypoteser som er blitt utviklet, ikke alle like gode kanskje.....

Det siste forsøket var virkelig en triller i og med at det gikk så lang tid før dere fikk et skikkelig svar på om dere hadde lyktes eller ikke. Ingen påskekrim kom i nærheten av det dramaet.

Er bare så uendelig glad for at dere har lyktes, og jeg lurer på om vi nå er så mange som lykkes på forsøk nummer fire at det er argument nok for å utvide antall offentlige forsøk fra tre til fire!

[_Raija_26]

Kor deilig det va å lese de siste setningene!!!

Gratulere så mye og kos dæ med følelsen!!!

Klæmma fra

[Adina1365380490]

Så fanastisk å høre historien deres ! Nå kan dere bare glede dere.

Lykke til videre i svangerskapet !

Så flott å høre en sånn solskinnshistorie. Gratulerer! Jeg er selv gravid i 10 uke, og som deg på 4. forsøk. Men har enda ikke vært på ultralyd, så jeg er kjempe nervøs. Skal på torsdag.

Mvh

[væren-74]

Ei rørende og koselig historie. Jeg elsker "happy endings".

Lykke til med graviditeten (c:

Klem fra

[flott]

Hei!

Gratulerer så mye og lykketil videre!!

Klem

[kreps71]

Heisann!

Så kjekt å lese slike solskinnshistorier - jeg blir helt rørt (snufs)...

GRATULERER så mye med graviditeten, nå må du bare nyte tida du har framfor deg!!

Og, så utrolig spennende å lese om alle dere som lykkes på 4. forsøk - siden jeg nå skal i gang med mitt 4. søskenforsøk....

Klem ifra

[bobla1365380358]

gratulerer!!

kjempehyggelig å høre at det går bra!!!!

klem fra

[adek]

Kjære deg!!

Gratulerer så mye! Godt lese historier som dine når man selv tenker at man aldri kommer til å oppleve den lykken. Her gjelder det å ikke gi opp!

Ønsker dere lykke til i svangerskapet.

klemmer