Har dere tenkt på om dere skal donere organer..

[Gjest lis@bet]

Kroppen min er ikke bare et skall som du skriver, kroppen min er noe som har tjent meg hele livet, og skal behandles med respekt også etter at jeg er død.Og for meg føles det viktig og naturlig at den da er like hel som da jeg ble skapt.Høres litt hellig ut det her, men jeg kan ikke tenke meg at noen skulle plukke "reservedeler" ut av meg/kroppen min, selv om delene ikke gjør nytte i min kropp lenger.Organene er like fullt en naturlig del av den døde kroppen.Delene tas også ut mens du fremdeles er levende.Nei takk!

Men donasjon kan jo også komme deg til gode. Ville du sagt nei til "reservedeler" fra andre om du lå dødssyk med organsvikt?

Hva med å donere et nyre mens du fremdeles lever? Det hadde jeg gladelig gjort om det var til et menneske jeg bryr meg om.

[favn]

Kroppen min er ikke bare et skall som du skriver, kroppen min er noe som har tjent meg hele livet, og skal behandles med respekt også etter at jeg er død.Og for meg føles det viktig og naturlig at den da er like hel som da jeg ble skapt.Høres litt hellig ut det her, men jeg kan ikke tenke meg at noen skulle plukke "reservedeler" ut av meg/kroppen min, selv om delene ikke gjør nytte i min kropp lenger.Organene er like fullt en naturlig del av den døde kroppen.Delene tas også ut mens du fremdeles er levende.Nei takk!

'Delene tas også ut mens du fremdeles er levende.'

Eh... jeg tror du må tenke litt på den formuleringen der 8-o

Tror nok at norsk helsevesen er såpass sivilisert at donorer erklæres døde (ingen hjerte- og hjerneaktivitet) før de blir skåret i.

[Gjest gggggo]

Jeg er legestudent, og vi fikk en litt info om dette da vi begynte med anatomien. Men 100% sikker jeg jeg dessverre ikke, jeg ville sendt en mail til foreningen som lager donorkortene og spurt.

Samme hvilke regler som finnes, så tror jeg ikke de reglene følges slavisk, det er mye slurv osv.Jeg har lest en bok om dette med patologi en gang, og der var det mye svikt i rutinene.Og det finnes ikke ord for hvor respektløst mange av patologene behandler de døde kroppene.Døde spedbarn ble bl.a. slengt rundt etter bena for moro skyld og dæljet på av patologer som skulle "tøffe seg".Jeg må si jeg ble kvalm av den boka...

[favn]

Skjønte du det ikke?!?!?

Nei. Mener du at de rett og slett tar livet av døende mennesker for å grabbe til seg en bit?

[carma]

Tenkt på det mange ganger.

Men nå har jeg blitt litt opplyst i forhold til donering. Det er nemlig slik at de færreste donorer blir brukt til det vi tror, nemlig som givere av enkeltorganer til mennesker i nød.

De aller fleste donorlik anvendes av og studenter og sikkert annet helsepersonell som skal lære (mer) om anatomi.

I den forbindelse er det visstnok slik at norske lik sendes utenlands - i bytte med lik fra andre land. Det er for at medisinstudentene skal slippe å skjære i familie, venner og kjente.

Lik som sendes utenlands kommer tilbake til Norge etter to år, kremert går jeg ut fra.

I mellomtiden har ikke de etterlatte noen levninger å gå til, kun et markeringssted eller hva jeg skal kalle det.

Hvis noen vil korrigere det jeg sier her, gjør absolutt det.

Det stemmer nok ikke det du har hørt der, favn.

Les mer om organdonasjon her: http://www.organdonasjon.no

)

[Gjest lis@bet]

Jeg tror du misforstår det jeg sier.

Hvis det tas et organ der får familien liket tilbake. Selvsagt.

Men i de aller fleste tilfeller der en donorgiver dør, er det simpelthen ikke bruk for organer til å redde akutt liv.

Da anvendes liket istedet til forskning og studenter. Men for at disse skal slippe å skjære i bestemora si, bytter sykehusene lik (over landegrenser ble jeg fortalt). Etter en viss tid kommer levningene tilbake til opprinnelsesstedet.

Nei, nå må du gi deg. Tenk deg for et oppstyr om din mor dør, hun har donorkort, men ingen organer er brukelige til donasjon. Mener du virkelig at legene da har rett til å ta hele kroppen hennes til forskning?

Familien er jo ikke umyndiggjort selv om avdøde har sagt ja til organdonasjon!

Jeg tror du skal sjekke dette skikkelig før du sprer det.

[fidelacastra]

Nei. Mener du at de rett og slett tar livet av døende mennesker for å grabbe til seg en bit?

Nei. Ikke akkurat i den ordlyden heller. Men selve scenen, der de raskt og brutalt snitter opp feks et barnebryst, som forsatt er varm etter at respiratoren ble slått av, for å berge ut hjertet mens det fortsatt er ferskt og kan dunke, er så heftig at denne legen mente det omtrent var som å se slakting av et menneske. Selv om det teoretisk ikke er det, når kroppen nettopp er erklært død...

[Gjest Nesten aldri donor]

Men donasjon kan jo også komme deg til gode. Ville du sagt nei til "reservedeler" fra andre om du lå dødssyk med organsvikt?

Hva med å donere et nyre mens du fremdeles lever? Det hadde jeg gladelig gjort om det var til et menneske jeg bryr meg om.

Enig med det siste lis@bet, jeg kunne godt donert en nyre til egen mann eller eget barn om de trengte det, mens jeg fremdeles var i livet, man gjør alt for og hjelpe sine egne.

Da kan du si at kroppen min heller ikke ville være hel lengre, og det er jo forsåvidt sant, men organet ble iallefall i slekta ;-)

Nei, men jeg tror altså ting hadde stillet seg annerledels om det var ens nærmeste som trengte organer, da er det så mye følelser inne i bildet.Og trengte jeg organer selv en dag, ville jeg sikkert tatt i mot.

Men selv ville jeg nok aldri donert egne organer til fremmede og folk utenfor familien, hverken død eller levende.

[Gjest lis@bet]

Samme hvilke regler som finnes, så tror jeg ikke de reglene følges slavisk, det er mye slurv osv.Jeg har lest en bok om dette med patologi en gang, og der var det mye svikt i rutinene.Og det finnes ikke ord for hvor respektløst mange av patologene behandler de døde kroppene.Døde spedbarn ble bl.a. slengt rundt etter bena for moro skyld og dæljet på av patologer som skulle "tøffe seg".Jeg må si jeg ble kvalm av den boka...

Jepp, patologer er et eget folkeslag, for å si det slik.

De utvikler en helt egen type (galgen)humor som er nødvendig for å kunne distansere seg til det de driver med.

Hvorvidt de kaster spedbarn rundt for moro skyld kan ikke jeg bekrefte eller avkrefte. Men jeg ser det ikke som usannsynlig. Man får faktisk et realistisk forhold til døden etterhvert, noe den jevne mann i gata ikke har på samme måte.

Jeg jobber selv med dyr, og døde dyr blir etterhvert bare døde dyr. (Nå kommer vel noen til å klikke på meg fordi jeg nevner _dyr_ i denne sammenhengen..)

[Gjest lis@bet]

Enig med det siste lis@bet, jeg kunne godt donert en nyre til egen mann eller eget barn om de trengte det, mens jeg fremdeles var i livet, man gjør alt for og hjelpe sine egne.

Da kan du si at kroppen min heller ikke ville være hel lengre, og det er jo forsåvidt sant, men organet ble iallefall i slekta ;-)

Nei, men jeg tror altså ting hadde stillet seg annerledels om det var ens nærmeste som trengte organer, da er det så mye følelser inne i bildet.Og trengte jeg organer selv en dag, ville jeg sikkert tatt i mot.

Men selv ville jeg nok aldri donert egne organer til fremmede og folk utenfor familien, hverken død eller levende.

Jepp, det er så mye følelser i bildet at man kan sikkert ikke vite 100% hvor man står før man er i situasjonen selv..

:-)

[favn]

Det stemmer nok ikke det du har hørt der, favn.

Les mer om organdonasjon her: http://www.organdonasjon.no

)

Nå har jeg rett og slett sendt mail til Stiftelsen Organdonasjon og spurt hvorvidt det er slik at et donorlik som det ikke er bruk for til direkte livredding istedet anvendes til forskning og i medisinsk opplæring.

Spente dolere vil bli oppdatert

[Gjest Istoppe]

Ha! Vi skal alle dø og råtne opp - skjønner ikke hva dere bråker om? Om det går til medisinsk opplæring, forskning eller andre mennsker med behov for organer - who cares?

Forøvrig er det blitt meg fortalt av en lege at denne organdoneringen er en rimelig heftig sak, og ligner litt vel på slakting akkurat når organene skal reddes ut fra en døende kropp. Denne legen fortalte meg deretter at han aldri ville tillate organdonasjon fra noen av sine kjære nettopp pga denne følelsen av å foregripe døden på denne brutale måten...

DET er en annen side - å ha respekt for et menneske som fortsatt lever... Hm. Denne opplysningen har gjort MEG betenkt, ikke hvorvidt organene brukes til det ene eller det andre.

Takk for opplysningen fidelacastra!Dette ga iallefall meg avsmaken på donering.Aldri om jeg skal henge meg på donorbølgen,nope!

[carma]

Nå har jeg rett og slett sendt mail til Stiftelsen Organdonasjon og spurt hvorvidt det er slik at et donorlik som det ikke er bruk for til direkte livredding istedet anvendes til forskning og i medisinsk opplæring.

Spente dolere vil bli oppdatert

Jeg blir overrasket om det er slik. Uansett så er regelen at det er de pårørende som har siste ord i saken når det kommer til donering. De skal bli informert om hva som skjer med den avdøde.

Det er jo ikke sånn at de reiser avgårde med kroppen og plutselig sitter de pårørende igjen uten noen å begrave.

[favn]

Nei, nå må du gi deg. Tenk deg for et oppstyr om din mor dør, hun har donorkort, men ingen organer er brukelige til donasjon. Mener du virkelig at legene da har rett til å ta hele kroppen hennes til forskning?

Familien er jo ikke umyndiggjort selv om avdøde har sagt ja til organdonasjon!

Jeg tror du skal sjekke dette skikkelig før du sprer det.

Jeg påstår ikke at legene 'har rett til' å bruke liket til forskning og i undervisning.

Jeg sier at det er sånn det foregår - med henvisning til voksne mennesker jeg kjenner som har undersøkt dette.

For øvrig sier Stiftelsen Organdonasjon at etterlatte uansett blir spurt om donering (donasjon?) er greit. Og da er det jo bare å si nei.

Har sendt mail til Stiftelsen Organdonasjon og lurer på hva de har å si...

Men hvis jeg tar feil, hvilke lik er det som blir brukt i forskning og undervisning da?

[favn]

Nei. Ikke akkurat i den ordlyden heller. Men selve scenen, der de raskt og brutalt snitter opp feks et barnebryst, som forsatt er varm etter at respiratoren ble slått av, for å berge ut hjertet mens det fortsatt er ferskt og kan dunke, er så heftig at denne legen mente det omtrent var som å se slakting av et menneske. Selv om det teoretisk ikke er det, når kroppen nettopp er erklært død...

Ja, nå har jeg virkelig fått blod på tann og vil donere både mine barns innvoller og mine egne så det suser her. Not.

[fidelacastra]

Takk for opplysningen fidelacastra!Dette ga iallefall meg avsmaken på donering.Aldri om jeg skal henge meg på donorbølgen,nope!

Nåja, takke og takke, fru blom.. Jeg synes det er forferdelig at det oppleves slik også for en lege - jeg har egentlig stor tro på donering, og vil selv komme til å donere ganske enkelt fordi jeg selv ikke har behov for denne kroppen og selv har nære venner som har fått en ny fantastisk sjanse i livet gjennom donering.

Men, vil nok ikke greie å bruke mine egne barn...

[Gjest Marihann]

Jepp, patologer er et eget folkeslag, for å si det slik.

De utvikler en helt egen type (galgen)humor som er nødvendig for å kunne distansere seg til det de driver med.

Hvorvidt de kaster spedbarn rundt for moro skyld kan ikke jeg bekrefte eller avkrefte. Men jeg ser det ikke som usannsynlig. Man får faktisk et realistisk forhold til døden etterhvert, noe den jevne mann i gata ikke har på samme måte.

Jeg jobber selv med dyr, og døde dyr blir etterhvert bare døde dyr. (Nå kommer vel noen til å klikke på meg fordi jeg nevner _dyr_ i denne sammenhengen..)

Galgenhumor eller ei, jeg mener alle døde kropper skal behandles med respekt.Det bør tenkes på at dette var en person som betydde alt for noen,og for de etterlattes skyld bør de behandle kroppen respektfullt.

[Gjest HarDu]

Nå har jeg rett og slett sendt mail til Stiftelsen Organdonasjon og spurt hvorvidt det er slik at et donorlik som det ikke er bruk for til direkte livredding istedet anvendes til forskning og i medisinsk opplæring.

Spente dolere vil bli oppdatert

De vil nok aldri innrømme det alikevel om det er ulovlige ting som skjer :ox

[Gjest lis@bet]

Jeg påstår ikke at legene 'har rett til' å bruke liket til forskning og i undervisning.

Jeg sier at det er sånn det foregår - med henvisning til voksne mennesker jeg kjenner som har undersøkt dette.

For øvrig sier Stiftelsen Organdonasjon at etterlatte uansett blir spurt om donering (donasjon?) er greit. Og da er det jo bare å si nei.

Har sendt mail til Stiftelsen Organdonasjon og lurer på hva de har å si...

Men hvis jeg tar feil, hvilke lik er det som blir brukt i forskning og undervisning da?

Ettersom jeg har forstått er det kun mennesker som spesifikt har donert kroppen sin til legevitenskapen og forskning som blir brukt til dette.

Hvordan man henvender seg for å donere kroppen til forskning vet jeg ikke, men donorkortet har ikke noe med dette å gjøre. Håper du får et oppklarende svar på mailen :-)

[Gjest moralsiten]

Tenkt på det mange ganger.

Men nå har jeg blitt litt opplyst i forhold til donering. Det er nemlig slik at de færreste donorer blir brukt til det vi tror, nemlig som givere av enkeltorganer til mennesker i nød.

De aller fleste donorlik anvendes av og studenter og sikkert annet helsepersonell som skal lære (mer) om anatomi.

I den forbindelse er det visstnok slik at norske lik sendes utenlands - i bytte med lik fra andre land. Det er for at medisinstudentene skal slippe å skjære i familie, venner og kjente.

Lik som sendes utenlands kommer tilbake til Norge etter to år, kremert går jeg ut fra.

I mellomtiden har ikke de etterlatte noen levninger å gå til, kun et markeringssted eller hva jeg skal kalle det.

Hvis noen vil korrigere det jeg sier her, gjør absolutt det.

Trodde du var smartere enn at du ville spre sånt, favn. Som mange her nevner: at du registrerer deg som donor betyr ikke at du automatisk BLIR donor, det er de pårørende som bestemmer uansett. Men et donorkort i lomma gjør det ubeskrivelig mye lettere for sykehuset å ta opp spørsmålet med de pårørende, i tillegg skal de jo informeres på forhånd av den som skaffer seg donorkort også.

Det en derimot KAN gjøre, er å donere seg selv til medisinsk forskning. Det kan ikke pårørende protestere på.

Jævlig provoserende at du slenger ut sånn svada.