Denne er heller sjelden..

[Gjest I nær slekt med en nazi.]

Jeg har et levende eksempel på en lys levende eksempel på en gammel-nazi i slekt med meg..

Han tror ikke på noen jødeutryddelse..

Han tror på verdien av frenologi som vitenskap..

Han tror som en selvfølge på den hvite rases overlegenhet..

Han har vært frontkjemper..

På den annen side:

Han er 88 år..

Han har mistet sin kone og all nær familie..

Han har kanskje ikke reell mulighet for angring (i og med alder og tidligere engasjement)

Bør jeg trøste eller hate denne gamle mannen jeg dog en gang er i familie med?

Dette trenger jeg helt seriøst oppklaring på..

P.S: Jeg har overhodet ikke "brune" meninger selv.. Selvfølgelig..

[flosshatt]

Overse meningene hans vel? Du er sikkert uenige med en del personer i politikk e.l som du enten diskuterer med, eller bare jatter med. Hvis han er 88 og står for meningene sine, skal han respekteres for det, selv om meningene ikke trenger å respekteres.

[SierDuDet]

Jeg hadde også en god, gammal nazist i slekta mi, men han døde for noen år siden.

Hørte aldri han tale politikk og de fleste diskuterte det heller ikke med han. Uten at de egentlig visste noe om hvorvidt han hadde lagt dette bak seg etter andre verdenskrig.

Alle visste at han var det under krigen, men få visste noe om hvorvidt han fortsatt var det når han døde. Det ble tiet i hjel.

Jeg husker han uansett som en kjernekar, dog kjente jeg han ikke under krigen. Han var på den tiden ikke en spesielt hyggelig fyr, noe han også ble dømt for.

Jeg husker for øvrig at dette var noe vi barna ble fortalt i veldig ung alder. Hva denne mannen hadde gjort under krigen. Detaljer om diverse tortur må jeg fått inn med morsmelka. Nesten forkastelig når jeg tenker på det nå.